Et nytt filter utviklet av SINTEF skal gi ny og viktig kunnskap om mikroplasten som kommer fra klesvasken vår. Fv. Stephan Kubowicz i SINTEF og Camilla Coward, grunnlegger og daglig leder i Clean Oslo. Foran Hanne sitter Elisabeth Høiesen, bærekraftsjef i Fjong. Foto: Siri Elise Dybdal

Hvor mye mikroplast er det i skittentøykurven din?

Hver gang du vasker klær, skyller du ut mikroplast i havet. Men vi vet lite om mengden og spredningen av mikroplast fra ulike tekstiltyper. Nå jobber forskere med å både måle og fange mikroplast fra klesvasken vår.

Globalt utgjør mikroplast fra tøyvask den største kilden til primær mikroplast sammen med partikler fra bildekk. En studie gjort av IUCN (International Union for Conservation of Nature.) antyder at i høyinntektsland med gode systemer for avfallshåndtering representerer primær mikroplast et større problem enn plast på avveie.

Fjong som forskningslab

I utstillingslokalene til Fjong på Frogner i Oslo henger staselige kjoler i alle regnbuens farger. Forretningen driver utlån og leie av brukte kjoler og hverdagsplagg både i showroom og online. Målet er å redusere overforbruket vårt og være et godt alternativ til å kjøpe nye klær.

Hyppig vasking/rensing av klær er imidlertid en utfordring når det gjelder å minimere miljøavtrykket for bedriften, både med hensyn til kjemikaliebruk, vannbruk og utslipp av mikroplast. Nå har utleiebedriften blitt «forsknings-lab» i et nytt samarbeidsprosjekt mellom forskere i SINTEF og næringsaktører med mål å gjøre vaskeprosessen mer bærekraftig.

Mye pent og mye å holde rent. Hanne Elisabeth Høiesen i Fjong.  Foto: Siri Elise Dybdal

Fjong skal blant annet teste ut et filtersystem i vaskeprosessen utviklet av  SINTEF. Systemet fungerer slik at avløpsvannet fra vaskemaskinen må passere disse tilkoblede spesialfiltrene som vil fange opp plastfibrene. Dette kan gi viktig kunnskap om hvor store mengder som kommer ut og hvordan de ulike stofftypene bidrar til mikrofiber i avløpsvannet.

Leder og initiativtager til prosjektet er innovasjonsselskapet Clean Oslo, som har som mål å finne en metode som forhindrer utslipp av mikrofiber i avløpsvann fra fellesvaskerier og industrielle vaskerier.

Vi må tenke annerledes

– Dagens praksis for vask av tøy er ikke bærekraftig hverken når det gjelder kjemikaliebruk, vannbruk/mengder eller mikrofiber i avløpsvannet. Vi vet at syntetiske tekstiler bidrar vesentlig til spredning av mikroplast. En fleecjakke kan faktisk slippe én million fiber på en vask. Mange av plastbitene i mikrofiber som løsner, fanges ikke opp av avløpsrenseanleggene fordi der er for små. I stedet ender mye av det opp i havet som mikroplastforurensing, sier Camilla Coward, grunnlegger og daglig leder i Clean Oslo.

En av fordelene med SINTEF-filtrene er at de ikke blir kastet når vaskemaskinen er gammel, men kan brukes videre.

Vi mangler imidlertid fremdeles kunnskap om mengdene som skylles ut, og om spredningen av slike fibre fra ulike tekstiler.

– Kanskje kan kjemikalietunge naturfiber være like skadelig? Vi ønsker å finne fremtidens metoder for bærekraftig tøyvask, fremhever Coward.

– Det er behov for annerledestenkning i vaske- og vedlikeholdsfasen, som det også er i konsumentfasen. Vi trenger å stille flere spørsmål rundt det behovet vi har for hvite duker og skjorter. Det er litt sånn «rene klær eller ren planet», sier hun og forteller at prosjektet har fått støtte fra Bymiljøetaten i Oslo, Innovasjon Norge, Handelens Miljøfond og Ferdsystemet.

Fra forskning til hverdagsvask

Stephan Kubowicz, forsker ved SINTEF, har vært med å utvikle vaskemaskinfilteret. Han forteller at filteret opprinnelig ble utviklet til bruk i prosjektet Microplastic om mikroplast i tekstiler, men ble da benyttet i laboratoriet med testtekstiler.

– Dette er en videreutvikling for bruk i det virkelige livet. Nå i begynnelsen filtrerer vi i tre faser; med grovt, mellomgrovt og fint filter – det vil si 500, 100 og 20 mikrometer. Det fineste tar mikroplasten. Får man noe i filtrene, får vi en forståelse om hva som kommer ut og om forskjellen mellom ulike materialer. Filtrene kan kobles på flere maskiner. Etter hvert som vi får erfaringer, vil vi tilpasse prosessen og gjøre endringer. Kanskje trenger vi bare ett eller to filter. Vi vil også få svar på om håndteringen er god nok, hvor ofte filtrene skal tømmes osv.

