Gulfstater blant klimaverstingene i verden
Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.

Fire av gulfstatene er blant de som slipper ut mest klimagass per innbygger. Hvorfor? Svaret er olje. Men kanskje ikke helt på den måten du tror.
Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.
Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.
Forskere ved NTNU har utviklet maskinvare som får datasystemer til å jobbe smartere og raskere, og bruke mindre energi.
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.
Til nå har anbefalingen fra bilprodusentene og andre vært å bruke strøm fra nettet til å forvarme bilen. Begrunnelsen er å spare batteriet for å sikre maksimal rekkevidde. Men det er ikke alltid nødvendig eller lønnsomt.
Om ikke lenge kan grønnsaksdyrking bidra til å kutte klimagassutslipp, reduserer miljøforurensingen og øke selvforsyningsgraden.
Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.
Snart kommer bygningsarbeideren som verken trenger lunsjpause eller ferie. Coboter er roboter du jobber sammen med.
Tare kan brukes som jordforbedring, biologisk CO2-lager, dyrefôr, mat og helsekost, for å nevne noe. Et nytt forskningsprosjekt skal bidra til å oppskalere dyrkingen til industriell skala.
Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.
Gummigranulat fra kunstgressbaner skal bort. Hvor gjør man av disse mange tusen tonn med mikroplast? Jo, man kan benytte dem i betongproduksjon, viser NTNU-forskning.
Smartere bruk av norsk vannkraft kan spare natur, sikre krafttilgang og øke fortjenesten.
Ekstremværet Hans setter ikke bare fart i debatten om hvordan vi skal bygge og hvor vi kan bo. Tilpasning til villere og våtere vær betyr også at ingeniører utsettes for større etisk press.
Norge har satt høye mål for å redusere avfallet fra byggenæringen. Nå har forskere spurt bransjefolk om hva som må til for nå dem. Her er det de svarte.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Hydrogen, batterier og solceller gjør det mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner også der strømtilgangen fra nettet er begrenset, viser beregninger fra SINTEF.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
Faststoffbatterier kan være framtidas løsning for elbiler og andre bruksområder. Forskere i blant annet Norge forbedrer batteriene.
Med en helt ny type pæleskjøt kan jordvarme hentes direkte via pælene som forankrer bygg i bakken. Oppfinnelsen gjør det enklere, raskere, billigere og tryggere å utnytte miljøvennlig energi.
Økt samarbeid mellom norsk industri og universiteter innenfor kvantefysiske sensorer er en vinn-vinn situasjon for samfunnet. Slike sensorer kan gi nye muligheter innen for eksempel mineralutvinning og landbruk.
Akvakulturnæringen kan gjøre mye for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk. Men kan det også lønne seg? Ja, mener forskere.
De fleste nye biler i Norge er elbiler. De har svære batterier som er vanskelige å resirkulere. – Vi kan bistå industrien med å lage batterier som er mye lettere å gjenbruke, sier NTNU-forsker.
Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.