Byggenæringen strømmer til dette huset for å lære
ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg. Så langt er det en suksess.
ZEB-laboratoriet i Trondheim er et laboratorium og et nullutslippsbygg (Zero Emisssion Building). Ambisjonene er svært høye: Bygget skal gå i null – fornybar energi produsert av bygget skal kompensere for utslipp fra bygging, drift og materialer.
Nå har huset blitt et utstillingsvindu for byggenæringen.
– Etter to års drift har vi lært mye om hvordan de innovative energiløsningene fungerer, forteller Einar Bergheim, som er laboratoriesjef i SINTEF Community.
Han tar ofte imot besøkende i ZEB-laboratoriet fra både inn- og utland.
– Byggenæringen er svært interessert i å komme og se løsningene som finnes her, og hvordan de virker i praksis. I tillegg er det stor interesse for samspillsmodellen vi har brukt for å utvikle prosjektet. Sånn sett har ZEB-laboratoriet blitt akkurat det vi ønsket at det skulle være, sier han.
Bygget er en arena for å teste ut og dermed redusere risikoen ved å ta i bruk nye løsninger for nullutslippsbygg. Flere av løsningene som ble bygget for første gang her, er nå blitt tatt i bruk i andre bygg.
Trygve Karlsen er avdelingsleder i Veidekke og var prosjektleder for byggingen. Han har med seg kollegaer fra Veidekke og GC Rieber til ZEB-laboratoriet. De kommer for å se på de nyeste og mest vellykkede løsningene.
– Det er alltid gøy å ta med samarbeidspartnere hit og vise hva som faktisk er mulig å få til i bygg, sier Karlsen.
GC Rieber har selv høye klimaambisjoner i sine prosjekter, og siden de utvikler eiendommer og områder i Bergen, var de naturlig nok spesielt interessert i fuktsikring av massivtrekonstruksjoner.
Lydgulv av massivtre og tretak med smart dampsperre
Veidekke har tatt i bruk flere av løsningene i nye prosjekter, blant annet en helt ny gulvkonstruksjon.
– I ZEB-laboratoriet utviklet vi et lydgulv av massivtre uten påstøp av betong. Gulvet er bygd opp med trykkfast mineralull, to lag sponplater og gulvbelegg over dekket av massivtre, forteller Trygve Karlsen.
I ZEB-laboratoriet blir nye løsninger testet ut. Fuktnivået i gulvkonstruksjonen overvåkes kontinuerlig. Foto: Tore Kvande
Etasjeskillene i ZEB-laboratoriet er utført uten gulvstøp for å redusere klimaavtrykket. Trinnlyddempingen oppnås ved bruk av en nyutviklet golvløsning med tung mineralull.
Også takkonstruksjonen har vakt oppsikt: En kompakt konstruksjon med bæring i tre og smart dampsperre.
– Mange har vært skeptiske til ulufta kompakte tretak på grunn av fuktrisikoen, men her har vi fått det til ved involvering av byggherrens spisskompetanse og risikovilje, sier Karlsen.
Målinger vil gi svar på hvor fuktsikker konstruksjonen er over tid. På grunn av lavere byggehøyde, redusert materialbruk, effektiv byggeprosess og økonomisk gevinst er det uansett stor interesse for denne takkonstruksjonen i næringen.
Også byggeprosessen var innovativ
Å bygge verdens mest ambisiøse klimabygg krevde nytekning av alle som deltok i prosjektet. Byggherrene NTNU og SINTEF stilte selv med ekspertise innen klimatilpasning og nullutslippsbygging. Men prosjektet lyktes ikke bare på grunn av denne ekspertisen, det var like mye på grunn av hvordan den ble brukt i utviklingsprosessen. Fokus på målet, kostnader, levetid, drift og ikke minst koordinering av kunnskap ble viktig for effektive prosesser.
Hva er et nullutslippsbygg?
Et nullutslippsbygg skal produsere nok fornybar energi til å kompensere for byggets totale klimagassutslipp gjennom hele levetiden. Forskningssenteret ZEB har definert ulike grader av nullutslippsbygg – avhengig av hvor mange faser av byggets livsløp som er regnet med.
Ambisjonen for ZEB-laboratoriet er ZEB-COM. Det betyr at bygningens fornybare energiproduksjon over 60 år skal kompensere for klimagassutslippet fra bygging, drift og produksjon av byggematerialer.
Erfaringen er at den valgte gjennomføringsmodellen fungerte svært godt og var hovedårsak til det vellykka resultatet.
Hvordan er bygget som arbeidsplass?
ZEB-laboratoriet frambringer kunnskap om byggemetoder, energiproduksjon, energibruk og tekniske løsninger. Men det er også noens daglige arbeidsplass, et fullt utstyrt kontorbygg som skal legge til rette for konsentrasjon, samarbeid, arbeidslyst og trivsel.
Så hvordan er det å jobbe i ZEB-laboratoriet?
De som har kontorplass her, er nok over gjennomsnittet bevisste på fysisk og estetisk arbeidsmiljø, for de er selv forskere innen arkitektur og bygg.
Forskningsleder i SINTEF, Solvår Wågø, er en av dem. Hun syns fargebruken og materialene i bygget, med mye synlig treverk, skaper en god atmosfære. I tillegg er det åpne lokaler med utsikt, mye lys, god luftkvalitet og temperatur.
– Det gjør det helt klart mer fristende å dra på jobb.
I tillegg er det stas kunne å vise fram de nyeste løsningene til utbyggere hun samarbeider med i forskningsprosjekter.
Får se løsningene de jobber med i praksis
Det at arbeidsplassen også er et laboratorium syns forskerne bare er positivt. Det merkes blant annet ved at ingen tekniske installasjoner skjult, men tvert imot vises fram.
Måleinstrumenter rundt omkring viser at det pågår overvåking av materialene, luftkvalitet, temperatur, energiproduksjon fra solcellene og energibruken. Alle som jobber i bygget, har enkel tilgang til dataene.
Nathalie Labonnote forsker på digitalisering i bygg, og setter pris på det.
– Når barna mine kommer hit, kan jeg vise dem akkurat hva jeg jobber med, for her er byggtekniske løsninger og installasjoner synlige. Jeg kan for eksempel vise dem hvordan denne massivtreveggen er satt sammen, forteller hun.
Nathalie Labonnote liker at tekniske detaljer som vanligvis er skjult, er synlige. Her kan hun hver dag se hvordan massivtreveggen er satt sammen.
Samler data for smartere energibruk
Forskerne bruker bygget aktivt i sine prosjekter. Mange kunder vil spare energi og trenger data og kompetanse – det har de i ZEB-labotatoriet, og det kan lett overføres til andre bygg.
– Vi jobber mye med energibruk i driftsfasen. Vi får kunder til å komme hit og se hva man kan få ut av å samle data og digitalisere. Da ser mange potensialet og vil bygge tilsvarende løsninger, sier Labonnote.
