Hjerneområde viktigere enn vi trodde
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
En ny oppfinnelse kan erstatte en kostbar kirurgisk prosedyre der kraniet må åpnes hos enkelte trafikkofre og andre pasientgrupper. Nå har den ultralydbaserte teknologien fått CE-godkjenning for det europeiske markedet.
Synes du det er lettere å huske at noe er plassert et bestemt sted enn å huske nøyaktig hva som befinner seg der? Det stemmer i så fall med nye funn om hukommelse som hjerneforskere ved NTNU har gjort.
Hjerneforskere har fått en ny favoritt i verktøykassa: Neuropixels 2.0. – Dette åpner dørene for eksperimenter vi for fem år siden bare kunne drømme om!, forteller Edvard Moser.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
En stor forskningsgruppe ledet fra NTNU og St. Olav skal analysere store mengder med data fra MR-undersøkelser av personer med traumatiske hjerneskader fra hele verden. Målet er at pasientene skal få bedre helsehjelp.
Ny hjerneforskning viser at også barn lærer mer og husker bedre ved bruk av håndskrift. Samtidig blir flere skoler mer og mer digitale. En europeisk undersøkelse viser at norske barn er mest online av 19 land i EU.
Mange sliter med dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet etter hjernerystelse. Men hvordan folk opplever symptomene er annerledes enn resultatene på testene som gjennomføres.
Folk som har hatt hjernerystelse kan slite lenge i etterkant, også med søvnen. Nye funn kan være nyttige for både dem og andre pasientgrupper.
En ny opplæringsmetode for trafikkforståelse hos barn har gitt oppsiktsvekkende gode resultater. Metoden, som er utviklet av forskere og pedagoger, utfordrer og stimulerer sentrale funksjoner i hjernen. Dette ga klart bedre oppmerksomhetsfordeling og risikovurdering hos barn på femte klassetrinn.
Norge fikk nylig et nytt, nasjonalt forskningssenter: K. G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom. Senteret skal forske på hvordan sykdommen oppstår i hjernen og de tidlige stadiene av sykdomsutviklingen. Det langsiktige målet er å utvikle en effektiv behandling mot Alzheimers sykdom.
Vi skaper oss mentale kart når vi beveger oss rundt. Men disse kartene kan bli forstyrret når omgivelsene endrer seg. Da blir det vanskeligere å huske hvor noe befant seg.
Nesten halvparten av alle som er over 50 år har hvite arr i ledningsnettet i hjernen. De gjør større skade enn tidligere antatt.
Hva skjer under epileptiske anfall? En ny studie tyder på at anfall følger et sammenbrudd i bestemte forsvarsceller i hjernen.
Hjernen holder seg best i form når den brukes – hele livet, ifølge professor Asta Kristine Håberg. Hun deltar ved musikk- og vitenskapsfestivalen The Big Challenge.
Har vi en dominerende hjernehalvdel? Bruker vi hele hjernen? Kan vi trene hjernen til å bli smartere? Er vår evne til å lære kun nedarvet?
Flimmerhår i hjernens hulrom bidrar til å holde den frisk og velfungerende.
Selv de mest grunnleggende bevegelsene våre, som å komme seg ut av sengen om morgenen, krever langt mer koordinering enn du kanskje tror. Hjerneforskere kan ha funnet en viktig faktor i hvordan hjernen kontrollerer kroppsposisjonen vår.
De fleste av oss kjenner det vel som om tida flyr når vi jobber med noe. Men hvorfor gjør den det?
En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet.
Det er første gang, i Norge og internasjonalt, at noen har sett på den direkte sammenhengen mellom størrelsen på hjernen og risiko for kreft hos voksne.
Fysisk aktivitet er god medisin for hjernen – ikke minst for de som sliter psykisk. Og aktivitet som gjør deg andpusten og svett er det beste.
Hjernen til premature barn blir mer overrasket når noe skjer. Men til gjengjeld reagerer den raskt når overraskelsen kommer, viser forskning.