Middelalderskatter bevart fordi de ble glemt

En av Skandinavias fineste samlinger av kirkekunst fra middelalderen, lå i århundrer bortgjemt og glemt i kirker i bygde-Norge. Dermed bevarte århundrenes glemsel unik kirkekunst.

I middelalderen var Norges kirker fylt med helgenfigurer, madonnaer og krusifikser. Skulpturene som var laget i tre, var bemalt og dekorert med sterke farger.

Når menneskene kom til messe, kunne de henvende seg til skulpturene for å be om hjelp, tilgivelse og trøst. De hadde et nært forhold til skulpturene, ga dem gaver og kledde dem gjerne opp i vakkert tøy.

Utdrag fra «Kristin Lavransdatter»:  Det ringte til vesper i kirker og klostre da Kristin trådte inn på Kristkirkegården. (…) I himmelborgens svalganger stod hellige menn og kvinner og var så skjønne at hun ikke våget å se på dem. Evighetens uvisnelige ranker slynget seg stille og vene oppover – sprang ut på spir og tårn og blomstret med stenmonstranser. Over den midtre dør hang Kristus på korset, Maria og Jon evangelist stod ved hans side, og de var så hvite som krystet ut av sne, og gull glinset på det hvite.

Fargeprakten

NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har en stor samling kirkekunst fra middelalderen. De originale fargene fra middelalderen er i stor grad bevart på skulpturene, og det er særlig dette som gjør dem unike.

Kunsthistoriker Margrethe C. Stang er glad for at kirkekunstsamlingen nå har kommet fram i lyset. Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU

Kunsthistoriker Margrethe C. Stang er glad for at kirkekunstsamlingen nå har kommet fram i lyset. Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU

– Det er spennende at så mye av denne førreformatoriske kunsten berget her oppe i nord. I katolske land er det selvfølgelig tatt vare på mange helgenfigurer, krusifikser og madonnafigurer fra middelalderen, men disse har vært i kontinuerlig bruk og er blitt malt og freshet opp flere ganger. Mens mange av middelalderskulpturene som vi har i Norge, er intakte og originale.

Det sier Margrethe C. Stang, førsteamanuensis ved Institutt ved kunst- og medievitenskap ved NTNU og spesialist på middelalderens norske kirkekunst.  

Gjemt og glemt

Etter reformasjonen i 1537, da Norge gikk fra å være katolsk til protestantisk, endret utsmykningen av kirkene seg litt etter litt. I den lutherske troen hadde ikke helgenene noen rolle, og skulpturer ble uglesett i den første reformasjonstiden. Likevel kjenner vi ikke til så mange tilfeller av ødeleggelse av katolsk kunst.  

– Her i Norge har disse skulpturene fra den katolske middelalderen gradvis blitt glemt. Derfor har mange av disse skulpturene intakt bemaling, og nettopp det gjør dem svært verdifulle for oss som er interessert i de originale uttrykkene. Vi er veldig, veldig heldige som har så mange fine eksemplarer her i Trondheim, understreker Stang.

Det finnes fire store samlinger med kirkekunst i Norge: I Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo. Samlingen ved NTNU Vitenskapsmuseet er samlet inn fra kirker i Nidaros bispedømme. Det omfattet opprinnelig hele det nordenfjelske Norge, det vil si nord for Stad og Dovre

– Kirkekunst fra middelalderen høres kanskje sært ut, men faktisk var det slik at mesteparten av kunsten som ble laget på den tiden, var knyttet til kirken.

Bare én byskulptur er bevart

Nidaros var et viktig kirkesentrum i middelalderen, og Nidarosdomen gikk foran i trendene innen kirkeutsmykning. I kirkene som lå på bygdene derimot, beholdt man ofte de gamle skulpturene. 

– De kirkene som ligger lengst bort fra Trondheim, har bevart sine kirkeskatter best. Her ble den gamle kunsten tatt vare på, både fordi man ikke hadde råd til å bytte den ut og fordi folk gjerne hadde et nært forhold til det de kjente og ville ta vare på tradisjonene, sier Stang.

Bare én eneste byskulptur fra middelalderkirkene i Trondheim er bevart, og det er en Maria med barn fra Hospitalskirken.

Da nasjonen våknet opp etter 400-årsnatten

Kristus fra Hov kirke er en av skattene i kirkekunstsamlingen. Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU

Kristus fra Hov kirke er en av skattene i kirkekunstsamlingen. Foto: Julie Gloppe Solem/NTNU

I århundrene som Norge lå under Danmark – 400-årsnatten – ble norsk kunst liggende i bakevja. Norsk kunst og kultur hadde ikke særlig høy status, verken her hjemme eller andre steder. Men, etter 1814 begynte Norge å bygge opp den norske selvfølelsen igjen og man søkte etter uttrykk i den norske kulturen som ble løftet opp og fram.

Nasjonalromantikken slo inn over landet. Den var tuftet på bonderomantikken og vikingetidens ornamentikk, og middelalderen fikk med ett status som høykultur.

Historieinteresserte mennesker begynte å samle inn og ta vare på gamle gjenstander, blant annet det som fantes i kirkene omkring på landsbygda. Mange av gjenstandene var stuet bort og nærmest glemt. Og nettopp dette hadde bidratt til at gjenstandene var blitt bevart.

– De som samlet inn var bekymret for at menighetene ikke så verdien av disse gjenstandene, og at prestene så på dem som katolske og dermed upassende.

Overrasket over kvaliteten

Den første innsamlingen fant sted tidig på 1800-tallet. Vitenskapsmuseet tok imot og tok vare på gjenstandene.

– Da man etter hvert begynte å studere kirkekunsten som ble samlet inn, ble fagfolk overrasket over hvor høy kvalitet det var både på det kunstneriske og på det håndverksmessige, sier Margrethe C. Stang.

– Ikke minst var de overrasket over at mye var produsert i Trondheim, for på den tiden hadde man liten tro på at så fin kunst kunne bli skapt i Norge. Tidlig på 1800-tallet var selve ideen om at man hadde laget utsøkte kunstgjenstander i Norge i middelalderen, utrolig fremmed. Man tenkte at sånne ting var importert.

1000-jubileum for Slaget på Stiklestad

I flere tiår har samlingen ligget pakket bort på grunn av plassmangel ved Vitenskapsmuseet. Nå har samlingen igjen kommet frem i lyset, og er tilgjengelig for studenter og stipendiater som studerer nettopp denne epoken.

Museet åpner den også opp for publikum på enkelte dager. De mange hundre år gjenstandene er imidlertid sårbare og må oppbevares i rom med riktig temperatur, riktig luftfuktighet og riktig lys.

Slaget på Stiklestad markerer innføringen av kristendommen i Norge, og til 900-årsjubileet i 1930 ble det laget en storstilt utstilling med kirkeskattene i Trondheim.

– Det er spennende om vi ved 1000-årsjubileet for Slaget på Stiklestad, i 2030, får en reprise på den storstilte utstillingen fra 1930, sier Margrethe Stang som er svært glad for at samlingen nå er blitt tilgjengelig igjen.