Team Pølsa og forskerteam Bjørås
Syver Blindheim har barnedemens og er en av deltakerne i NRK-serien «Team Pølsa» Serien følger et team med ungdommer på veien mot VM-løypa. Forskerteamet til Magnar Bjørås jobber med å finne en kur for barnedemens.
Syver Blindheim har barnedemens og er en av deltakerne i NRK-serien «Team Pølsa» Serien følger et team med ungdommer på veien mot VM-løypa. Forskerteamet til Magnar Bjørås jobber med å finne en kur for barnedemens.
Å bygge vindturbiner til havs er både dyrt og vanskelig. Men noen er på saken for å gjøre havvind mer lønnsomt og sikkert.
I dette laboratoriet dyrker forskere framtidas mat: Her gror de kjøtt ved hjelp av tare – uten å gå veien innom et dyr.
– Det blir kjedelig hvis man aldri kan ha en fest! Utfordringen er at det bør gjøres på en måte der kostnaden står i et forsvarlig forhold til nytten for samfunnet, sier forsker Denis Becker om VM på ski i Trondheim.
Nedsatte evner til å gå raskt, løpe eller hoppe kan forklare noe av sammenhengen mellom å være født for tidlig og være i mindre fysisk aktivitet.
Norske kommuner vil trenge mange flere omsorgsplasser for personer med demens i årene som kommer. Hvordan bør disse utformes?
Snøkanoner og kunstig snø kan høres både naturstridig og klimafiendtlig ut. Men i en mildere og regntung fremtid kan kunstsnø være en bærekraftig løsning, mener forskere.
Tenk deg at ledningen til huset ditt ikke bare skal tåle høy strømføring, vær og vind, men også saltvann, havstrømninger, temperaturendringer og store bevegelser. Dette er den store utfordringen når store, elektriske konstruksjoner til havs skal kobles sammen med strømnettet.
De rekker ikke årets VM i Trondheim, men NTNU-forskere mener verdens raskeste og mest fleksible langrennski er klare til start under verdensmesterskapet i Falun 2027.
Kriminalomsorgen er en av Norges mest krevende arbeidsplasser og har et høyt sykefravær. De har deltatt i utviklingen av den nye plattformen HealthIntel som kan bidra til at færre er borte fra jobben.
Det er mindre sannsynlig at du blir drept i et demokrati enn i andre land. Men grunnen er ikke demokratiet i seg selv. Tvert imot.
Torsdag besluttet Stortinget å åpne for utbygging i vernede vassdrag. Fallgruve nummer én er å vurdere de vernede vassdragene hver for seg – da kan mye verneverdig natur gå tapt.
Målet er at vi skal slippe både ladeangst og miljøbekymringer. Nå har forskere laget «oppskriften» for hvordan det gjøres.
Mikrotrening er blitt vinterens store snakkis: Effektiv fysisk aktivitet i små doser gir store helsegevinster både for den som trener og for samfunnet som helhet, understreker forskerne.
Transport av tettpakkede gasser og flytende væsker blir bare mer aktuelt når vi skal begynne med karbonfangst. Ny forskning gjør at vi forstår mer om hvordan vi kan gjøre dette best mulig.
Norske forskere jobber med å utvikle utstyr som skal oppdage biomarkører i pusten. Dette kan bidra til å oppdage symptomer som KOLS raskere, og endre livet til millioner av mennesker som lider av sykdommen.
Vi må tenke mer på samspillet mellom arkitektur, pedagogikk og ulike former for læringsarbeid når vi planlegger nye skoler, konkluderer forskere.
DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.
Forsøk viser at det er mulig å kutte så mye som 33 prosent av energiforbruket ved hjelp av smart varmestyring. Systemet baserer seg blant annet på data om fremtidige strømpriser og vær.
Fysiker Sol Jacobsen fra QuSpin er tildelt en høythengende pris.
En ekspertgruppe har kartlagt hvordan kunstig intelligens kan påvirke valg. Den gir regjeringen anbefalinger om hvordan vi kan gjennomføre trygge, demokratiske valg i Norge også i framtida.
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
Klimaendringene påvirker livsrytmen og framtidstroen deres. Allikevel ser norske og svenske reineiere på rovdyr, skogsdrift og vindparker som større trusler.
Nytt forskningsgjennombrudd ved Kavli-instituttet avdekker en aktivitet i gittercellene som antar en følehornlignende form. Den benytter rottene til å sondere omgivelsene omkring seg.
Verden trenger mer av de verdifulle næringsstoffene som finnes i slo, lever og rogn. Samtidig kastes mye av dette råstoffet på havet. Det er det god grunn til å slutte med.
Kvinner og menn er ulike i pågangsmot, lidenskap og flyt, viser en ny studie.
Ny teknologi skal få oss til å gjøre enda mer. Nå advarer forsker mot hva «effektiviseringshysteriet» gjør med oss og arbeidsplassene våre.
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
De ser ut som små celleklumper – men er i praksis ørsmå nyrer, dyrket fram i laboratoriet av forskere. Den nye teknologien gir oss mer nøyaktige svar på hva kroppen vår tåler av medisiner og miljøgifter og trumfer dyreforsøk.
En slangerobot med spesielle «øyne» ser at granater på bunnen av innsjøen har sitt helt unike fingeravtrykk. Dermed kan forskere overvåke om de lekker miljøgifter.
Ved hjelp av kjent offshoreteknologi fra oljeindustrien, og en helt ny ide ønsker gründerne i Farmocean-subsea nå å lage utstyr for havbruk til havs. Langt til havs.
Hvordan var det å komme som overlevende jøde tilbake til Trondheim, en by der flere borgere tok del i utslettelsesmaskineriet?