Musikk som styrkedrikk i en urolig tid

Konsertannonser dukker stadig opp i feeden min, og med ett er dragningen mot konsertopplevelser blitt ekstra sterk. Siste påfyll er Mozarts «Requiem». Full pakke i Nidarosdomen med kor, korps, orkester og solister. En stund fylt av mektig musikk som ga gåsehud og tok tankene med på lange vandringer.

«Requiem» er det aller siste verket Mozart skrev i sitt korte og svært produktive liv som ga oss en stor musikkarv.

– Når man hører slik guddommelig vakker musikk, kan man nesten begynne å gråte. Og det kan være bra og godt å gråte; det å kunne nyte skjønnheten i musikken, samtidig som man kan kjenne på følelser som både uro og håp, sier Katarina Lindblad, musikkforsker og leder forskningsgruppen «Musikk som helseressurs og terapi» ved NTNU.

Unge gutter med store stemmer. Pressebilde av Nidarosdomens Guttekor VIS MER

Trigger gode hormoner

Hva er det som gjør at musikk kan skape fysiske reaksjoner?

Musikk kan være godt påfyll på flere måter. En konsertopplevelse sammen med andre, men også det å lytte til musikk på egen hånd kan gi positive opplevelser i tider av uro. Og aller størst effekt har det å utøve musikk selv, ikke minst det å synge sammen.

– Både det å lytte til musikk og det å synge selv skaper gode vibrasjoner i kroppen og i hjernen. Når mennesker synger sammen synkroniseres hjerterytmen. Sangen vibrerer i kroppen, og det oppstår en form for fysisk kontakt fordi lydbølgene vibrerer i takt i kroppene, sier Katarina Lindblad.

Gode musikkopplevelser stimulerer produksjon av positive hormoner i hjernen som oksytocin og dopamin.

– Spesielt det å synge sammen kan påvirke kroppen og hjernen og øke nivåene av disse hormonene. Det kan også redusere stresshormonet kortisol. Også det å spille sammen gir positive erfaringer, men kan være mer krevende enn å synge siden man må lære seg et instrument, sier Katarina Lindblad.

Økt velvære og mer positivt syn på livet

Katatrina Lindblad, forsker ved Institutt for musikk. Foto: Kai T. Dragland, NTNU VIS MER

– Det fins mange studier om hva sang gjør med fellesskap, både fra selv-rapportering og fra fysiologiske målinger. Mennesker som synger sammen har rapportert økt følelse av glede, mer positivt syn på livet, bedre velvære og mindre negative følelser, sier Lindblad.

Oksytocin kalles også «kosehormonet». Det demper angst og stress og fremmer tilknytning, trygghet og tillit. Positiv kroppskontakt som klemming, kyssing og massasje stimulerer produksjon av oksytocin, og sang og musikk kan altså ha en lignende effekt.

Sang i krevende kamper

Sang og musikk hentes også fram i krevende kamper og situasjoner for å styrke fellesskapet.

– Vi så hvordan sang ble brukt i Ungarn i forkant av valget tidligere i år, hvor folk samlet seg i gatene og sang for å styrke hverandre. Og i Minnesota har titusenvis av mennesker samlet seg og sunget i protest mot ICE i vinter og vår, sier Lindblad.

Minnesota, og særlig Minneapolis, har en historisk sterk musikkarv. Det å uttrykke seg offentlig gjennom musikk, spesielt under sosiale eller politiske samlinger, er en del av kulturen. I solidaritet med demonstrantene og i protest mot ICE, har Bruce Springsteen lansert låta «Streets of Minneapolis».

Også i kriser blir sang og musikk ofte viktige verktøy. I etterkant av Utøya-tragedien ble flere sanger sterke symbol på samhold og trøst: «Mitt lille land» av Ole Paus, «Til ungdommen» av Nordahl Grieg og «Some die young» av Lahle.

Beredskap gjennom musikk

«I krisetider kan musikk knytte oss sammen, trøste oss og sette fokus på fellesskapets beste i stedet for individets behov. Musikk sørger også for at vi får luftet følelsene våre.»

Professor Nora B. Kulset er instituttleder og en del av forskningsgruppen «Musikk som helseressurs og terapi». Foto: Kai T. Dragland, NTNU VIS MER

Det skriver Nora B. Kulset i boka «Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk». Hun er professor og leder Institutt for musikk ved NTNU. Boka er skrevet sammen med Kirsten Halle, dosent i musikk ved Universitetet i Stavanger.

«Å musisere sammen binder oss tettere, reduserer stress og øker vår evne til å håndtere utfordringer. Musikk har derfor en sentral rolle både i hverdagen og i krisesituasjoner. Det bidrar til trygghet, tilhørighet, trøst og styrke», skriver forfatterne.

Hardtrening for øret

Ikke alle musikkopplevelser stimulerer positivt. Musikk kan også stresse og skape ubehag. Det kan oppstå når vi hører musikk som vi ikke helt greier å få tak på.

– For den som ønsker å bruke musikk som pusterom, er det derfor viktig å være oppmerksom på hva musikken faktisk gjør med en. Og velge musikk som man selv liker og som gir positive opplevelser, sier Lindblad.

Men det å lytte seg inn i ny og uvant musikk, bli vant med den og lære å like den, kan også være en god øvelse for hjernen og bevisstheten. Det blir litt som fysisk hardtrening hvor man etter hvert kan oppleve mestringsglede.

Disco og soul

Katarina Lindblad hører ikke selv på særlig mye musikk på hjemmebane, men hun bruker musikk bevisst ut fra hva hun har behov for. Vil hun få opp energien og pigge opp seg selv, blir det disco og soul fra 70- og 80-tallet.

– Det er den musikken som jeg danset til da jeg var ung. Musikken som vi hører på i ungdommen sitter sterkt i de fleste mennesker fordi den er koblet sammen med sterke følelser. Så ungdomsmusikk er viktig, også for meg, sier hun.

Skolens sangbok

Mine skoledager fra 1. til 6. klasse startet alltid med sang. Frøken dro oss gjennom sanger som passet til årstidene. «Alle fugler» og «Småsporven gjeng i tunet» tidlig om våren, og «Hvor hen du går i li og fjell» når det nærmet seg 17. mai og andre flaggdager. Den elsket vi. Fartsfylt, oppstemt og gøy å synge.

Når vi senere møttes til skolejubileum, hva var det vi gjorde tillegg til å prate og spise? Synge oss gjennom våre felles «slagere» fra skolesangboka.

– Det er så viktig å gi barn mulighet å synge. Her har lærere og barnehagelærere en uhyre viktig rolle. Dette med at sang skaper fellesskap og empati er helt sentralt for å skape gode barnegrupper, minske mobbing og utenforskap, understreker Katarina Lindblad.  

Referanse: Kulset, Nora Bilalovic; Halle, Kirsten. (2025) Fellesskap, folkehelse og beredskap gjennom musikk. Fagbokforlaget. Vitenskapelig monografi