nautenes inneluft kommer slett ikke til å ta slutt i bane rundt jorden når Anita2 er slitt ut en gang etter 2030: – Vi i OHB og SINTEF er valgt ut til å lage et veldig lignende system til Gateway, forteller Atle Honne. Det skal bli menneskenes første romstasjon i bane rundt månen. – Gateway skal være mellomstasjon når menneskene skal ned på måneoverflaten. Så er månen tenkt som mellomstasjon til Mars. Tanken er å produsere oksygen og drivstoff på månen, forklarer han. På grunn av tyngdekraften krever det mye mindre energi – og dermed mange færre tonn med drivstoff som må være med på turen – å sende et bemannet romfartøy mot Mars fra månen enn det ville gjort å sende det fra jordoverflaten. SE TIL REGNBUEN • Men hva er det Atle Honne og kollegene hans har fått til som ingen andre klarer? Det handler om å analysere veldig kompliserte målinger fra et spektrometer. Et spektrometer deler opp lys eller annen stråling i et spektrum. Regnbuen er et eksempel på et slikt spektrum: Når solen skinner på regndråper, deles det synlige lyset opp i ulike farger. De ulike fargene har ulike bølgelengder. Stoffer som lyset treffer på veien, stopper – eller absorberer – enkelte av disse bølgelengdene. De lager én eller flere mørke streker i regnbuen. Hvor de mørke strekene dukker opp, er helt forskjellig fra stoff til stoff. Dermed går det an å se på regnbuen akkurat hvilke stoffer lyset har passert gjennom. VARMESTRÅLING • Anita2 finner og analyserer slike mørke streker, men ikke i det synlige lyset. – Det er et optisk spektrometer som måler hvordan gassene absorberes i infrarødt, det som populært kalles varmestråling, sier Honne. Han forklarer at det er nettopp der, i den strålingen som har litt lengre bølgelengde enn synlig lys, at gassene absorberer mest og dermed er enklest å finne. Hver enkelt gass gir helt unik informasjon. Den absorberer på en annen måte enn andre gasser. Problemet er at du alltid finner flere gasser samtidig, også i helt vanlig, ren luft. – Det er så mye informasjon oppå hverandre at det er nesten umulig å finne ut hva som er hva. Du skal kunne måle en gass som absorberer bitte lite grann oppå andre som absorberer veldig mye. I tillegg har du helt vanlig støy i målingene og spektre som går opp og ned helt naturlig, forklarer forskeren. HAR DET TRAVELT • Samtidig må det gå fort. Astronautene har ikke tid til å vente lenge på at du skal finne ut om luften de puster i, er i ferd med å bli farlig. – Vi har fått et system som måler gasser mye bedre enn alle andre kan gjøre på romstasjonen. Vi bruker et annet grunnleggende måleprinsipp enn de fleste andre. Med flere bestanddeler av det som vi pleier å kalle kunstig intelligens, har vi fått til en måte å kalibrere på som gjør at vi måler veldig mange forskjellige gasser oppå hverandre i blanding, sier han. Akkurat nå måler systemet 48 gasser, og det kan øke etter hvert som det blir behov for flere. Dessuten måler Anita2 veldig nøyaktig – Det gjør vi med en oppløsning på bare noen få minutter. Dermed kan vi tidfeste når en gass begynte å dukke opp, og vi kan se i detalj hvordan mengden varierer. Da kan vi finne tilbake til hva som var årsaken, og i tillegg kan vi se om rensesystemene og eventuelle spesifikke mottiltak virker som ønsket. Men har det vært farlig for mannskapene på romstasjonen på noe tidspunkt? Nei, ikke hittil, beroliger sensorforskeren: – I realiteten har det ikke det. Men de har vært nervøse flere ganger. Det var en lang periode hvor de var redde for én spesiell gass fordi det var et måle- system som ga indikasjoner på at den var der. Det greide de å finne ut at var et falskt signal. REISER IKKE SELV • Nå går løsningen hans i bane rundt jorden – i neste omgang skal den til månen og kanskje Mars. Drømmen måtte vel være å få bli med selv, å få se på Anita2 eller 3 ute i verdensrommet? Atle Honne skjønner at han ikke kommer til å oppleve akkurat det. – Jeg er 75 år allerede. Etter planen skal Anita3 opp til Gateway like etter at jeg fyller 80, sier han. Før den tid regner han med å pensjonere seg. Men han vet ikke om han klarer. Verdensrommet er så stort, og lommene med luft er så små og sårbare. n Kontaktinformasjon Atle.Honne@sintef.no | 930 59 286 ROMFORSKNING Atle Honne i SINTEF sørger for at astronautene kan puste lettet både ut og inn. Her er han på jobb hos NASA. Foto: NASA gemini • 2024 58
RkJQdWJsaXNoZXIy MjAzOTc=