Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem. Av Idun Haugan og Christina Benjaminsen enicillin, for eksempel, har reddet millioner liv siden Alexander Fleming oppdaget at muggsoppen Penicillium hadde en bakteriedrepende virkning. Også mange andre viktige legemidler stammer fra oppdagelser gjennom grunnforskning. Det finnes mange eksempler ved NTNU og SINTEF på hvordan oppdagelser innen grunnforskning blir springbrett for nyskapning og nye anvendbare produkter: REPARERER CELLER • – Nesten all behandling innenfor medisin kan spores tilbake til grunnforskning, sier Magnar Bjørås. Han er professor i molekylærbiologi ved NTNU og har jobbet med grunnforskning i tre tiår. Bjørås’ hovedfagfelt er å undersøke og å forstå hva som foregår i cellene våre, spesielt i celler som er syke eller skadet. Når han og forskningsgruppen hans har kartlagt hva som skjer inne i de syke cellene, starter jobben med å finne ut hvordan cellene eventuelt kan repareres. Forskningsgruppen jobber blant annet med å forstå reparasjon av DNA-skader forårsaket av infeksjoner, hjertesvikt, kreft og sjeldne nevrodegenerative lidelser. Sistnevnte er sykdommer som rammer hjernen og nerveceller, for eks- empel demens, Parkinson og Alzheimer. Bjørås har fått midler fra Forskningsrådet for å bygge opp kompetanse innen molekylær medisin. De siste årene har han også innhentet midler fra private som støtter forskningen. STORT GJENNOMBRUDD • Hjernen er ekstremt kompleks, og for å finne behandlingsmuligheter for hjernesyk- dommer er det viktig å kartlegge og forstå kompleksiteten i hjernen. For nærmere 20 år siden skjedde det et stort gjennombrudd innen grunnforskning på stamceller. Dette åpnet opp for helt nye muligheter for å forstå hjernen og for å prøve ut behandling på hjernesykdommer. Japanske Shinya Yamanaka revolusjonerte stamcelle-forskningen da han lyktes med å reprogrammere en hudcelle til å bli en stamcelle. Nyvinningen ga Yamanaka nobelprisen i medisin. Noen år senere klarte forskere å dyrke fram de første mini-organene ut fra stamceller. Det er nettopp det forskningsgruppen til Magnar Bjørås jobber med. De dyrker fram mini-organer i laboratoriet: bittesmå hjerner, hjerter, lunger og øyne som er mindre enn riskorn. Mini-organene blir dyrket fram av hudceller fra pasienter som er bærere av sykdommer som forskerne leter etter terapier eller medisiner til. GENTERAPI • Mini-organene mates med oksygen, karbohydrater, fett, mineraler, aminosyrer – alt det som celler og mennesker trenger for å leve. Når mini-organene har utviklet seg nok, kan forskerne teste ut medisiner og nye terapier for å undersøke om dette kan behandle sykdommene som mini-organene er bærere av. Forskningen viser lovende resultater. Medisinene de tester ut kombineres på nye måter. Dette betegnes som kombinasjonsterapier. Mini-organene brukes også til utprøving av genterapi. I genterapi redigerer forskerne gener eller introduserer nye gener. – Vår viktigste oppgave er å kombinere grunnforskning med innovasjon. Det innebærer å gjøre banebrytende oppdagelser ved å forstå nye aspekter med sykdommer, og på basis av dette undersøke hvilke behandlingsterapier som er mulige, sier professor Magnar Bjørås. PRODUKTUTVIKLING • Han har nettopp startet selskapet Zenit Science sammen med forskere fra både NTNU, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Dette skjer i samarbeid med Marigold Innovation, et dansk innovasjonsselskap innen medisin og livsvitenskap. Målet er å utvikle nye verktøy og nye behandlinger for komplekse sykdommer. – Etableringen av Zenit Science er et utmerket eksempel på viktigheten av grunnforskning som en plattform for produktutvikling for et bedre fremtidig helsevesen, sier Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping og professor i medisinsk teknologi ved NTNU. P Grunnforskning utvikler de grunnleggende begrepene, den skiller ut det som regnes som sikker kunnskap og setter de metodiske standardene. Grunnforskning åpner for nye innsikter i mekanismer som kan videreutvikles og brukes i og av næringslivet. Anvendt forskning er rettet mot praktiske mål og anvendelser i industrien og næringslivet. I Norge har grunnforskningen vanskeligere kår enn i mange andre land, og nåløyet for å få finansiering blir stadig trangere. Både grunnforskning og anvendt forskning er viktige for samfunnet, og de henger tett sammen. GRUNNFORSKNING Professor Magnar Bjørås og forskningsgruppen hans leter etter nye behandlingsmetoder for blant annet hjernesykdommer. Mange av sykdommene som de forsker på, finnes det i dag ingen kur for. Idun Haugan/NTNU Foto: Geir Mogen 33 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=