Ifølge SINTEF-forskeren har dagens vaskemaskiner kun et filter for grove fibre, men man har ikke lagt så mye merke til at klesvasken også slipper ut mye mikrofiber.

– Men vi ser jo at det er masse fibre som kommer ut når vi bruker tørketrommel.

Selve filteret er ikke «noe stort hokus pokus» forklarer Kubowicz:

Slik ser filtrene som forskerne bruker i jakten på mikroplast fra ulike tekstiler. Foto: Siri Elise Dybdal

– Det er veldig små metallgitter. Vi har laget en prototype for større volumer. Dette er en fin overgang fra et vitenskapelig prosjekt til et filter som brukes i hverdagssammenheng. Målet er å videreutvikle dette til noe som kan brukes i fellesvaskerier, sier han.

Vasking skaper  søppelberg

Filtreringen skjer først når vannet kommer ut av maskinen. Dette er et bevisst valg sier Coward:

– I tettbygde strøk tror vi løsningen kan være å vaske sammen og filtrere utenfor vaskemaskinen. Litt sånn fellesvaskeri fra 1950, men a la 2030. Ellers er det bare en ekstra plast-dings som skal inn, men da vil alle måtte kjøpe nye vaskemaskiner. Det er ikke svaret. Vi må også bruke mindre kjemikalier. Ifølge WWF blir det bare i USA solgt 7 millioner beholdere med vaskemiddel hver dag, og en vanlig familie på fem vasker 500 klesvasker i året. Det genererer 700 millioner plastikkbeholdere på amerikanske fyllingsplasser hvert år.

En av fordelene med SINTEF-filtrene er at de ikke blir kastet når vaskemaskinen er gammel, men kan brukes videre. Coward påpeker også at mange ikke gidder å rense filtrene – eller kaster loen i do.

– Og da er poenget borte. Så målet er ikke at privatforbrukeren skal bruke dette – vi må rett og slett tenke større og mer interessant enn det, mener hun.

Vil tenke nytt og stort

Coward sier samarbeidet med Fjong var et «naturlig partnerskap» ettersom ideen bak forretningen er å få et mindre miljøavtrykk fra tekstiler. Både Fjong og Clean Oslo ser på seg selv som «disrupters» – noen som vil få oss til å stoppe opp og tenke nytt.

– Vi tenker på oss selv som «disrupters». Vi vil at vi folk tenke annerledes om mote og klær. Hele tekstilindustrien er vanvittig forurensende. Vi vil hjelpe folk til å velge annerledes, sier Hanne Elisabeth Høiesen, bærekraftsjef i Fjong.

– Noen må starte og vise at vi kan leve på at klær kan gå i sirkel.

Hun forteller at bedriften nå er to og et halvt år, og har et voksende sortiment:

– Det er stor etterspørsel etter selskapsklær, men vi ser også en økende trend i å leie hverdagsplagg noe som vi ser på som positivt i den forstand at gjenbruk blir mer og mer normalisert! Hos Fjong kan du både leie og leie ut dine egne plagg. Det fungerer slik at inntekten blir delt likt mellom utleier og Fjong.

En tendens de har sett er imidlertid at vi gjerne liker de samme plaggene:

– Klær har ikke evig levetid, men om vi vasker klærne på en skånsom måte, samt at vi reparerer og justerer på plagg som er slitt eller nesten ødelagt, så er vi med på å maksimere levetiden til plaggene – slik at flere kan ha glede av samme plagg! Vi ser at det er mange av de samme plaggene som blir leid ut, vi nordmenn er gange like. Hvilke plagg som blir mer slitt har dessuten mye å gjøre med produksjonen, gode materialer og sømmer. Dårlig materiale og kvalitet har en kortere livssyklus, forteller hun.

Hvem har ansvaret?

Som en del av filosofien bruker Fjong skånsomme vaskemetoder:

–  Når det gjelder vask har vi hovedsakelig testet ut kaldt, avionisert vann. Dette vannet trekker til seg negative partikler, det vil si det tar skitten på tøyet. Clean Oslo er eneste vaskeriaktør i Norge som tilbyr denne måten å vaske tøy på, helt uten vaskemidler. Vi har vasket med denne metoden i år. Filteret for mikrofiber er for oss en videreføring, sier Høiesen, og legger til at vi frem til i dag har manglet en slik løsning.

– Tenk på de enorme mengdene tekstiler som brukes for eksempel i sykehus, hoteller osv. som kanskje inneholder 50 prosent kunstige fiber som ikke filtreres bort. Hvem har ansvaret – vaskerier, produsenter?  Vi trenger nye føringer på dette. I fremtiden ser vi for oss fellesvaskerier, men også at dette også blir en måte å leve på. Fremtidens boliger må ha flere fellesløsninger – her vasker man tøyet sammen, leier tøy av hverandre og bytter på tøyet sitt, avslutter prosjektlederen.