NATUREN FÅR VÆRE NATUR Ivar Herfindal Forsker, Gjærevoll- senteret for framtids- analyser av naturmangfold. Leder prosjektet Bære- kraftig arealbruk, NTNU. 1: Det står godt til med norske øko- system. I alle naturtyper fra havbunn til høyfjell, er antallet utrydningstruede arter på rødlista langt lavere enn i 2024. Vi har friskmeldte villreinbestander, levedyktige fjellrevbestander, og en rik fuglefauna i fjellet. Storspove, vipe og gulspurv er igjen tallrike i kulturland- skapet. Den viktigste grunnen til alt dette er at naturen har fått nok plass til å være natur. Den er ikke lenger små fragmenter omsluttet av ikke-levelige, menneskeskapte arealtyper. Naturens tilbakekomst har gitt oss sterke og stabile økosystemer. Dette er kommet oss mennesker til gode også. Intakte økosystem binder og lagrer karbon, og har høy produksjon av fornybare naturressurser. 2: Naturavtalen ble lagt til grunn for all arealforvaltning. Vi gjorde vedtak om, og fulgte opp, en lovfestet null-visjon for tap av natur. Bit-for-bit-nedbygging ble stoppet. Alle avgjørelser om arealbruk ble lagt til et overordnet nasjonalt organ. Dette organet har kunnskap om hva slags natur som finnes, tilstanden den er i, og ikke minst: Det har beslutningsmyndighet over alle departement og direktorat. Hovedregelen for utbygging ble gjenbruk og flerbruk av areal. Ingen naturinngrep kunne lenger skje, uten å kompensere dobbelt så mye areal gjennom restaurering. Klimaendringene, som særlig truet økosystemene i fjellet og i Arktis, ble stanset. Det greide vi gjennom omstilling til et null-utslipp-samfunn: ved å stanse all utvinning av olje og gass, drastisk redusere forbruket, og ved å bevare og restaurere myr og skog. KI STYRKER FELLESSKAPET May Thorseth Professor, NTNU Institutt for filosofi og religions- vitenskap. Leder Program for anvendt etikk. 1: Folk flest har skjønt at livsnødvendige ressurser er globale fellesgoder. Det handler om verdier som må forvaltes i fellesskap. Vi har sluttet å tro at vi ikke har et valg og at fremtidig undergang ikke følger noen nødvendig naturlov. Vi har greid å stimulere fantasien hos folk flest om en verden som domineres av allmenninger framfor privateiendom med tanke på grunnleggende fellesressurser alle trenger: dyrkbar jord, ren luft og vann, mat. 2: Den viktigste koden vi knekte, var at vi fikk folk flest til å begynne å drømme igjen. Vi greide å bruke kunstig intelligens til å skape forestillinger om en troverdig framtid uten overforbruk. Ved fornuftig bruk av tilgjengelig teknologi lagde vi fremtidsbilder som gjorde det mulig å tro at vi fortsatt er på riktig vei. Vi styrket positive drømmer og brukte generativ kunstig intelligens i samhandling med befolkningen for å få fram beskrivelser av hva vi ønsket oss. Gjennom det fikk vi mange nok til å innse at allmenningens tragedie, altså det at vi belastet våre felles ressursområder for tungt, også rammet oss selv. Samtidig forstod vi at vi ikke trengte å bukke under for den. VILLAKS, SJØØRRET OG SJØRØYE I GODT HOLD Jan Grimsrud Davidsen Førsteamanuensis, ferskvannsøkolog, NTNU Institutt for naturhistorie. Leder forskningsgruppe ferskvannsøkologi. 1: I 2050 kan vi fiske etter sjøørret uten strenge begrensninger. Villaksen er for lengst ute av rødlista. Bestandene over hele landet har vokst seg sterke og bærekraftige. Også sjørøya lever i beste velgående. Det var modige og tøffe politikere som reddet den utryddingstruede fisken. De tok flere grep, og noen virket fort. En sjøørret har en generasjonstid på 5-6 år, så på 20 år har vi fått frem tre-fire generasjoner. Våtmarksområder og naturlige økosystemer langs vassdragene er blitt restaurert. Mange elveoser er tilbakeført og har fått igjen de økologiske funksjonene de hadde før vi begynte å bygge dem ned rundt år 1900. 2: Vi satte i verk nye, smarte måter å drive arealutvikling i kystsoner og elve- oser på. Vi sluttet å bygge ned, og begynte å gjenbruke allerede utbygde arealer. Vi tilbakeførte brukte områder til naturen, og bygde veier mer skånsomt. Politikerne ble hardere i klypa. De forbød fiskeoppdrett i åpne anlegg. De stilte krav til næringen og fulgte på med økonomiske gulrøtter. Vi innfridde forpliktelsene i FNs naturavtale og bevarte 30 prosent av naturen på land og til havs, innen år 2030. Det året klippet fiskeri- ministeren hull i den siste oppdrettsnoten, og markerte slutten på åpne anlegg. Vi fikk lovverk som ga arealforvaltere ryggdekning og myndighet til å gi pålegg til industri og utbyggere – som ble med på laget og samarbeidet. NYE SKATTER PÅ MAT OG FLYREISER Juudit Ottelin Førsteamanuensis, Institutt for energi og produksjonsteknikk. Forsker på bærekraftsanalyse av urbane systemer. 1: I byene har vi fått flere, godt synlige endringer. De viktigste er at vi fortsetter å elektrifisere lokal transport, og at vi har integrerte solcellepaneler både i bygninger og kjøretøy. Nye, biobaserte byggematerialer erstatter betong. Vi får stadig flere urbane grøntområder, og vi får stadig flere vegetariske restauranter og alternativer. Vi ser flere og bedre jernbaneforbindelser. Med mindre det er blitt funnet opp noe veldig radikalt og utslippsfritt i luftfartssektoren, så vil flyplassene ha krympet i omfang. 2: Vi viste handlekraft på de tre viktigste sektorene for forbruk og produksjon: Energi, transport og mat. Fossilt brensel ble faset ut der det fantes alternativer, som i kjøretøy og varmesystemer. Vi tok hensyn til både biologisk mangfold og sosiale konsekvenser når vi valgte produksjonssteder for vind-, solkraft og biodrivstoff. Flyreiser ble inkludert i kvotehandelssystemer eller ble beskattet separat for å dekke miljøkostnadene. Dyrere flyreiser fikk flere til å ta tog. Smarte og modige beslutnings- takere utformet et nytt skattesystem for NATURKRISEN gemini • 2024 54
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=