Hytteturen som endret Norges klimapolitikk
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
Millioner av jordas arter er fremdeles ukjente for oss. Forskere kaller disse artene «biologisk mørk materie». Men nye metoder kan gi oss bedre oversikt raskere.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Tilgang på ren energi er nøkkelen til velferd og forsyningssikkerhet. Norge har alt som trengs for å få til en raskere bærekraftig omstilling – unntatt en samlet politikk og vilje til å betale det det koster.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Kysten vår er tilgriset med plast fra hele verden. Plastforurensning er et internasjonalt problem. Men Norge kan bli et forbilde.
Hoggorm blir observert på steder der ingen har sett arten før.
Slik kan vi begrense tapet av det livsnødvendige grunnstoffet fosfor i Norge.
Professor Jane M. Reid får EU-støtte på 29 millioner kroner for å undersøke hvordan dyr tilpasser seg raske endringer i miljøet.
Gjør det noe om et stykke sjelden myr går tapt der det er mye av den? Umulig å si, for ingen oversikt viser om slik myr ødelegges et annet sted samtidig.
For første gang har forskere undersøkt hvordan tauverk behandles i det norske kommersielle fisket. Mye av tauet norske fiskere bruker er umulig å gjenvinne.
De jakter om natten og navigerer i mørket etter ekko for å finne insekter og annen mat. Om vinteren må flaggermus i Norge klare seg som best de kan i en slags dvale. Hvordan de fikser dette, har vi visst lite om. Før nå.
En internasjonal forskergruppe skal se hvordan planter takler tørke. ERC bidrar med 10 millioner euro, over 115 millioner kroner.
Svalbardreinen har tilpasset seg ekstreme leveforhold på rekordtid, tross innavl og liten genetisk variasjon. Et genetisk paradoks, sier forskerne.
En etterforskningshistorie fra det trønderske eplemiljøet.
Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.
Forskerne har utviklet en ny metode for å påvise stoffskiftesykdom som rammer kyr etter kalving. Målet er å avsløre om kua er i risikosonen – før hun blir syk.
Talet på lemen varierer sterkt frå år til år. Også andre artar har liknande svingingar. Kvifor er det slik, og kva skjer om lemenår kjem sjeldnare?
Fugleartene kommer ikke samtidig til våre breddegrader. Noen kommer tidlig, noen litt senere. Her kan du lære deg fuglesanger fra flere arter som synger en stund utover sommeren.
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Fossilbiler drikker bensin og elbiler sluker metaller og mineraler. Batteriindustrien er så glupsk på litium at vi nærmer oss en forsyningskrise som kan true klimamålene, mener forskere.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Det meste av planeten vår står under vann – og stadig mer vil gjøre det i årene fremover. Hva vet vi egentlig om verden under vann?
Kam Sripada er tildelt NTNUs pris for forskningsformidling, og professor Edgar Hertwich er tildelt NTNUs pris i kategorien forskning og kunstnerisk virksomhet.