Ku-rap kan gi bonden klimavennlig energi
Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.

Forskere vil lage grønn varme av drivhusgass fra kuas vom – med Bygdø Kongsgård som mulig testarena. Det kan gi Norge klimagevinster som tilsvarer varig parkering av 140 000 dieselbiler.
Ledere kan fungere som brems. Godt samarbeid og bred kunnskap er ingen garanti for resultater. Det viser forskning på teamarbeid i praksis. Så hva skal til for å lykkes?
Ved å løfte i flokk kan bygg- og anleggsfagfolk i Midt-Norge krympe CO2-fotavtrykket til betong – og dermed få en nøkkelrolle i verdens klimakamp.
Er det slik at svovelutslipp fra skipsfart kjøler klimaet så mye at vi bør fortsette med svovelholdig tungolje?
Hver gang du vasker klær, skyller du ut mikroplast i havet. Men vi vet lite om mengden og spredningen av mikroplast fra ulike tekstiltyper. Nå jobber forskere med å både måle og fange mikroplast fra klesvasken vår.
Montering av ladebokser på lyktestolper kan gi byene rimelige ladesystem for elbiler som mangler egen parkeringsplass. Nytt dataverktøy “ser” hvor slike ladepunkt bør ligge.
KRONIKK: Noen gasser fra skipseksos gir kloden kjøleeffekter som klimagassene i eksosen utlikner først etter 100 år. Før renere drivstoff er her, bør vi ikke tukle med denne gratiskjølingen.
Havvind har på nytt seilt opp som en stor industrimulighet for Norge. Men det er en reell fare for at både økonomiske og politiske aktører låses fast i eksisterende spor og hindrer utviklingen, mener forskere.
Det grønne skiftet blir umulig uten noen få, relativt ukjente stoffer. Her får du vite mer om råmaterialene vi ikke klarer oss uten – og hvorfor vi må behandle dem ekstra smart.
I det nye smarthuset ved NTNU skal forskere finne og teste ut smarte elektriske løsninger for fremtidens hus.
Ja, mener forskere. Norske kommuner sitter nemlig på mange data som kan komme til nytte for lokalt næringsliv og andre i kommunen. Et nytt forskningsprosjekt skal finne løsninger som gjør at denne informasjonen blir åpen og tilgjengelig. Målet er å skape innovasjon og hjelpe næringslivet.
Styrtregn og flom rammer oss stadig oftere. Skal vi klare å håndtere slikt, må byggenæringen mobiliseres og ny kunnskap tas i bruk – på alle nivåer i verdikjeden.
Ferjer som lades ved hjelp av sola er lite brukt fordi de er dyre. Men norske forskere har utviklet et rimelig solcelleferge-konsept som snart testes ut i Tunisia. Inspirasjon hentet de blant annet fra IKEA.
NTNU leder et forskningsprosjekt på bærekraftige nabolag i Europa. Prosjektet får over sju millioner euro i EU-midler.
Dersom hydrogenprosjektet, som baserer seg på energi fra sol og vind, lykkes, kan det bli modell for flere tusen andre små øysamfunn rundt omkring i verden.
Smart bruk av naturressurser vil bli enklere, om kommunene avliver gammeldags silotenkning, påpeker kronikkforfatter.
Et stort bygg er i ferd med å reise seg på NTNUs campus Gløshaugen i Trondheim. Her skal ZEB-laboratoriet stå, et fire-etasjers kontorbygg som skal brukes til å forske på bygg med nullutslipp av klimagasser.
Det kan kanskje kalles verdens enkleste miljøteknologi: Å plante i biokull. Biokull binder nemlig CO2 fra atmosfæren, samtidig som det gjødsler jorda.
Vi preges av våre omgivelser på samme måte som vi preges av mennesker vi omgir oss med. Vi vet at fysiske omgivelser betyr mye for helsa vår, men hvordan kan vi måle effekten i kroner og øre?
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
Norske Arbaflame skal få verden bort fra skitten kullkraft. Den nye teknologien gjør det mulig å bytte ut kull med mer miljøvennlige trepellets.
Hvordan kan vi ta vare både på natur og klimaet? Her gir NTNU og SINTEF sine faglige råd til politikerne våre og alle som er opptatt av vindkraft.
Hva med en kontorstol av hundre prosent resirkulert materiale? Og som i tillegg kan resirkuleres i sin helhet når den nærmer seg slutten av sitt livsløp?
Tang og tare brukes som mat flere steder i verden, men her til lands er vi ikke kommet skikkelig i gang ennå. Det kan endre seg.