Skolen, krigen og krisehåndteringen
Norske skoler starter igjen etter pandemiens kriseår og med pågående krig i Ukraina. Elevenes opplevelser er ulike, men alle barn kommer til å bli preget av disse krisene, noen mange år etterpå.
Kronikker
LASTER INNHOLD
Varmelagring kan gi byer viktig strømsparehjelp
I sommervarmen må overskuddsvarme fra avfallsforbrenning dumpes. Pionerprosjekt viser at energien i stedet kan lagres til kalde dager og krympe hele bydelers strømforbruk på lønnsomt vis.
Slik kan staten få fram nyvinninger med smarte innkjøp
Nyvinning kan stimuleres gjennom offentlige innkjøp. Akutten ved St. Olavs hospital viser vei og har lykkes gjennom en helt uvanlig idéjakt.
Stort og usynlig oljesøl vokser – mottrekk haster
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Hvorfor utvikles det ikke nye antibiotika?
I likhet med klimakrisen er økende antibiotikaresistens en varslet krise som det er skrevet mye om, men hvor det skjer lite konkret. Hvordan skal vi da bygge beredskap mot den krisen vi vet kommer?
Så dyrt vert det å ikkje sikre hus og vegar mot flaum
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Lenge var det umulig å resirkulere havbruksplast
Men nå er koden knekt. Lærdommen for annen industri er at spesialister på design, materialer og produksjon må samarbeide for at brukte materialer skal bli gjenfødt i høykvalitetsprodukter.
Sett aldri varmepumpa på “Auto”
Vis oss varmepumpa di, så skal vi si om du bruker den rett. Forskernes råd kan spare deg for både energi og penger.
Via Ferrata, et naturopprør å lære av
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
Dette avgjør om Norge blir Europas hoffleverandør av havvindunderstell
Beina som havvindnæringen bokstavelig talt skal stå på, åpner eventyrlige muligheter for norsk industri. Men uten et snarlig innovasjonsløft kan drømmen glippe. Stikkord: masseproduksjon.
Hvem bestemmer egentlig hvor motorveien skal gå?
Hvordan kan naturinngrepene for ny E6-trase minskes? undret lokalpolitikerne. Da kom beskjeden fra Nye Veier: Om dere velger bort “fartsgrense 110-alternativet”, utsettes prosjektet.
Flere må mobiliseres i kampen mot hackerne
Spesialister på cyberrisiko er en knapp ressurs. Derfor bør vi lage et lavterskelverktøy som alle voktere av kritisk infrastruktur kan bruke til å analysere it-sikkerhet.
Gutters spillvaner kan si noe om hvor aktive de blir
Gutter som øker spillingen, går også ned i fysisk aktivitet. Gamere utvikler dessuten lavere tro på egne fysiske ferdigheter.
Smart korrosjonsvarsling kan kutte kostnader og halvere søppelberg
Dyr energi gjør isolasjon på industriens milevis av rør og utstyr viktigere enn noen gang. Ulempen er en snikende fare for korrosjon, men den kan vi nå bekjempe med ny overvåkingsteknologi.
EU-plan gir kjempemulighet for norske gründere
EUs plan om selvberging på mikrobrikker gir store muligheter. Norge har teknologimiljøer i tetsjiktet og kan få suksess med oppstartsselskaper som Tunable, Polight og Sensibel.
Drastiske utslippskutt kan oppnås uten at sluttregningen påvirkes noe særlig
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
Databransjen kan hjelpe polske flyktningmottak
Rask gratisinnsats i Norge ga it-løsning som verner flyktninger mot menneskehandlere på den polsk-ukrainske grensen. På sikt kan denne typen hjelpearbeid bli økonomisk selvbærende.
Svømmeundervisning ute krever trygge lærere
Nå som deler av svømmeundervisningen skal foregå utendørs, er det mye nytt for lærerne også. Men vi kan finne ut av det ved å samarbeide.
Krigen i Ukraina kan vare i måneder
Krigen i og over Ukraina har vart i en måned. Det er liten grunn til å anta at den er over med det første.
Hvor ellers kan regjeringen putte på én krone og garantert få tre kroner tilbake?
Faren er stor for at våre egne politikere legger ut snublesteiner for Norge i EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Det er dårlig nytt, ikke minst når tidenes forsyningskrise truer Europa.
Mange utkantkommuner gir forgubbingen frie tøyler
Sentralisering er sjelden bare næringslivets skyld. Mange kommuner må ta sin del av ansvaret, fordi de ikke legger til rette for boligbygging.
Viktig sjanse til å spare strøm glipper når bygg renoveres
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Hvilke langsiktige konsekvenser har krigen i Ukraina for Norge?
Mange har stilt spørsmål ved hvordan folkerettsbruddene i Ukraina og Russlands vilje til militær maktbruk påvirker Norge. Flere langsiktige konsekvenser kan trekkes frem.
Ukraina-krigen har mange årsaker
Krigens dypeste årsaker ligger i de maktpolitiske justeringene i kjølvannet etter Sovjetunionens kollaps. Men maktbalanse alene kan ikke forklare krise og krig.