Dramatiske samfunnsendringer i middelalderen gjenspeilet seg i kirkekunsten fra denne perioden. Fremstillingene av Kristus endret seg fra å være en kongelig skikkelse med krone av gull, til en lidende Kristus med tornekrone.
I middelalderen var de norske kirkene dekorert med tepper som fortalte bibelhistorien omtrent som en tegneserie. Høylandsteppet er det eneste i sitt slag som har overlevd tidens tann.
En madonnafigur fra Grong er en av de best bevarte og spesielle kirkeskulpturene fra middelalderen i Norge. Det ser ut som ei trivelig, blidspent trønderjente har stått modell.
Tenåringsjenter i en småpikeaktig pastellverden og barn og voksne som elsker Hello Kitty-produkter, er en del av det japanske kawaii-fenomenet. Det hele startet for mange hundre år siden.
En av Skandinavias fineste samlinger av kirkekunst fra middelalderen, lå i århundrer bortgjemt og glemt i kirker i bygde-Norge. Dermed bevarte århundrenes glemsel unik kirkekunst.
For mange blir det ikke jul uten «Tre nøtter til Askepott». Hvorfor er det sånn?
Den har allerede vakt internasjonal oppsikt med sin sterke historie. Filmen Sameblod har norgespremiere på Kosmorama i Trondheim denne uken. Den vil bli like viktig for samisk film og identitet som Veiviseren ble, spår filmforsker.
Etter reformasjonen skulle ikke Olav Haraldsson lenger dyrkes som en helgen. Islandske drikkehorn kan gi svaret på hvilken ny status helgenkongen fikk.
Nordmenns forhold til norsk natur er gjennomgående positivt. Men har du sett norske skrekkfilmer, har du kanskje en annen oppfatning. Et særpreg i disse skrekkfilmene er nemlig at norsk natur brukes som et realt grøsserelement.
En dedikert og kreativ fan-skare har bygd opp et multimedialt univers omkring TV-serien «Game of Thrones» og bøkene bak serien. I sesong seks har fansen også trolig bidratt til å tone ned innslagene av sexualisert vold.
Lide skal du, og dø! Det vises ingen nåde i vikingfilmen «Trace», og truslene kommer på vikingenes eget språk.
Det sier komponist Bertil Palmar Johansen om rottene Gjertrud og Hjørdis som er filmstjerner i en ny kunstvideo om hjerneforskning. Musikken er basert på hjernecellesignaler fra May-Britt Mosers rotter.
Kosmorama filmfestival og NTNU ønsker å skape dialog mellom filmskapere, medisinere, teknologer og medievitere.
Karbonavtrykket fra eletronikkindustrien er på nivå med samlet utslipp fra verdens flytrafikk.
I installasjonen A-me gjelder det å være stø på hånden. Her kan du prøve deg som hjernekirurg.
Gunnar Iversen: Norsk filmhistorie. Spillefilmen 1911– 2011. Universitetsforlaget Norsk […]
Det skrives bok om norsk kortfilm. Professor Gunnar Iversen ved […]
Filmforsker frykter reality-genren vil ha uheldig påvirkning på TV-dokumentaren. Kravet om å underholde smitter.
Barbro Rønning (red.): Flyt – en nøkkel til kreativitet og […]
Norske filmkritikere lar seg styre mer av magefølelsen enn av […]
Abstrakt forlag. Norge har utdannet kvinnelige arkitekter i over 100 […]
Den moderne reklamefilmen åpner for flere tolkninger og gir en estetisk opplevelse. Den nærmer seg klart kunsten, selv om den fremdeles skal få oss til å kjøpe.
Fjernsynsprogrammer om mat har blitt underholdning. Men budskapet om riktig ernæring er i behold.
