CO2-fangst direkte fra luft er mulig, men hvordan kommer vi dit?
CO2-fangst direkte fra lufta (DAC) gir nye muligheter for å komme nærmere målet. Men, det er fortsatt et stykke igjen før DAC kan realiseres fullt ut som klimatiltak.
CO2-fangst direkte fra lufta (DAC) gir nye muligheter for å komme nærmere målet. Men, det er fortsatt et stykke igjen før DAC kan realiseres fullt ut som klimatiltak.
ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg. Så langt er det en suksess.
Norsk selskap plugger nå forlatte petroleumsbrønner ved hjelp av kunstig lava – så langt med hell. Ferske lab-resultat tilsier at forsegling av CO2-lagre kan bli neste bruksområde.
I Årdal planlegges bygging av et avfallsforbrenningsanlegg med ny teknologi som fanger og lagrer CO2 – og dermed fjerner klimagassen fra atmosfæren.
Endelig kan CO2 fanges subsidefritt i industriell skala. Stater verden over bør nå få private aktører med på å finne lagringssteder som monner.
Synet på naturgass som miljøvennlig bro fra kull til fornybarsamfunnet, har fått en renessanse med krigen i Europa. Nå er tiden inne for å gjennomgå regnestykket som ligger bak.
Nå har norske forskere – kanskje som de første – klart å produsere metall på en helt ny måte. Det kan bety mye for klimaet.
Industriselskapet Removr har i samarbeid med SINTEF mål om å bli verdensledende innenfor direkte CO2-fangst fra luft.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
«Chemical Looping Combustion» (CLC) er en teknologi som brukes til CO₂-fangst. Nå skal verdens største demoanlegg for teknologien bygges i Kina – med norske forskere på laget.
En ny miks av teknologiske sanseteknikker utvikles nå for å sikre at nedstengte olje- og gassbrønner ikke blir lekkasjekilder når CO2 skal lagres på sokkelen.
Førsteamanuensis Jason Hearst ved NTNU er tildelt ERC Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet ERC. Han skal undersøke hvordan turbulens virker inn på hvordan havet tar opp CO2.
Ny og energibesparende teknologi for CO2-fangst skal testes ut på røykgass fra Bergens søppelforbrenning. Får teknologene bak prosjektet det som de vil, skal CO2-en omformes til fast stoff og lagres i nedlagte gruver.
Forskere og gründere får 5 millioner kroner av Forskningsrådet for å videreutvikle en ny og lovende metode for å fange karbon.
Verdens ledere er samlet i Glasgow for å diskutere klimatiltak. Men det mest sannsynlige utfallet er at det stort sett blir med snakket.
SINTEF lanserer et globalt klimafond under klimatoppmøtet i Glasgow – for forskning på løsninger som kan dra klimagasser ut av atmosfæren og havet.
Hvordan redde naturens mangfold pluss dra CO2 ut av atmosfæren – oppgaver markedskreftene til nå ikke har klart? Temaet bør diskuteres både ved små og store møtebord i Glasgow.
Supertynne metallmembraner separerer hydrogen raskere enn alle andre metoder. 20 år etter at SINTEF fikk det første patentet, står selskapene i kø for å bruke løsningen.
Her er 15 saker som kan gi deg litt mer innsikt i klimaendringene og det som må til for å begrense den globale oppvarmingen.
Å produsere og lagre sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi et av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen.
Bygger vi plattformbaserte varianter av Danmarks planlagte kunstige “energiøy”, kan Norge få en lederposisjon som leverandør av nullutslippsdrivstoff og havbasert vindkraft.
Produksjon av silisium gir store utslipp av karbondioksid, men resirkulering av gass kan gjøre rensing mer effektivt.
Nylig kom rapporten fra det internasjonale energibyrået IEA. Den vekker stor oppmerksomhet og kan få store konsekvenser for norsk næringsliv. Her er noen råd til hvordan vi kan sørge for at Norge tar de riktige valgene for fremtidige statsbudsjett og klima.