ORGAN-ON-CHIP KAN GI OSS NYE MEDISINER RASKERE Også hos SINTEF gjøres det banebrytende forskning på miniorganer. Teknologien kan blant annet gi oss ny behandling av kvinnesykdommen endometriose. Sykdommen som gir store smerter, har tidligere vært neglisjert og lite forsket på. Utvikling av nye medisiner er en tidkrevende og dyr prosess. I snitt tar det mer enn ti år å lansere en ny medisin på markedet. Mye av årsaken er at medisiner testes på forsøksdyr og at overførbar- heten til mennesker ikke er god nok. Hva om det fantes en teknologi som kan gjøre medisinutvikling raskere? Dette jobber forskere over hele verden med i dag. Teknologien kalles organ-on-chip, og består av to teknologier i én: • Mini-organer: Etterlikner organene vi har inne i kroppen. • Mikrobrikker: Basert på samme teknologi som finnes i datamaskiner og mobiltelefoner. – Med denne teknologien kan vi studere og etterlikne fosterstadiet, etterlikne en menstruasjonssyklus eller studere hvordan kreft spres, for å nevne noe. Og ikke minst: Denne teknologien forventes å minimere andelen dyreforsøk, forteller forsker Frøydis Sved Skottvoll ved SINTEF Digital. KANALER SOM HÅRSTRÅ • Fagmiljøet som Skottvoll er en del av, jobber med å utvikle teknologien omkring mini- organene. Mini-organene plasseres i mikrobrikker, kalt organ-on-chip. Mikrobrikkene bygger en struktur rundt mini-organene som får næring via kanaler på størrelse med hårstrå som frakter væske inn i brikkene. – Dette gjør vi ved å bruke metoder fra databrikke-industrien. Vi utvikler skreddersydde mikrokanaler og sensorer som gjør det mulig å måle hvordan miniorganene har det inne i mikrosystemet, forklarer Skottvoll. – Sammen med UiO forsker vi på denne teknologien med mål om å skape lab-on-a-chip. Det kan gjøre testing av nye medisiner raskere og mer effektivt enn i dag. ENDOMETRIOSE • Ved universitetet KU Leuven i Belgia har forskere dyrket fram mini-organer som gjenskaper sykdommen endometriose. Disse kan nå brukes til å teste nye medisiner, og kan gi sikrere og raskere resultat enn testing på forsøksdyr, ettersom mini-organene stammer fra en kvinnekropp. Teknologien bidrar også til å kunne tilpasse behandling til hver enkelt pasient. – De har funnet at sykdommen endometriose utvikler seg ulikt hos ulike kvinner, noe som forteller oss at sykdommen ikke kan behandles som en «one size fits all», sier Skottvoll. BLOD-HJERNEBARRIEREN • Tekno- logien kan også brukes til å simulere det som kalles blod-hjernebarrieren. Dette er kroppens sikkerhetsmekanisme for å beskytte hjernen mot lekkasje fra stoffer i blodbanen. Det er i utgangs- punktet bra, men kan være en ulempe hvis vi vil inn i hjernen med for eksempel medisiner. Historisk sett har det vært veldig vanskelig å studere denne funksjonen i mennesker. Men med organ-on-a-chip har dette blitt mulig. FRA GRUNNFORSKNING TIL INNOVASJON Frøydis Sved Skottvoll i laben. Hun jobber med mikrosystemene som gjør det mulig å erstatte forsøksdyr. Foto: Yngve Vogt, UiO gemini • 2024 34
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=