Dette “biobatteriet” gjør det mulig å lagre energi fra sol og vind
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
Når sola skinner og vinden blåser har det til nå vært vanskelig å lagre energien. Men i et laboratorium i Trondheim har forskerne fått det til – helt uten avansert batteriteknologi.
Den er nedbrytbar, biologisk og egner seg utmerket som emballasje til en rekke matvarer. Håpet til forskerne som har utviklet dette produktet, er å redusere bruken av oljebasert plast i matindustrien.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
Nordmenn er ikke nødvendigvis egoister selv om vi vil ha billig strøm igjen. Vi trenger heller ikke synes det er OK at noen bruker situasjonen til å berike seg på bekostning av andre, mener etikkforsker.
God utforming av uteområdene kan motvirke inaktivitet og stillesitting. Siden stort sett alle barn går på skole eller i barnehage, kan uteområdene også bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse.
I dag er brosme sett på som bifangst av lav verdi. Men vårt testpanel hadde en annen mening.
Uunngåelige lekkasjer av miljøskadelige smøremidler fra skip gir årlig et utslipp som tilsvarer Norges areal. Nå er norske teknologer med på å utvikle veier ut av uføret.
Et norsk forskerteam har klart å framstille hydrogen på en langt mer effektiv måte enn det som gjøres i dag. Teknologien var klar allerede i 2017. Nå har de også bevist at prosessen kan skaleres opp til industriell skala.
Snart vil det bli enorme mengder med brukte elbilbatterier tilgjengelig, men vi vet ennå ikke hvordan vi skal organisere gjenbruk av denne enorme ressursen.
Ambisiøs energioppgradering kan gi my større klimagevinst enn å rive og bygge nytt, viser studie.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Å bruke ikke-resirkulerbart plastavfall som brensel i stedet for kull, kan hindre enorme mengder plast i å havne i havene våre. Samtidig reduseres CO2-utslippene. Det viser en nylig gjennomført SINTEF-ledet pilotstudie i Vietnam.
Batterier skal gjøre verden grønnere, men de begynner livet som energikrevende miljøsvin. Forskere i SINTEF har klart å lage batterier både billigere, enklere og med mye lavere energiforbruk.
Norske forskere og ingeniører brukte supereffektive turbiner for å få vannkraft fra fossene våre. Fremskritt innenfor teknologien kan bli nyttige i en fremtid uten karbonutslipp.
Som de rene detektiver leter kjemikere i slammet fra avløpsanlegg. De vil finne forurensninger og giftstoffer. Arbeidet skal bidra til bedre gjenbruk.
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
Pandemien og krigen i Ukraina forsterker behovet for at Europa satser på egen produksjonsindustri. Men noen snublesteiner ligger i veien.
Supervarme varmepumper er ikke bare for idealistene lenger. Nå står bedriftene i kø for å lære mer. Det hjelper på mer enn klimaregnskapet.
CO2-håndtering i sement- og stålverk vil gjøre produksjonen dyrere begge steder – men ville likevel ikke økt prisen på kjent gigantbru med mer enn én prosent.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp “helt av seg selv” – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Med dette sjøflyet skal du kunne lette fra Trondheimsfjorden eller Flesland flyplass og lande i Geirangerfjorden én time senere.
Om vi kan gjenbruke de eksisterende rørledningene som frakter naturgass i Nordsjøen til å frakte hydrogengass, vil det spare samfunnet for milliarder. Nå jakter forskere på svar på om det er mulig.