Kan mikroplast benyttes til å lage betong?
Gummigranulat fra kunstgressbaner skal bort. Hvor gjør man av disse mange tusen tonn med mikroplast? Jo, man kan benytte dem i betongproduksjon, viser NTNU-forskning.

Gummigranulat fra kunstgressbaner skal bort. Hvor gjør man av disse mange tusen tonn med mikroplast? Jo, man kan benytte dem i betongproduksjon, viser NTNU-forskning.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Funnet av det som kan være Mjøsas hittil eldste kjente skipsvrak vakte internasjonal oppsikt like før jul. Nå har forskerne sikret seg video av «Storfjorden I».
Regn forårsaker stadig større skader på bygninger i Norge. Men statens gjennomgang av den byggtekniske forskriften står like fullt på stedet hvil.
Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.
Ved å forutsi det faktiske oppvarmingsbehovet i et bygg kan man spare mye energi.
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.
I en eksplosjon kan splinter og løsrevet materiale slynges ut i voldsom fart og ramme omgivelsene. Deretter kommer sjokkbølgen. Det er en skummel kombinasjon.
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Kan vi bruke vannet i svømmebassenget til å lage strøm i en turbin, og så bruke bare litt av den strømmen til å lede vannet tilbake til bassenget igjen? spør en leser. Forsker svarer.
Modellforsøk av oppdrettsanlegg i basseng har gitt oss ny innsikt: De tekniske kravene til bransjen holder ikke mål. Rømningssikkerheten skal bli bedre med ny teknisk standard.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
Et plusshus skal produsere mer energi enn det forbruker. Men hva betyr nå egentlig det?
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp “helt av seg selv” – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Mange bygg med solceller produserer mer strøm enn de forbruker selv. Men lovverket forhindrer at overskuddsstrøm kan selges til forbrukere i nabolaget. Et pilotprosjekt i Trondheim blir først ut i verden med å teste ut et system som gjør dette mulig.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Rettighetene du har som huseier faller mellom alle stoler hvis en utredning skulle vise at huset ditt ligger i faresoner for skred eller flom.
Gjenbruk er fortsatt mye dyrere enn å bygge med nye materialer. Det skal SINTEF og byggenæringen gjøre noe med.
Digitalisering av de mange tusen småbedriftene innenfor bygg og anlegg er et kombinert klima- og distriktstiltak Norge har glemt.
Partene skal sammen finne bærekraftige løsninger for et nullutslippssamfunn.
3D-printing kan gjøre byggenæringen mer miljøvennlig og mer lønnsom, og samtidig gi oss bedre kvalitet på byggene, ifølge SINTEF. De vil ha de største aktørene på banen gjennom en idékonkurranse.