Fordommer mot offeret kan gi lavere straff for voldtektstiltalte

I rettssaker der offeret for en voldtekt beskrives på en fordomsfull måte, får tiltalte i snitt 16 måneder kortere fengselsstraff enn i saker uten slike beskrivelser.

Det viser en ny studie fra Institutt for psykologi på NTNU. Forskere har analysert drøyt 153 rettsavgjørelser som inneholder beskrivelser av offerets atferd forut for en voldtekt. Beskrivelsene passer inn under det som kalles voldtektsmyter.

Mytene bidrar til lavere straff

Kirsten Rinde håper forskningen kan bidra til større bevissthet om hvordan voldtektsmyter og fordommer kan påvirke rettsprosesser som skal være nøytrale. Foto: Privat VIS MER

– I sakene der beskrivelser av fornærmedes atferd forut for overgrepet er med, ser vi at tiltalte får lavere straff enn i sakene der slik informasjon er utelatt. Det kan være beskrivelser av at offeret hadde lite klær, eller hadde hatt seksuell aktivitet med andre før hendelsen, forklarer Kirsten Rinde.

Studien viser at tiltalte i snitt fikk drøyt 16 måneder kortere fengselsstraff, enn der denne typen beskrivelser ikke var med.  Rinde er førsteforfatter på «She Asked for It? Descriptions of Victim´s Behaviors Are Associated With Sentencing in Norwegian Rape Trials», som nylig ble publisert i Scandinavian Journal of Psychology.

Viser at voldtektsmyter stikker dypt

Selv når de kontrollerte for at sakene inneholdt medisinske bevis og voldsbruk, fant forskerne denne sammenhengen. Straffen ble lavere dersom beskrivelsene av offeret var med.

– Voldtektsmytene, eller forestillingene om at voldtekt skyldes offerets egen atferd, stikker ganske dypt, sier Rinde.

Studien tok utgangspunkt i 2054 avgjørelser i voldtektssaker som falt i norske lagmannsretter mellom 2013 og 2023. 51 av disse inneholdt beskrivelser som passer inn under et spørreskjema som heter Illinois Rape Myth Acceptance (IRMA). Påstander i skjemaet brukes for å måle fordommer og hvor mye folk tror på myter som kan være med på å bagatellisere eller benekte voldtekt. Deretter la forskerne til like mange tilsvarende rettsavgjørelser, men der kontrollgruppen ikke inneholdt IRMA-beskrivelser.

Les mer: Sårbare kvinner oppsøkte voldtektsmottaket oftest
Les mer: Voldtektsmenn slapp oftere unna første gang

Irrelevante beskrivelser 

– Det overrasket meg at så mange rettsavgjørelser hadde med beskrivelser som egentlig skal være irrelevante for vurderingen av skyldspørsmålet og straffeutmålingen. I tillegg var det overraskende at vi fant en sammenheng mellom disse beskrivelsene og straffeutmålingen, og at den var ganske sterk, sier Kirsten Rinde.

Førsteforfatter Kirsten Rinde mener oppmerksomheten bør flyttes vekk fra hva fornærmede kunne ha gjort for å forhindre overgrepet, og over til hva tiltalte faktisk har gjort. Illustrasjonsfoto: Colourbox VIS MER

Det finnes en underkategori med påstander rundt atferd i IRMA-skjemaet. Den kalles She Asked for It (SAFI). Disse mytene går ut på at noen typer atferd er å legge opp til seksuell aktivitet, som:

• Om fornærmede ble med en person alene inn på et rom på fest
• Om fornærmede har hatt tilfeldig sex
• Om fornærmede var med på kyssing
• Om fornærmede sa «nei» på en utydelig måte
• Om fornærmede kledde seg «utfordrende»

«Hun bad om det»

Studien startet som Kirsten Rindes bacheloroppgave ved Institutt for psykologi våren 2024. Hun ville undersøke hvilken effekt beskrivelser av ofrenes atferd hadde på straffeutmåling etter en voldtekt.

