trønderhovedstaden. – Det vi ser etter er kreativitet. Og så må man selvfølgelig ha et engasjement for jobben, sier Edvard. Før Zong kom til Trondheim, måtte rottene ligge under et mikroskop som var like stort som en MR-skanner. Du vet, en sånn som du må ligge inni hvis du skal undersøke et kne eller en hofte. Nå har rottene selve mikroskopet på hodet. Som et vindu for å se direkte inn i hjernen. Med de gamle teknologiene som ble brukt frem til for noen år siden, kunne man finne én celle om gangen. Det var som å plukke blomst etter blomst når man er ute på en blomstereng. Med de nye instrumentene musene har på hodet, filmes det direkte i hjernen, fra tusenvis av celler om gangen. Forskerne kan plukke inn hele blomsterenga på en eneste gang. BLIR ALZHEIMER-LØSNING • Det blir en gigantisk bukett å holde styr på. Det trengs rett og slett kunstig intelligens og kraftige datamaskiner som kan håndtere og tolke havet av data som plukkes inn. Det finnes ikke ennå. Noen må lage det. Sånn holder de på. Brøyter vei for vei. Brikke for brikke. Ingen vet når puslespillet er ferdig eller hva som kan skje da, men et eller annet sted på veien så kommer utfordringene med Alzheimer og en rekke andre hjernesykdommer til å løses. En eller annen gang i fremtiden så vil mennesker slippe å miste seg selv i demenståka. En gang for alle. Men håpet om en gang i fremtiden hjelper ikke fortvilte på- rørende nå. Moser og Moser får jevnlig håndskrevne brev med et rop om hjelp. May-Britt var nødt til å få hemmelig telefonnummer. ALZHEIMER – ET AV MÅLENE • – Vi må bare jobbe langsiktig. Belønningen for det vi jobber med kommer langt frem i tid. Vi er ikke leger, og har ikke så mange råd å gi akkurat nå, sier Edvard. – Heldigvis forstår folk at for å finne løsninger så må vi først forstå hvordan hjernen virker. Det blir litt det samme som en ødelagt vaskemaskin. For å klare å reparere den, må man først for- stå hvordan den fungerer. Folk er så vennlige. Når jeg er på butikken kommer det ofte folk bort, klapper meg på skulderen og er genuint opptatt av det vi jobber med, forteller May-Britt. Men på samme måte som nobelprisen ikke var målet, er heller ikke å løse Alzheimer selve målet. Det er mye større enn det. Det som May-Britt og Edvard prøver å finne ut av, er hvordan kommunikasjonen mellom nervecellene i hjernen gjør at vi for eksempel husker bursdagen til barndomsvennen vår. Eller hvorfor lukten av pepperkake får frem helt bestemte minner om jul. – Helt siden jeg har vært liten har jeg lurt på hvorfor dyr og mennesker gjør som de gjør. Vi ønsker å forstå dette gjennom å finne oppskriften for hvordan mange tusen hjerneceller virker sammen, sier May-Britt. – Det vi kaller tankevirksomhet, hukommelse, planlegging og beslutnings- taking er ganske avanserte funksjoner som vi av og til kaller intelligens. Vi vil finne ut hva hjernecellene gjør for å oppnå disse funksjonene. Den forskinga vil forklare oss hva som skjer i den normale hjernen, men også hva som skjer i den ikke så normale hjernen, sier Edvard. SKREDDERSYDDE VIRUS • I tillegg til de nye instrumentene, er virus med på laget i jakten på hvordan hjernecellene kommuniserer. Noen etasjer over kontorene finner vi Norges eneste virusfabrikk. Her lager hjerneforskerne rett og slett skreddersydde virus. De er små hjelpere i jakten på hvordan hjernecellene snakker sammen. Med pandemien friskt i minnet høres det nesten for vilt ut til å være sant, men før May-Britt og Edvard laget sin egen virusfabrikk, så ble virusene de benytter i sin forskning importert fra USA. Disse virusene kan ikke smitte eller formere seg. Det de gjør er å være små lastebiler som frakter med seg et gen inn til hjernecellene. Rabies for eksempel, er ekspert i å hoppe baklengs og motstrøms opp gjennom nervene, fra celle til celle, og inn i hjernen. Når viruset har fraktet genet inn i hjernecellene, tas genet opp der og begynner å gjøre jobben sin: å slå av og på gener. På den måten kan forskerne studere hvilke celler som gjør hva inne i hjernen gjennom mikroskopet. En annen måte å studere hvilke celler som gjør hva, går ut på at hjernecellene til rottene fylles med et protein som er HJERNEFORSKNING | TI ÅR SIDEN NOBELPRISEN – Funnet av stedsansen var et enormt paradigmeskifte, men vi kunne ikke hvile der, sier May-Britt Moser. Her sammen med Edvard Moser under utdelingen av nobelprisen i Stockholm. Foto: Henrik Montgomery / NTB gemini • 2024 14
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=