eg husker ikke. Det var vel i 2015 eller noe sånt, sier Harald Justnes, sjefforsker i SINTEF. – Det er mange historier rundt hvordan dette skjedde, at idéen til og med skal ha oppstått under en fest, men denne er den riktige. Justnes er i ferd med å snakke om eureka-øyeblikket sitt, da det sa pling i toppetasjen og verden, den som i det profesjonelle består av sement og betong, skulle endevende ikke bare hans forskerliv – men også oppfatningen av hva betong kan bestå av. En tror kanskje at flytrafikk er blant de store stygge ulvene når det kommer til å gjøre livet varmt og surt på kloden. Det er bare delvis sant. Mens flytrafikken står for to prosent av verdens klima- utslipp, står betong for mellom fem og åtte, mer enn den samlede biomassen på jorda. Det skyldes ikke minst at det er så mye av den. Betong finnes over alt, i alle fasonger. Se for deg en betong- blokk på en kvadratkilometer som strekker seg én mil opp. En mengde betong tilsvarende Mont Everest hvert eneste år, har gjort sementindustrien til den tredje verste miljøverstingen. Nå kan verden takke Justnes for at han gikk hjem fra jobb en sommerdag i 2015, og tenkte på ingenting før lyspæra slo seg på for fullt. ET DUMT SPØRSMÅL • For til sommeren 2015: Professoren ved NTNUs Institutt for materialteknologi og sjefforskeren ved SINTEF Byggforsk, den ene og samme Justnes, befinner seg på et møte på Gløshaugen om grafene, det tynneste og sterkeste materialet som er laget. Idet møtet er over og Justnes er på vei ut av døra, kommer han i prat med en kollega som jobber med aluminium. Det blir ikke sagt mye, bare at det kanskje kunne være en idé å bruke aluminium i stedet for stål i betong. Et enkelt og banalt forslag, egentlig. Men mest et dumt et. I alle fall for en kjemiker som Justnes. Han avfeide idéen om å bruke aluminium temmelig raskt, nærmest på automatikk. Det har sine opplagte grunner: Betong er basisk, med en pH på 12,5–13. Den høye pH- verdien beskytter armeringen, stålet, mot å ruste. I det minste i et visst antall år. Men før eller siden begynner armeringen å ruste. Betongkostruksjoner holder i femti, maks hundre år, før det er på’n igjen med å bygge nytt. – Stål er akilleshelen i betong. Det ruster, sier Justnes. Ta et garasjeanlegg, for eksempel. Bilene kjører inn, full av sørpe og vei- salt. Dette suges inn i betongen når sørpa smelter. – Da pumpes salt inn i betong med syklisk oppfukting og uttrørring mye raskere enn det en tror, sier han. Dette betyr ikke at konstruksjonen faller sammen, men før eller siden må det gjøres noe. Å gi den en katodisk beskyttelse, å sende strøm på armeringen, kan være en mulighet. – Men det er dyrt. Det beste og billigste er å bygge skikkelig fra grunnen av, sier Justnes. Hva så med aluminium? Ikke særlig oppløftende. Aluminiums verste fiende er nettopp en høy pH. Det er stabilt opp til pH ni, og så begynner det virkelig å røyne på for grunnstoffet. DET NORSKE ALTERNATIVET • Justnes slo derfor det hele fra seg, og begynte å traske hjemover i retning bydelen Persaunet, tre kilometer i nordøstlig retning. Mens hjernen var så godt som frakoblet, suste et nytt spørsmål forbi, som et godstog om natten. – Hvorfor ikke lage en betong med lavere pH? Spørsmålet jeg stilte meg selv ga meg nesten en religiøs opp- levelse. Resten av turen hjemover gikk på autopilot, forteller han. Jo mer forskeren gikk, jo mer tenkte han på leire. Å hive mer leire inn i den ligningen. Blåleire har sine klare fordeler: Den trenger kun å varmes opp til 800 grader. Sementklinker, som består av 80 prosent kalkstein, trenger 1450 grader. Når kalkstein spaltes, utgjør CO2 60 prosent av det totale utslippet. Resten stammer fra brennstoffet. I tillegg til et langt lavere energiforbruk, kommer blåleire med en annen velsignelse. Blåleire nekter seg selv å være med i hele CO2-ligningen av den enkle grunn at en kan bruke biobrennstoff, som gir fra seg netto null CO2, når det brennes. Men, det er alltid et men: Den norske blåleiren består av en blanding av mineralene kaolin, illitt og smektitt, pluss krystallisk kvarts. Blåleiras ømme punkt er helt klart illitt, et grått og sølvaktig mineral, også kjent som hydroglimmer. Både illitten og smektitten har rykte på seg for å være vanskelige å bruke i kjemiske prosesser. Likevel var det i det minste verdt et forsøk, mente Justnes der han gikk hjemover. Tanken om blåleire kom ikke ut av det blå. Kaolin, også kalt china clay, blir brukt for å lage porselen, men finnes omtrent ikke her på berget – Forresten; hvordan var været denne dagen? – Jeg husker ikke. Det kan ha snødd for min del, men i hodet skinte sola og fuglene kvitret, sier Justnes. BETONGENS MYSTERIER • Betong har en tung og lang historie, og vi bør vel ta med det helt enkle. Betong er ikke betong uten sement. Sementen er det som fungerer som limet, som holder stein, sand og grus sammen. Når sementen reagerer med vannet, vil massen stivne. J KLIMAVENNLIG BETONG – Foto: Tone Anita Østnor Sjefforsker Harald Justnes stilte seg et spørsmål som ga ham nesten en religiøs opplevelse. I dag har dette eureka-øyblikket hans endevendt oppfatningen av hvordan betong kan lages. gemini • 2024 48
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=