forhandle om fred. Det er det største og vanskeligste steget å ta for partene, sier Dyrstad. Konfliktbildet plukkes så fra hverandre i mindre deler, og partene forhandler om én ting av gangen. – Man kan forhandle fram én delavtale som går på landrettigheter, en annen delavtale som går på hvordan man skal håndtere det rettslige oppgjøret av konflikten og så videre. Og når man har løst alle stridighetene, kan summen av delavtalene bli til en bindende, større fredsavtale, forklarer Dyrstad. Fredsavtalen som ble inngått i Colombia i 2016 er et eksempel på en slik avtale som blir inngått etter langvarige forhandlinger mellom regjering og opprørere, med flere ulike del-avtaler underveis. I perioden 1990 til 2023 ble det inn- gått 171 fredsavtaler i verden. Disse besto av hele 2055 delavtaler. Det viser data- materialet fra Peace And Transition Process Tracker som er utarbeidet av The University of Edinburgh. PRESS FRA OMVERDEN • Karin Dyrstad trekker fram tre forhold som er viktige for å få partene til forhandlingsbordet for å forhandle om fred. – Press fra det internasjonale samfunnet er effektivt. Det kan være fra internasjonale organisasjoner som FNs Sikkerhetsråd, EU og OSSE – Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa. Det kan også være press fra land som spiller en viktig rolle. For eksempel sitter USA med en viktig nøkkel angående innflytelse på Israel. EU var også viktig for å framforhandle avtalen i Nord-Irland, sier Dyrstad. For å få en fredsavtale til å vare, kan fredsbevarende styrker spille en viktig nøkkelrolle. MÅ FØLGE MED • Hvilke mekanismer og virkemidler er viktige for å sette i verk en fredsavtale? – Jeg tror at det handler mye om sivilsamfunnet, altså at sivilsamfunnet passer på og følger med. Det kan være viktig at interessegrupper presser på for politisk reform. For selv om de politiske lederne har undertegnet en avtale om politisk reform, er det ikke sikkert at de har veldig sterke insentiver selv til å innføre reformene. At ulike interessegrupper presser på nedenfra har vist seg å være viktig for implementering av fredsavtaler, sier Karin Dyrstad. Hun trekker fram at organisasjoner for ofre og etterlatte kan spille en rolle for å tvinge fram et rettsoppgjør. – At det internasjonale samfunnet presser på og ikke glemmer, er viktig, understreker Dyrstad. GULROT OG PISK • For å få en freds- avtale til å fungere og til å vare kan også bistand være viktig, for eksempel for å løfte en fattig befolkningsgruppe i land hvor sosial ulikhet og fattigdom er årsak til opprør. – Virkemidlene kan også være en kombinasjon av gulrot og pisk. Det kan være bistand som er gulroten, mens pisken kan være å holde igjen goder. Et eksempel: For landene fra det tidligere Jugoslavia ble muligheten for medlemskap i EU brukt i prosessen med å stabilisere situasjonen og holde på freden etter den blodige krigen som varte fra 1991 til 1999. Muligheten for innpass i EU pushet landene til å innføre demokratiske reformer og til å utlevere krigsforbrytere blant annet. FOLKELIG STØTTE • Fredsavtalen kan sees på som en form for styrings- dokument. – Den sier noe om hvordan sam- funnet skal se ut etter krigen. Og det er bra om dette styringsdokumentet oppleves som legitimt og har støtte i befolkningen, sier Dyrstad. Bred støtte i befolkningen har vært viktig for å få fredsavtaler til å vare i en del land. Både i Nord-Irland, Nepal og Guatemala hadde fredsavtalene sterk folkelig støtte. I Latin-Amerika har opprør og dannelsen av geriljagrupper ofte handlet om landreformer, fattigdom og sosial ulikhet. Hvis en fredsavtale innebærer bedring av folks levekår og rettigheter, dempes eller forsvinner den folkelige misnøyen og dermed også legitimeringsbasen for opprørsgruppene. – Hvis landreformspørsmålene er løst, kan ikke en opprørsgruppe lenger hevde at den skal være ridder av den gode sak landreform, for å si det litt enkelt. DEMOKRATI • – Hvis en fredsavtale oppleves legitim og har bred støtte, kan man si at det er en indirekte indikator på at opprørsgruppen ikke lenger har så mye støtte. Altså at noen av de problemene som var årsak til krigen, er løst gjennom fredsavtalen. Sånn sett kan man si at folkelige støtte til fredsavtalen er viktig for å unngå mer konflikt, sier Dyrstad. – Men enda viktigere er det at støtte i befolkningen gir legitimitet til de institusjonene som skal opprettes etter fredsavtalen. Og ikke minst i forhold til langsiktig utvikling og demokrati. FREDELIGERE TIDER • Utviklingen som pekte i riktig retning med ned- gang i antall kriger og konflikter, endret seg altså brått for noen år siden, med oppblussing av stor uro i Midøsten, borgerkrigen i Etiopia og med fullskala krig i Ukraina. – Men derfor må vi også huske på at situasjonen i verden kan snu igjen. Så selv om det er urolig i verden nå, kan det også snu igjen mot fredeligere tider, understreker professor Karin Dyrstad. ■ Kontaktinformasjon karin.dyrstad@ntnu.no | 73 41 32 78 I perioden 1990 til 2023 ble det inngått 171 fredsavtaler i verden. 45 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=