KORTNYTT Foto: Juliet Landrø/HydroCen Foto: Kathrine Nitter/SINTEF Foto: Jana Scheffold Foto: Solveig Uglem/SINTEF Ultralyd i vannkraft kan redde fisk Lydbølger som skytes gjennom vann kan fjerne oppløst gass som skader dyrelivet i elver med kraftproduksjon. Fenomenet gassovermetning oppstår når luft kommer inn i tunnelen til kraftverk og dermed utsettes for høyt trykk. Når vannet slippes ut i elva, er det nesten som å sprette en sjampanjekork slik at boblene skytes ut. Det blir så mye luft i vannet at fisk og andre arter kan bli skadet. Vannkraftlaboratoriet ved NTNU har testet en type høyttaler som lager ultralyd. Den skaper trykkbølger i vannet som gjør at oppløste gassmolekyler samler seg og danner bobler. Boblene stiger opp til overflaten, og gassmetningen reduseres umiddelbart. Samarbeid med kraftbransjen og biologer har vært viktig. Ny metode baner vei for ny antibiotika Ved NTNU har man nå en lovende kandidat for antibiotika mot resistente gule stafylokokker. Bak funnet ligger metodikk som kan bli viktig i kampen mot antibiotikaresistens. – Antibiotikaresistens er et stort problem, sier stipendiat Amanda Holstad Singleton. En ny studie viser hvordan to nye stoffer i kombinasjon effektivt dreper antibiotikaresistente gule stafylokokker (MRSA). Stoffene er utviklet på NTNU og kan bli et helt nytt antibiotikum, effektivt mot en bred gruppe bakterier. Forskerteamets nye metode analyserer hvordan bakteriens signalproteiner reagerer på behandlingen. Metoden gir forsk- erne et helt nytt verktøy i jakten på nye antibiotika-kandidater. Brosme kan bli ny matfisk i butikkhyllene Et prosjekt hos SINTEF viser at brosme har stort potensiale som middagsfisk på norske matbord. Kanskje har du opplevd å få brosme servert på restaurant? Men skal du kjøpe fisken selv, må du lete. Mesteparten av brosmen som blir fanget i dag blir nemlig brukt til å lage saltfisk, klippfisk og tørrfisk, for så å bli eksportert, hovedsakelig til Italia, Nigeria og Brasil. Forskerne ønsker nå å bidra til bedre utnyttelse av brosme og å gi den høyere verdi, blant annet gjennom å tilby fisken som filet til norske forbrukere. Det vil også kunne lette presset på konvensjonelle arter. Testet 1130 vinduer SINTEF-forskere har oppsummert erfaringene fra to tiår med testing av vinduer. Grunnlaget var 1130 forsøk med luftgjennomtrengelighet og regntetthet. Konklusjonen: Regn skaper de største problemene. Det er hjørnene på vinduene som er mest utsatt, og dermed den største utfordringen for produksjon av regntette vinduer. Defekter i skjøter på karmer og rammer er den vanligste lekkasjeveien, etterfulgt av vann som trenger inn mellom karm og ramme. Dreie-vippevinduer er best i klassen, mens topphengte vinduer er de dårligste. Større og sammensatte vindusfelt mislyktes oftere i regntestene til forskerne. Foto: Calanus AS Nytt og bedre fiskefôr Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Forskere tror at de samme artene kan danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett. En av artene som finnes i norsk økonomisk sone, er raudåte. Det lille krepsdyret er en viktig bestanddel i dietten til fiskestammer som torsk, sei og makrell. I dag høstes bare ti prosent av kvoten på raudåte. Skal vi høste mer, må vi vite hvor og når den dukker opp, og det avhenger blant annet av havstrømmer. Nå jobber SINTEF med å skaffe grunnlaget til en datamodell kan vise raudåtas fordeling, både i havareal og dybde. Rent konkret skjer dette gjennom håvtrekk på ulike dybder og lasermålinger fra skip. 67 gemini • 2024
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=