Masterstudent fant klimatall som forskerne trenger
Klimaforskere mangler ofte nødvendig informasjon for beregningene sine. En masterstudent bidro til å finne viktige tall fra Afrikas mest befolkningsrike land.
Klimaforskere mangler ofte nødvendig informasjon for beregningene sine. En masterstudent bidro til å finne viktige tall fra Afrikas mest befolkningsrike land.
Kan vi stole tekst og bilder i framtida? Deepfake brukes til uskyldig moro – men også til å påvirke velgere i verdens mektigste land.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Gjenstander påvirker språket og hvordan vi ser på verden. EU støtter forskning på feltet med 124 millioner kroner.
Handelsblokader er et gammelt virkemiddel. ERC vil bruke 117 millioner for å se hvor mye de betyr.
Isbreer som smelter, kan gi både mer tørke og mer flom. Nå skal eksperter se nærmere på naturfarene som følger av at klimaet endrer seg.
Digitale teknologier gir industrien mange muligheter, men hvordan lykkes med dette i praksis? I den nye boka «Digitalization and Sustainable Manufacturing – Twin Transition in Norway» belyser forskere hvorfor og hvordan.
Det kan ligge mer ammunisjon i Mjøsa enn tidligere antatt, viser nytt videomateriale. I tillegg mener forskerne nå å kunne si noe om hvilket type fartøy som ble funnet i innsjøen i 2022.
Fedme og hormonforstyrrelsen PCOS kan gi helseproblemer i neste generasjon.
Hvordan kan vi øke forståelsen og engasjementet for miljøvennlig arkitektur? Mye tyder på at visualisering ved hjelp av AR kan hjelpe oss.
Om du ser på medieoppslagene, kan det virke som om verden kastes ut i den ene krisen etter den andre, og at det aldri har vært verre. Men det er ikke nødvendigvis sånn.
Lenge har det vært en gåte: Tonnevis av ferromangan – et viktig tilsetningsstoff i stål – blir daglig «innelåst» i slagg på sin vei ut av smelteovnene. Nå er vi i ferd med å løse problemet.
Budskapet kommer fra Atle Harby, seniorforsker i SINTEF. Han er med i ekspertutvalget som skal se på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene.
Nidarosdomen i Trondheim er full av budskap fra steinhuggerne og presteskapet. En NTNU-forsker har sett nærmere på hva meldingene kan fortelle om fortiden.
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.
«Det var som en espresso», var en av tilbakemeldingene fra studenter som var med i et forskningsprosjekt om gåturer lagt inn i undervisningen.
Nanomedisiner redder liv – men de kommer seg ikke fort nok ut på markedet og inn i kroppen til pasienten. Nå har forskerne laget oppskriften på hvordan det kan gjøres raskere og bedre.
Den har allerede vist seg i stand til å oppdage dårlig mat. Nå er den på sporet av sykdommer. Og utgangspunktet for den nye teknologien har du allerede i stua di.
En ny test kan finne ut om du har den rette innstillingen for å nå målene dine.
Millioner av jordas arter er fremdeles ukjente for oss. Forskere kaller disse artene «biologisk mørk materie». Men nye metoder kan gi oss bedre oversikt raskere.
Mer grønt hydrogen i Europa kommer til å redusere klimagassutslippene, men samtidig føre til andre miljøpåvirkninger. Nå har forskere regnet på konsekvensene.
James Robinson blir tildelt Nobelprisen sammen med Daron Acemoglu og Simon Johnson. Robinson har besøkt NTNU mange ganger, og har publisert en rekke artikler sammen med NTNUs økonom Ragnar Torvik.
De siste årene har nullutslippsalternativer som batteritog og hydrogentog inntatt markedet, men kan de erstatte dieseltog? Vi evaluerte 14 jernbaneruter for å finne svaret.
Det er tilsynelatende helt jevnt mellom partene før valget i USA 5. november. Men woke er en udetonert bombe.
Hils på roboten «Bifrost». Ved hjelp av KI har den fått taktile evner som gjør det mulig å forme myke objekter på bestilling. Det er verdensrekord.
Nå er SINTEF-forskere i gang med å måle helseeffektene av å gå, sykle og kjøre elsparkesykkel til jobb. Oppdragsgiver er Statens vegvesen.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Forsvaret er i dag en storforbruker av fossilt drivstoff. I framtiden kan Forsvarets drivstoff komme fra norske gårder og hogstfelt.
Kvinner med bekkenbunnplager avstår oftere fra sex enn andre. Én gruppe avstår fire ganger så ofte som gruppen med minst plager.
De er viktig for livet på jorda, både på land og i havet. De lager mye av oksygenet vi puster i. Og de kan ses fra verdensrommet. Men vi mangler ennå mye kunnskap om plante- og dyreplanktonet.
Vi kaster store mengder mat. Om du visste næringsinnholdet i denne søpla, ville du endret adferd da?
Mange store oppdagelser og oppfinnelser springer ut fra grunnforskning. Særlig innenfor medisin, men også fra mange andre fagfelt. Her er noen av dem.