Funnene viste at tiltalte i saker der den fornærmede beskrives i henhold til IRMAS-SAFI får mildere straffer. I ettertid har veilederne hennes, professor Stian Solem og førsteamanuensis Audun Havnen vært med å utvide studien og prosessen for å få den publisert.

– Det er en unik studie, så vidt meg bekjent har ingen gjort noe tilsvarende før, sier Stian Solem.

Funnene er basert på informasjon i rettsavgjørelsene som ligger offentlig tilgjengelige på lovdata.

Har saumfart 153 voldtektsdommer

For å teste holdbarheten, og sikre seg mot at andre faktorer spilte inn for straffeutmålingen, har de gått flere runder med ekstra testing og kvalitetssikring av metoder og utvalg. Til sammen har de saumfart og kodet 153 rettsavgjørelser med tiltaler, vitnebeskrivelser og straffeutmålinger.

I og med at de ikke har vært til stede i rettssalene, sier Rinde, Havnen og Solem at de ikke kan utelukke at det finnes påvirkninger de ikke har kontroll på.

– Samtidig kan vi tenke at dersom det fantes slike viktige opplysninger, så burde de ha kommet frem i dommene, sier Solem.

– Voldtektsmyter er blitt til holdninger og briller vi ser med – og sjelden reflekterer over

Sakkyndige kan oppklare

NTNU-forskerne mener bruk av erklæringer fra sakkyndige kan føre til større bevissthet og dermed mer rettferdige dommer. Dette er undersøkt i flere studier. En undersøkelse fra Australia viser at 280 deltakere som hadde nøytral informasjon fra sakkyndige å støtte seg til, fant den voldtektstiltaltes forklaring mindre troverdig.

Sakkyndige kan oppklare informasjon, fylle inn der spørsmål står ubesvart.  En som blir voldtatt kan for eksempel få en frysreaksjon, og bli ute av stand til å gjøre motstand. Noen ofre venter lenge før de politianmelder.

– Slike ting kan skape tvil hos andre, om det den fornærmede forteller om, faktisk kan stemme. Sakkyndige kan forklare at dette er helt vanlige reaksjoner, understreker Kirsten Rinde.

Passet ikke – og tapte i retten

NTNU-studien skal være den eneste norske kvantitative studien som undersøker – og viser – at det er en sammenheng mellom voldtektsmyter og straffeutmåling. Den belyser også saker der offer og tiltalte ikke passer inn i forestillingen vi gjerne har av dem:.

Ett eksempel fra Norge viser at en tiltalt ble frikjent for å ha voldtatt en kvinnelig kollega. Begrunnelsen var at den fornærmede var en erfaren sikkerhetsvakt. Fordi hun veide 80 kilo, mente retten at hun burde vært i stand til å stanse voldtekten. Offeret ble altså sett på som uvanlig maskulin, og passet dårlig inn i dommernes forestillinger om et voldtektsoffer.

– Voldtektsmyter er blitt til holdninger og briller vi ser med – og sjelden reflekterer over, heter det i NTNU- studien.

Stort samfunnsproblem

Ifølge Rinde var akkurat denne studien med på å inspirere henne til å undersøke om voldtektsmytene betyr mer enn vi har vært klar over. Nå er hun i gang med masterstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo.

Hun sier oppmerksomheten bør flyttes vekk fra hva fornærmede kunne ha gjort for å forhindre overgrepet, og over til hva tiltalte faktisk har gjort.

– Mitt håp er at dette arbeidet kan bidra til bevisstgjøring, og kanskje på sikt,  holdningsendring. Vi trenger også mer forskning rettet mot tiltak som kan motvirke påvirkningen voldtektsmyter kan ha på rettsavgjørelser. Det å ikke bli trodd i en voldtektssak kan gjøre en allerede belastende prosess tyngre for voldtektsutsatte.  Derfor er det viktig at disse sakene vurderes rettferdig, basert på relevant informasjon, sier Kirsten Rinde.

Referanse:

Kirsten Rønning Rinde, Tea Vučić, Maria Grønland Andresen, Audun Havnen, Stian Solem, She Asked for It? Descriptions of Victims’ Behaviors Are Associated With Sentencing in Norwegian Rape Trials
https://doi.org/10.1111/sjop.13088