La veiene bli digitale alt når de bygges. Det blir dyrt å vente
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.

Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
God utforming av uteområdene kan motvirke inaktivitet og stillesitting. Siden stort sett alle barn går på skole eller i barnehage, kan uteområdene også bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse.
Vi hører stadig om tvistesaker rundt parkeringsplasser, særlig i boligkomplekser. Felles for tvistesakene er ofte at parkeringsplassene er for små og bilene for store.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Kunstgress er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet. Men nå skal forskere lete etter en løsning.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Hvordan kan naturinngrepene for ny E6-trase minskes? undret lokalpolitikerne. Da kom beskjeden fra Nye Veier: Om dere velger bort “fartsgrense 110-alternativet”, utsettes prosjektet.
Å bruke ikke-resirkulerbart plastavfall som brensel i stedet for kull, kan hindre enorme mengder plast i å havne i havene våre. Samtidig reduseres CO2-utslippene. Det viser en nylig gjennomført SINTEF-ledet pilotstudie i Vietnam.
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp “helt av seg selv” – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Mangel på fosfor har gjort at gjødselprisen har skutt i været. Men på Hamar har de slått to fluer i en smekk og lager fosfor som en del av miljøvennlig rensing av avløpsvannet i regionen.
En kartlegging gjort av SINTEF viser at klimatilpasning får stor plass i overordnede kommuneplaner. Men detaljreguleringsplanene henger etter. Det kan føre til at viktige tiltak ikke gjennomføres.
Når det gamle flytårnet på Fornebu skal bygges om, er det mest mulig gjenbruk som gjelder. Med forskere tett på prosessen er målet å utforme råd og beskrivelser som gjør gjenbruk av byggematerialer enklere.
Ett av de mest effektive tiltakene for å bedre inneklimaet i gamle skoler er nesten helt gratis, viser forskning.
Kulturarven på Svalbard er helt spesiell. Den gjenspeiler menneskers liv og aktivitet i et hardt og skjørt miljø. Nå jobber forskere med å bevare den for ettertida.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Rettighetene du har som huseier faller mellom alle stoler hvis en utredning skulle vise at huset ditt ligger i faresoner for skred eller flom.
Det er både mulig og attraktivt for mange utviklingshemmede å kjøpe bolig på det ordinære boligmarkedet, hvis det legges til rette for det.
Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.
Gjenbruk er fortsatt mye dyrere enn å bygge med nye materialer. Det skal SINTEF og byggenæringen gjøre noe med.
Snart kommer trolig Geofence-teknologien til et veikryss nær deg.