strøm, i tillegg til at ledningen kan brukes begge veier. At USB-C er standard, kan du altså takke EU for. På samme måte har store deler av verden fulgt etter EUs personvernforordning, den med det mystiske navnet GDPR, som altså skal gi deg større makt og rett til å kontrollere hva slags opplysninger selskaper kan samle inn om deg. Hun tror det kan gå den veien med regler for kunstig intelligens også. MASKINER SOM TENKER • At en ekspert på kunstig intelligens skulle bli en slags forskerkjendis, ville nok ikke selv den mest avanserte AI sett for seg for et par år siden. Det har ikke gitt henne primadonnanykker heller, og det er vel kanskje også noe av hemmeligheten. Inga Strümke snakker så tydelig at du nesten tror du skjønner det hun jobber med. Nå skal det ikke mer enn ett gløtt bort på pc-skjermen hennes før du forstår at hun ikke akkurat deler alt hun vet med oss. Den er full av programmeringsspråk. Egentlig er hun fysiker, med doktorgrad innenfor partikkelfysikk, men de siste årene har hun konsentrert seg om kunstig intelligens. Spesialiteten er maskinlæring, altså hvordan du trener opp den kunstige intelligensen, og forklarbar kunstig intelligens. Det siste området tar for seg hva den kunstige intelligensen egentlig har skjønt, og hvor denne kunnskapen kommer fra. Men det er altså ikke det hun er mest kjent for. I det siste skal du ha sovet tungt om du ikke har sett henne på tv eller i en eller annen avis. Hun har bestemt seg for å prioritere folkeopplysning tungt, samtidig som hun ennå bruker mye tid på forskningen. Allerede i vår passerte boka hennes, «Maskiner som tenker», ett år på Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Men å skrive den kom hun ikke på helt selv. Noen på Kagge Forlag var smarte nok til å spørre henne, og etter noen garantier om at dette ikke skulle være bortkastet tid, satte hun seg til. – Jeg så det som en mulighet for å få ordentlig oversikt over området kunstig intelligens, sier hun, men den ble mer enn en privat øvelse. Boka var ferdig etter seks måneders skriving og tre måneders forlagsmikkmakk. Gemini-redaksjonens eksemplar er 10. opplag. «Maskiner som tenker» er blitt en introduksjon til emnet for titusenvis av lesere, og Strümke har for lengst gitt opp å delta på alt som folk vil ha henne med på. INGEN TERMINATOR, MEN… • Inga Strümke er ikke bekymret for at draps- roboter med kunstig intelligens skal ta over verden med det aller første. Men de enorme, raske fremskrittene innen AI byr likevel på problemer. For hun er redd for at vi skal miste gnisten. – Tidligere kunne vi også dumpe ned foran tv-en og la oss underholde. Men det var ikke det samme som nå. Nå kan vi bli sittende hele dagen. For ulike underholdningstjenester og sosiale medier lærer ganske raskt hva vi liker, og fôrer oss med nettopp det. Plutselig har du sittet mye lenger med TikTok eller YouTube enn du hadde tenkt. – Dette er verre enn tvang. Disse tjenestene kommer med så gode anbefalinger, de kjenner deg så godt at du rett og slett ikke greier å stå imot, sier Strümke. Dette kan tjenestene gjøre fordi de samler inn opplysninger om deg. Nesten alle av oss har trykket på knappene som tillater dem å gjøre det også, og da blir det lovlig. Med de nye EU-reglene kan denne datainnsamlingen bli mer vrien, i hvert fall det å bruke opplysningene til å hekte Boka «Maskiner som tenker» ble en skikkelig bestselger. KUNSTIG INTELLIGENS | INGA STRÜMKE AI-loven deler AI-bruksområder i forskjellige risikokategorier: 1. Uakseptabel risiko: Denne bruken blir forbudt i EU. Dette inkluderer AI som manipulerer menneskelig atferd, biometrisk fjernidentifikasjon i sanntid, for eksempel ansiktsgjenkjenning i offentlige rom, eller bidrar til å gi folk en slags oppførselskarakter som kan gi dem fordeler eller ulemper i samfunnet. 2. Høyrisiko: Dette er AI-systemer som truer helse, sikkerhet eller grunnleggende rettigheter, for eksempel de som brukes innen helsevesenet, utdanning, rekruttering, styring av kritisk infrastruktur, håndhevelse av lover og regler eller rettsvesenet. Disse får svært strenge regler. 3. General-purpose AI (GPAI): Dette inkluderer programmer som Chat GPT. Disse må oppfylle visse krav til åpenhet. De må evalueres grundig. 4. Begrenset risiko: AI-systemer som er underlagt krav til åpenhet, inkludert de som frembringer eller manipulerer bilder, lyd eller videoer. Kildekode-modeller som er gratis og åpne, med offentlig tilgjengelige parametere, er generelt ikke regulert. 5. Minimal risiko: Inkluderer for eksempel stavekontroller og AI-systemer for videospill eller spamfiltre. Ikke regulert på EU-nivå. Informasjonen i denne faktaboksen er hentet fra engelsk Wikipedia. Deretter ble den forkortet av Chat GPT, før den ble oversatt av Google Translate. Til sist er den gjennomgått av mennesker. DETTE ER EUS AI ACT gemini • 2024 18
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=