Norge fikk nylig et nytt, nasjonalt forskningssenter: K. G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal forske på hvordan sykdommen oppstår i hjernen og de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen. Det langsiktige målet er å utvikle en effektiv behandling mot Alzheimers sykdom.
Forskning viser at oppdretterne selv er tvilende til om rensefisken er en effektiv avlusingsmetode. – Oppdretterne forteller oss at de ønsker et forbud mot bruk av enkelte arter og de er dessuten meget kritiske til transport av villfanget rensefisk, sier forsker Kristine Størkersen. Hun er blant dem som har bistått Mattilsynet med å få oversikt over situasjonen.
Flere store byer i Norge sliter med svevestøv om vinteren. Piggdekk har mye av skylda. Forskerne sjekker nå om hvilken type stein som brukes i asfalten kan bety noe for hvor mye svevestøv som virvels opp.
Manipulerte «instruksjonsbøker» for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Er perspektivene til minoritetsgrupper som lesbiske og homofile tatt hensyn til når det utvikles roboter og kunstig intelligens?
Sjøpølser inneholder en rekke stoffer som er bra for oss – og er ettertraktet både på kinesiske restauranter og hos helsekostprodusenter. Men flere sjøpølsearter trues av utrydning. Derfor ønsker norske forskere å gjøre sjøpølsa til ny oppdrettsart. På land.
Et nytt funn om hvordan celler reparerer seg selv, kan ha betydning for hvordan fremtidens kreftmedisiner skal lages.
I 2009 analyserte SINTEF sjømatens klimaspor. Nå har forskerne gjort en oppdatert livsløpsanalyse av norsk villfisk, oppdrettsfisk, reker og kongekrabbe med tall fra 2017. Denne gangen kommer ikke laksen like godt ut som før, mens villfisken gjør det bedre enn sist, ifølge forskerne.
Kan fremtidig verdiskaping innenfor energi og industri bidra vesentlig til å opprettholde velferds-Norge – og samtidig oppfylle våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler innen 2050?
Ja, konkluderer SINTEF.
Gå og legg deg! Barna som sover færrest timer, har større risiko for å utvikle psykiske vansker.
Antall eldre med innvandrerbakgrunn øker i Norge. Men hvordan kan vi lykkes i større grad med å inkludere denne gruppen i sosiale felleskap? En del av løsningen er å bygge personlig kontakt, viser ny forskning.
De kalles organiske solceller, er lette å forme og billige å lage. De ikke er like effektive som de vanlige solcellene vi kjenner, men fungerer bedre når lyset er svakt, som innendørs.
Havbruk påvirker mennesker og miljø og vil alltid vekke følelser. Derfor er det viktig å legge til rette for en god dialog, der følelsene kan påvirkes av fakta.
Om drikkevannet ditt blir forurenset, vil du at folk skal finne ut hvor forurensningen kommer fra. Kunstig sand med DNA kan gjøre dette lettere.
100 år etter Svalbardtraktaten er øygruppen attraktiv for mange. Noen er på jakt etter rikdommer. Andre vil ha klimasvar og naturopplevelser.
Noen tror staten sløser med både penger og tid når den investerer i noe stort. Men staten er faktisk slett ikke verst.
Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?
De utsetter seg for farlig røyk, ekstreme temperaturforskjeller og drepende flammer. Nå skal arbeidsmiljøet til norske brannmenn og -kvinner under forskernes luper.
Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.
Begrepet bærekraft har for lengst blitt innarbeidet i vårt kollektive vokabular. Ordet benyttes i mange sammenhenger, også i PR-bransjen. Bør det erstattes – om vi skal kunne finne en vei ut av klima- og miljøkrisen?
De vil bli kvitt bly i ultralyd-utstyr. Nå lager forskere helt nye materialer slik at medisinsk utstyr, ekkolodd, droner og mikrofoner kan fungere uten bly.
Ulrik Wisløff mottar Hjerteforskningsprisen for sin forskning på trening som hjertemedisin. Prisen deles ut av Kong Harald.
Folk som bor i nærheten av nasjonalparker må bli med på laget om vi skal få et bærekraftig samspill mellom dem og naturen. Kanskje kan et spill hjelpe til.
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
Ved uhell eller ulykker blir kroppen lett nedkjølt. Å ta vare på pasientens kroppstemperatur på veien fram til sykehus, kan være livsviktig. Nå er protypen på en ny og forbedret løsning klar.
Kinesiske myndigheter satser stort på grønn energi. Nå er landet verdensledende på sol- og vindkraft. Metodene som myndighetene bruker gjør at utviklingen går raskt.
Det mener forskere å ha belegg for. Det er godt nytt, fordi forsiktig kjøring også gir miljøgevinst.
Hydrogendrevne vare- og lastebiler kan kutte norske CO2-utslipp fra godstransport med 20 prosent på ti år. Nå er Asko i Trondheim først ute med en lastebil som går på hydrogen fra solstrøm – takket være en dugnad fra både forskere og andre aktører.
Røntgenbilder er kjappe å ta og pasienten forventer at «noe» blir gjort. Men en del av bildene har liten eller ingen nytte. Nå skal forskere kartlegge og bidra til å redusere røntgenbilder med lav helseverdi og øke undersøkelser med høy verdi.
Hva kostet det Norge at et brennende parkeringshus lammet flytrafikken til og fra Stavanger? Trolig regnet ingen på slike konsekvenser, da det nå brannskadde bygget på Sola ble prosjektert.
Forskning fra NTNU integreres nå i millioner av smartklokker over hele verden. Du får ett enkelt treningsmål, og klokka forteller deg om du når målet. Det kan være nøkkelen til å holde deg frisk.
Kondiskalkulatoren ble utviklet i 2013. Den kunne avsløre hvor gammel kroppen din egentlig er, og hvor lenge du kan forvente å leve. Nå viser det seg at kalkulatoren kan fortelle langt mer om helsa di.
