COP29: Hvordan skal vi finansiere klimaløsningene?
Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.

Norge samarbeider med land med lavere økonomiske forutsetninger slik at disse kan bidra til å løse klimaproblemene på måter som er tilpasset deres ønsker og behov.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Isbreer som smelter, kan gi både mer tørke og mer flom. Nå skal eksperter se nærmere på naturfarene som følger av at klimaet endrer seg.
Lenge har det vært en gåte: Tonnevis av ferromangan – et viktig tilsetningsstoff i stål – blir daglig «innelåst» i slagg på sin vei ut av smelteovnene. Nå er vi i ferd med å løse problemet.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.
Byene våre må bli klimanøytrale. Men hvordan gjør vi det? På Fornebu viser forskere hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis.
Nyvinningen kan sette fart på nødvendig karbonfangst i en rekke industrier. Teknologien ble nylig demonstrert ved et avfallsforbrenningsanlegg i Bergen, med gode resultater.
Hvor høy prosentandelen av batterikapasiteten i en elbil bør lades, om målet er lang levetid på batteriet? Ny forskning på nikkelrike katoder kan gjøre framtidas batterier enda bedre – og øke levetiden på de vi allerede har.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Norge må ta flere grep for å sikre strømforsyningen i framtida. Her er tre råd om hvordan det kan løses.
Kraften fra bølgene kan supplere vindkraft, men har også et stort potensial i seg selv.
Solcellepaneler inneholder mange verdifulle materialer. Allikevel går det meste på dynga etter endt levetid. Nå jobber forskere med saken.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Svære mengder knust stein blir til overs ved mineralutvinning og ender i naturen. Om vi utvikler ny kunnskap, kan slik masse i stedet brukes i betong og til å forbedre dyrkingsjord.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.
Vi må sannsynligvis reflektere sollyset bort fra jorden, mener SINTEFs Nils Røkke. Men løsningen, som kalles geoengineering, er kontroversiell.
Datasentre bruker mye kraft, så vi må sikre gjenbruk av overskuddsvarmen. Det frigir mye strøm til annen bruk.
Allerede neste år vil det rulle hundre hydrogenlastebiler her til lands. Med null klimagassutslipp, og en rekkevidde på 500 kilometer. Dessuten: Full tank sikres på mindre enn femten minutter.
Både glass- og aluminiumsindustrien smelter glass i ovner med store klimagassutslipp. Å bytte naturgass med hydrogen kan fjerne klimagassutslippene og gi smartere produksjon, mener forskere.
Om vi etteraper naturen, kan vi kanskje utvinne havbunnsmineraler ved å hente varmt vann opp fra jordskorpa. Pluss høste grønn energi samtidig. Alt dette på skånsomt vis.
Ny forskning kan gjøre fremstilling av flydrivstoff fra biomasse mer effektiv.