Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
FNs bærekraftmål: Bærekraftige byer og samfunn
LASTER INNHOLD
Ikke glem fremtidsbilene når 4G-hull langs vegen skal tettes
Nå skal telenettet langs riksveiene styrkes. Da lønner det seg å ta høyde for at bilene blir stadig mer selvkjørende og vil trenge god og stabil teledekning.
Forskere slår et slag for flere kollektiv
Kollektive boformer kan være med på å løse flere av samfunnets utfordringer. Derfor bør vi tenke nytt rundt boligproduksjonen i norske byer og tettsteder, mener forskere.
Gunnerusprisen i bærekraft til helhetstenker
Gunnerusprisen i bærekraft for 2021 går til professor Jianguo (Jack) Liu ved Michigan State University. Prisen er på 1 million kroner. Professor Liu har blant annet jobbet med pandaer.
Hydrogen eller batteri – hva er fremtiden for elektrisk transport?
Hvordan vil den norske bilparken se ut i fremtiden? Vil alle person- og varebiler være batteridrevet, eller vil flere hydrogenkjøretøy innta veiene? Vil vi i det hele tatt eie vår egen bil, og kjøre den selv?
Bygg med nye tanker og gamle deler
Et gammelt bygg på Tullinløkka i Oslo har satt ny standard for gjenbruk. Det består av deler fra andre bygg – som for eksempel etasjeskiller i betong fra regjeringsbygget. I Norge står bygningsmassen for halvparten av samfunnets samlede miljøbelastning. Ved å tenke nytt, og gjenbruke bygningskomponenter er det mye å hente!
Ny metode resirkulerer metall uten omsmelting
Hvorfor smelte når man kan presse? En ny metode for gjenbruk av metallspon halverer kostnadene og reduserer energiforbruket med 90 prosent.
Hva slags sykkelvei kan få flere til å sykle året rundt?
Stadig flere sykler også om vinteren. Men hvilken type sykkelvei er best – for syklisten, sykkelen, veien og miljøet?
– God driv i arbeidet for bærekraftig omstilling i koronaåret
SINTEFs ferske bærekraftrapport viser hvordan forskningsinstituttet leverer på FNs bærekraftsmål sammen med sine oppdragsgivere. Størst forskningsaktivitet er koplet til Industri, innovasjon og infrastruktur.
Småhus er et godt boalternativ for personer med rus- og psykiske lidelser
Løsningen reduserer stigmatisering og gir mindre uro. Men kommunene melder om store utfordringer med å skaffe egnede tomter og boliger. Så hva må til?
Til kamp mot munnbind-søppel med ultralyd og roboter
Munnbind på avveie gir fra seg mikro- og nanoplast. Partiklene er så små at de ikke lett lar seg fange, og det gir grunn til bekymring. Derfor skal forskere innta europeiske strender med kunstig intelligens og ultralydteknologi.
Vil du overlate til bilen å følge trafikkreglene?
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Avløpsvann – en verdifull ressurs
Avløpsvann er en potensiell kilde til tungmetaller og ioner, som kan gjenbrukes hvis de utvinnes i tilstrekkelig konsentrasjon. Det kan også bli til vann som er helt rent.
Nå vil forskere sjøsette solkraftverk
Sola skinner like mye på havet som på landjorda. Her fins store arealer, og havet bidrar til viktig nedkjøling for teknologien. De første flytende solkraftverkene ser snart dagens lys utaskjærs.
Vil du la fremmede låse seg inn til deg for å levere varer?
Med en digital lås kan du gi andre adgang til å låse opp inngangsdør eller vareboks ved døra, uten å være hjemme selv. Men hvordan kan varelevering gjøres trygt og sikkert – slik at du og jeg kan stole på systemet?
Hjemmekontor har kommet for å bli – det endrer lederrollen
Koronaviruset har tvunget bedrifter til å endre måten de organiserer arbeidshverdagen på. Mange jobber på hjemmekontor uten problemer. Det er lite som tyder på at disse endringene blir reversert etter pandemien.
Veiprising kan saboteres med “jamming” – og gi mer trøbbel i luften
Veiprising vil samfunnsøkonomisk sett bli bedre enn bompenger. Men mange kan fristes til å undergrave systemet, med metoder som samtidig rammer livskritiske tjenester.
Datasenter er vår tids “varme kilder”
Når du er ferdig med å lese dette, har du gjort et datasenter litt varmere. Men du har også lært hvordan den varmen kan brukes til noe fornuftig i stedet for å bli dumpet rett i fjorden.
Utvikler verdens hittil heteste varmepumpe
Forskere og industri har utviklet verdens første varmepumpe som kan produsere temperaturer opp til 180 grader. Den rekordhøye temperaturen gjør at en femtedel av industrien i Norge kan redusere energiforbruket med opptil 70 prosent, og bli helt klimanøytrale.
Gjenbruk av murstein gir stor miljøgevinst
Tegl er et materiale som egner seg godt til gjenbruk, likevel blir det meste liggende som avfall i deponier. Hva skal til for at teglstein fra bygninger som rives, brukes på nytt?
I Trøndelag gikk veien fra jord til bord over tunet
Mellom åkeren og ditt spisebord ligger i dag en verdi tilsvarende det dobbelte av hva det koster å produsere maten. Kan den verdien kanaliseres inn i lokal by‐ og stedsutvikling?
Grønn kai skal gi grønn fjord
Det kan skje store ting med cruisetrafikken i Geirangerfjorden. Mindre fartøy og tilpassede kaianlegg kan være løsningen for å ta vare på verdensarven.
Gjenbruk og reparasjon kan gi Norge 20 000 nye arbeidsplasser
Sirkulærøkonomi kan gi Norge 20 000 ekstra arbeidsplasser. Det tilsvarer cirka 15 milliarder kroner mer i norske lommer, ifølge SINTEF. Nå kan næringslivet skrive under på en tipunktsliste for å forplikte seg til mer sirkulær forretningsdrift.
Hvor mye er 1 GW fra sola verdt?
Når Norwegian Crystals i Glomfjord planlegger å utvide sin produksjon av solcellesilisium til 4 GW, vil energien fra sluttproduktet solceller, tilsvare energien fra hele Johan Sverdrup-feltet.