Skal dyrke bønner og salat i verdensrommet
For å kunne reise til Mars må astronautene dyrke sin egen mat. NTNU lager blomsterpottene for dyrking i verdensrommet. Nå har det blitt gjennomført forsøk med salat. Snart blir det bønnedyrking.
Arkiv
LASTER INNHOLD
Ni år med eurokrise – tid for å tenke nytt
Et nytt betalingsmiddel er en del av løsningen for Eurosonens arbeidsløse.
Hvor bærekraftig er havbruksnæringa?
I nettportalen «Bærekraft i havbruk» er fakta om næringas påvirkninger på hav, kyst og samfunn gjort lett tilgjengelig for alle.
Nå blir det enklere å fange CO2 fra sementindustrien
Sementproduksjon står for hele syv prosent av klimautslippene på jorda. En ny hybrid teknologi gjør det enklere og billigere å fange og rense CO2 fra denne industrien. Og teknologien kan monteres på eksisterende anlegg.
Når voldtekt blir et våpen i krig
Seksuelle overgrep i krig får mer oppmerksomhet på grunn av Nobels fredspris. Men ingenting tyder på at vi får færre overgrep.
NTNUs nye vitenskapsfestival er lansert
Elleve av totalt 25 foredragsholdere er i boks. Det blir tre kvelder med konserter. Fredag 7. desember legges festivalpassene ut for salg.
Stekeos kan gi kokker luftveisproblemer
Kokker lever i snitt kortere enn folk i de fleste andre yrkesgrupper. Endringer i arbeidsmiljøet kan gi flere bedre helse.
God kondis kan halvere faren for hjerteinfarkt
Selv om du ikke har noen symptomer på livsstilssykdom i dag, kan dårlig kondisjon øke risikoen din for framtidig hjerteinfarkt, ifølge en ny NTNU-studie.
Robotikk revolusjonerer havrommet
Vi har startet en forbløffende oppdagelsesreise som vil føre til at lærebøker og etablerte teser må omskrives for å forstå det grunnleggende i marine økosystemer i Polhavet.
Hvordan oppfører partikler som gruveslam og borestøv seg i havet?
Og hvordan påvirker det egentlig havbunnen og livet i området med utslipp?
Dette er verdens første ubemannede oljervernfartøy
Den norske båten Vorax knuser oljesøl med høyt trykk og vannstråler, og viste seg nylig fram for miljømyndighetene og fremtidige kunder i California.
Storstilt taredyrking er klimahjelp
Vi må vurdere CO2-fjerning gjennom å plante rasktvoksende tare i havet. Det er nemlig svært effektivt. Og det kan gjøres nå.
Utøya: Minnestedet tar den tiden det tar
De er samlet i et lite lokale i Trondheim, men arbeidet deres angår mange i Norge. Dette er gruppa som utformer det nasjonale minnesmerket etter 22. juli.
Maskinlæring mot vindmøllemotstand
Vindkraftutbyggere får snart regnehjelp til å utforme planene slik at de gir mindre motstand lokalt. Kunstig intelligens forutsier naboenes dom.
Slik kan vindkast i Finnmark erstatte kullkraft på Svalbard
De 15 vindmøllene som alt er i drift i Raggovidda vindpark på Varangerhalvøya, kunne alene ha produsert hydrogen nok til å gjøre Longyearbyen utslippsfri.
Norske trær kan drive flyene våre
Fly kan bruke biodrivstoff fra Norges skoger. I 2030 kan 20 prosent komme fra kvist og kvast. Det kan redusere klimagassutslippene fra norsk luftfart med 17 prosent.
50 år siden Onsagers nobelpris
I 1968 mottok Lars Onsager nobelprisen i kjemi for sitt arbeid innenfor termodynamikk. Dette må selvsagt markeres.
Vil gjøre kunstig intelligens forståelig for folk
Vi mennesker legger til rette for at maskiner skal bli selvlærende. Maskiner med kunstig intelligens utvikler «atferd» basert på tolkning av data. Men hvordan de lærer opp seg selv, vet vi mindre om. Professor Harald Martens står bak oppstartsselskapet Idletechs. Firmaet skal utvikle en teknologi som skal gjøre kunstig intelligens mer forståelig for oss mennesker.
Verden sliter fordi vi overdriver
Vi har mye høyere karbonutslipp enn det som egentlig trengs for å være fornøyde med livet, viser en undersøkelse.
Uten flokken dør granmeisa
Status i flokken er helt avgjørende for om granmeisa overlever vinteren. De med lavest status ligger tynt an.
Nominert til forskningspris for «urban mining»
Avfall som inneholder sjeldne og verdifulle metaller, som elektronikk og slagg fra smelteverk skal gjenvinnes med ny teknologi. Det er både lønnsomt og kan redusere miljøskadelig gruvedrift. Metoden er nominert i konkurransen om en europeisk forskningspris.
Oppdaget ny behandling mot lungebetennelse
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Når mor slanker seg, blir barna lettere
Barna blir lettere når mor går ned i vekt. Når mor blir mindre aktiv, blir barna større. Pappas valg ser ut til å spille mindre rolle.
Hjerteflimmer påvirkes av genene dine
Forskere ser sammenheng mellom bestemte gener og hjerteflimmer. Det gir et viktig bidrag til arbeidet med å kartlegge risikofaktorer.
Når summingen fra insektene forstummer
Flere land advarer om massiv insektdød. Men vi vet ikke hvordan det står til i Norge. Det skal endre seg.
Den hylende kampen om mammas gunst
Skrikende unger får mer, med mindre mora er vant til hylinga. Selvsagt er det planter vi snakker om.
Bør vi alltid redde barnet?
Når et barn fødes altfor tidlig: Har vi alltid en forpliktelse til å gjøre alt for å redde barnet, eller bør vi noen ganger la være?
Gründere kommer ofte fra NTNU
Mange av Norges mest kjente gründere har gått på NTNU. Det gjelder hele 15 av 50 i en ny undersøkelse.
De som oppdaget alt i verden
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
Kunstig intelligens kan bli norsk vekstmotor
Om kunstig intelligens kombineres med datadeling i bærende næringer, kan vi skape verdier av stordata – slik vi klarte med oljen.
Trondheim blir EU-fyrtårn: Hva gjør byen smart?
Det korte svaret er «alt som gjør byen bedre».
Ny hydrogen-lab åpner for grønnere lakseproduksjon
Nytt norsk laboratoriesenter kan bane vei for helgrønne hydrogenanlegg som erstatning for dieselaggregater i oppdrettsindustrien, spår SINTEF-forskere.