Vi slipper stadig mer CO2 ut i atmosfæren. Nå må vi finne teknologier som kan fjerne det som allerede er sluppet ut - i tillegg til å redusere utslippene dramatisk.
Å fjerne CO2 fra atmosfæren kalles DAC-teknologi (Direct Air Capture). Dette kan bli en stor industri og blir samtidig helt nødvendig for å hindre overoppheting av kloden. Illustrasjonsfoto: iStock

Vil fange 1 million tonn CO2 fra lufta per år  

Industriselskapet Removr har i samarbeid med SINTEF mål om å bli verdensledende innenfor direkte CO2-fangst fra luft.  

Vi slipper stadig mer CO2 ut i atmosfæren. Nå må vi finne teknologier som kan fjerne det som allerede er sluppet ut – i tillegg til å redusere utslippene dramatisk. Å fjerne eksisterende CO2 fra atmosfæren, såkalt historisk CO2, blir en helt nødvendig løsning om vi skal nå klimamålene, ifølge FNs klimapanel.

Lykkes vi med å skape en stor industri basert på slik fangst, som også kalles “klimapositiv teknologi”, kan Norge ta en lederrolle.

– Verdikjeden vil kunne skape mange arbeidsplasser, i tillegg til å gi store ringvirkninger ute i distriktene der anleggene etableres. Vi trenger å få på plass rammebetingelsene slik at vi utvikler dette på en måte som ivaretar bærekraftsmålene i FN, sier daglig leder ved industriselskapet Removr, Einar Tyssen.  

I samarbeid med SINTEF som forskningspartner og teknologipartner GreenCap Solutions er Removr i gang med å få på plass et stor-skala CO2-fangstanlegg fra luft.

Løsningen det jobbes med kalles Direct Air Capture (DAC)-teknologi. Ifølge samarbeidspartnerne har Norge muligheten til å innta en verdensledende rolle innenfor DAC gjennom å bruke fornybare energikilder i kombinasjon med kostnadseffektiv fangstteknologi.  

  • Les mer om SINTEFs klimafond som finansierer forskning på teknologier som kan fjerne klimagasser fra luft og vann

I gang med pilot på Island

Removr er allerede i gang med å utvikle en pilot for DAC-teknologi på Island.  

I dag leder Island an på CO2-fangst fra luft. Landet bruker sine naturgitte gode forutsetninger knyttet til ren energi og lagring i basaltformasjoner i undergrunnen. 

Hva er karbonfangst og lagring (CCS)?

En av vår tids største samfunnsutfordringer er for mye CO2 i atmosfæren. CCS er en samlebetegnelse på klimateknologier som fanger, transporterer og lagrer CO2-utslipp trygt og permanent under jorda. Målet er å redusere utslippet av CO2 til atmosfæren og slik bidra til målet om å redusere den globale oppvarmingen.  Kilde: SINTEF

– På Island får vi tilgang til både fornybar kraft og lagring som gjør det mulig å  demonstrere teknologien raskt. For øyeblikket er det bare på Island en full verdikjede kan realiseres. Dette gjør at landet har blitt verdens utstillingsvindu for karbonfangst fra luft, forteller Tyssen.  

På ON Powers geotermiske forskningspark Tæknigarðar har ON Power og Carbfix har slått seg sammen for å være vertskap for Direct Air Capture-selskaper, slik som Removr. Bilde utlånt fra Removr

Zeolitt som kjerneteknologi

Kjernen ved DAC-teknologien er materialet zeolitter. Zeolitter er porøse og trekker til seg karbondioksid fra gass-blandinger i de små porene i materialet. På denne måten blir CO2-molekylene separert ut av lufta.  

SINTEF har mange års erfaring med zeolitter og utvikling av teknologier som benytter mikroporøse absorbenter.  

– Zeolitter finnes naturlig som mineraler, men for bruk i industrien blir de oftest fremstilt syntetisk, sier Jasmina Hafizovic Cavka, forskningsleder i SINTEF. 

– Materialet brukes i flere separasjonsprosesser, for eksempel rensing av vann og separasjon av oksygen fra luft for bruk på sykehus. I forbindelse med DAC-teknologien er den utstrakte bruken av zeolitter positivt ved at materialene ikke er giftige og at de er kommersielt tilgjengelige i stor-skala, noe som er helt avgjørende for implementering av DAC-teknologien, forteller Cavka.  

“Støvsuger” lufta

Med DAC “støvsuges” CO2 direkte ut fra atmosfæren, slik at CO2-konsentrasjonen og drivhuseffekten reduseres. CO2-konsentrasjonen i lufta er imidlertid kun på rundt 0,04 prosent. Dette er omtrent 300 ganger lavere enn det som kommer fra avgassen i et kullkraftverk. 

Med andre ord må konsentrasjonen av CO2 økes til mer enn 95 prosent. I tillegg må klimagassen lagres under bakken. Det skal skje gjennom at CO2-en blandes med vann og deretter lagres i det geologiske laget under øya; basalformasjonen. Etter 1-2 år vil blandingen mineraliseres, altså omdannes til stein. 

 Vi bygger fangstanlegg som blåser store mengder tørket og nedkjølt luft gjennom et mikroporøst materiale som fanger CO2-molekylet i porene. Men, siden CO2-konsentrasjonen i lufta er lav, må anleggene være store før de vil ha betydelig effekt. Vårt mål er å komme opp i en kapasitet på 1 mill. tonn CO2 per år, forteller Einar Tyssen.  

Graf over teknologier som skal redusere co2-nivået fram mot 2050.

Grafen viser de mange tiltakene vi må ta i bruk for å kutte utslippene til et minimumsnivå i årene frem mot 2050. Kilde: Net Zero by 2050, A Roadmap for the Global Energy Sector, International Energy Agency, 2021.

 

Storskalafordeler avgjørende for økonomien

Det at DAC-anleggene må behandle store mengder luft, krever mye ren energi og store anlegg. Den største utfordringen ved dagens DAC-teknologier er derfor høye investerings- og driftskostnader. 

– For å redusere energibehovet og fotavtrykket er det behov for mer forskning, både på CO2-fangstmaterialene og optimalisering av selve fangstprosessen. I tillegg er det helt avgjørende med standardiserte livsløpsanalyser og teknoøkonomiske analyser, sier Jasmina Cavka.  

Modellering av fullskalarigg blir sentralt

Nå skal forskerteamet i gang med å modellere fangstprosessen som skal danne grunnlaget for utformingen av et full-skala fangstanlegg. Spesielt trengs det mer kunnskap om dimensjoner, mengden zeolitt som trengs og energiforbruket.  

Referanser:

 Net Zero by 2050, A Roadmap for the Global Energy Sector, International Energy Agency, 2021.  

Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). 2019. Climate change and land: An IPCC special report on climate change, desertification, land degradation, sustainable land management, food security, and greenhouse gas fluxes in terrestrial ecosystems.