NTNU-studenter har utviklet en smarthanske for astronauter som kan brukes under utforskning av andre planeter. NASA-partnere har nylig gjort vellykket testing av hansken på forskningsstasjonen «Haughton Mars Project».
To mennesker dør med omkring hundre års mellomrom. Likevel begraves de sammen. Hvorfor? – Et fryktelig spennende funn, sier arkeolog Raymond Sauvage.
Se for deg at du kan kle på deg ekstra muskler, supersyn og ny kunnskap – og sensorer som merker om du jobber for hardt. Dette er ideen bak prosjektet HuMan, som nå har levert teknologi som kan framstå som reneste science fiction til blant annet flyfabrikken Airbus.
Deler av barnas svømme- og livredningsundervisning kan bli lagt utendørs allerede fra neste år. Grepet skal sørge for at færre drukner.
Montering av ladebokser på lyktestolper kan gi byene rimelige ladesystem for elbiler som mangler egen parkeringsplass. Nytt dataverktøy «ser» hvor slike ladepunkt bør ligge.
Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Likevel tilbringer de stadig mer tid foran skjermer.
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Marit Bjørgen åpnet 17 år med treningslogger for forskerne. Nå har de sammenlignet to ulike metoder for periodisering av høyintensitetstreningen.
En nyere målemetode har hjulpet forskerne å datere en del stavkirker mer nøyaktig enn før. Metoden viser at flere av stavkirkene er eldre enn man har trodd.
Fysisk aktivitet reduserer sannsynligheten for å få demens. Risikoen går ned uavhengig av alder når du begynner.
Hva har en vindus-produsent og en bedrift som satser på dyrevelferd til felles? Jo – de kan lære av hva andre gjør, for å bli enda bedre. Med dette som motivasjon har ti industribedrifter på Røros har slått seg sammen i en bedriftsklynge. Det har gitt resultater.
Elgen foretrekker å beite på løvtrærne. Da overtar bartrærne. Det påvirker artsmangfoldet i skogen. Forsker mener forvaltningen ikke er god nok.
At byggeklosser bygger med seg selv høres merkelig ut, men Onsager-professor Daan Frenkel ser at det kan være mulig.
Det er ikke det samme hvor du bor. Kvaliteten på hjemmetjenester og sykehjem varierer avhengig av hvor du bor i landet.
Noen få amerikanske soldater kan svekke kampviljen til lokalbefolkningen, viser en artikkel.
Utenomfaglige sysler ligger bare et tastetrykk unna i klasserommet, men er allerede sterkt svekket som oppmerksomhetstyv, viser fersk SINTEF-rapport.
Ute i verden bygger BigTech-selskaper som Google og Apple nye og uvanlige allianser med helsesektoren. Her hjemme sakker vi akterut og avstår fra å ta den viktigste debatten: Hvilke digitale grep må vi ta i dag slik at vi har en sjanse i morgen?
En «utenomjordisk» metode tas i bruk for å få flere svar på kreftgåten. Kreftsvulster skal sendes på romreise. Der skal det undersøkes om vektløshet kan føre til at svulster slutter å vokse.
Forsker Marita Skjuve har intervjuet mennesker som har et nært forhold til chatboten Replika. Forskeren konkluderer med at forholdet både gir mening og verdi for brukerne. Det kan til og med bli romantisk.
Noen barn lærer å lese tidlig. Andre trenger mer tid. Men noe kan vi gjøre for å hjelpe dem, og én ting er viktig å gjøre først.
Når partikler kolliderer i akseleratoren i CERN, utløses enorme mengder energi. Den må absorberes, så alt holdes kjølig nok. I dag benyttes syntetiske stoffer til nedkjøling. En mer klimavennlig løsning er på trappene.
Markedet for 3D-printing kan få ny fart hvis ingeniører og ikke-teknologer evner å løfte i flokk.
Havvind har på nytt seilt opp som en stor industrimulighet for Norge. Men det er en reell fare for at både økonomiske og politiske aktører låses fast i eksisterende spor og hindrer utviklingen, mener forskere.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Kan utenlandske krefter ha påvirket det norske kommunevalget? Forskere prøver å finne svaret.
Den danske fysikeren senket lysets hastighet. Til sist stanset hun lyset helt. Hun besøkte nylig NTNU.
Når ulykken er ute, kan materialene i bilen, båten eller bygget du befinner deg i bety forskjellen på liv og død. Skal vi oppnå best mulig beskyttelse, må vi vite mest mulig om hvordan for eksempel aluminium oppfører seg.
En hel verden venter på en mer miljøvennlig måte å fly på. Ammoniakk og en ring av flammer kan bidra til mer miljøvennlig flytrafikk.
Hvorfor er det så mye snakk om å lagre CO₂ i undergrunnen? Koster det ikke mer enn det smaker? Her forteller forskere hvorfor vi er helt avhengige av teknologien som kan fange og lagre CO₂. Og ja, det kan gjøres på en trygg måte.
Det grønne skiftet blir umulig uten noen få, relativt ukjente stoffer. Her får du vite mer om råmaterialene vi ikke klarer oss uten – og hvorfor vi må behandle dem ekstra smart.
Nå er de her, smarte løsninger som gir oss strømmen raskere tilbake hvis den går. Det kan spare Norge for minst 125 millioner kroner årlig.
Mennesker fra vestlige og østlige kulturer velger ulikt i vanskelige situasjoner. Det gir uventede utfordringer for smarte maskiner.
