Vi må unngå at de vernede vassdragene vurderes ett og ett
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.
Millioner av jordas arter er fremdeles ukjente for oss. Forskere kaller disse artene «biologisk mørk materie». Men nye metoder kan gi oss bedre oversikt raskere.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Når Norges største innsjø skal sikres for fremtidige generasjoner, står ingeniører og biologer skulder ved skulder med både filosofer, samfunnsvitere og historikere.
Hoggorm blir observert på steder der ingen har sett arten før.
Fremmede, invaderende arter er blant verdens største miljøproblemer. Svalbard har vært forskånet. Til nå.
For 4000 år siden døde en 25 år gammel mann på øya Hitra. Nå har han fått nytt liv på Vitenskapsmuseet.
Biskopens menn plyndret kongens borg. Så kastet de en død mann i brønnen for å forgifte den. Nå vet vi mer om den døde.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
På Grønland smelter breene og sjøvannet blir varmere. Hvordan takler sjørøye klimaendringene? Forskere er i gang med å finne det ut.
Dateringer viser at skipsgrava på Leka i Trøndelag er fra før vikingtida. Det gjør den til Skandinavias eldste kjente skipsgrav.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Flere hvalarter forsvant fra Europa lenge før hvalfangst ble storindustri. To av de aller vanligste finnes ikke lenger her, og én av dem er nesten helt utryddet.
Svalbardreinen har tilpasset seg ekstreme leveforhold på rekordtid, tross innavl og liten genetisk variasjon. Et genetisk paradoks, sier forskerne.
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
En etterforskningshistorie fra det trønderske eplemiljøet.
Funn av et gjerde peker mot at Tiller i Trondheim var i begivenhetenes sentrum under store samfunnsomveltninger på 500-tallet.
Da arkeologene for litt siden hadde en utgraving på Vinjeøra sør i Trøndelag, gjorde de et overraskende funn de lenge har drømt om.
Talet på lemen varierer sterkt frå år til år. Også andre artar har liknande svingingar. Kvifor er det slik, og kva skjer om lemenår kjem sjeldnare?
– Jubelen stod i taket da den første skipsnaglen ble funnet, sier arkeolog Geir Grønnesby ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Rundt 47.000 ulike arter er identifisert i Norge. Men antakelig finnes mange flere. Et nytt verktøy kan hjelpe oss med å få bedre oversikt.
Planten heter beiskambrosia, og er du allergisk mot pollen, er det nok best du følger med litt ekstra. For supergener har ført den til Norge også.