Syretesten for en by er at barnefamilier trives
«Hyblifisering» og ustabile nabolag er en av hovedgrunnene til at barnefamilier flytter fra sentrale byområder. Forskere har sett på hva som kan få dem til å bli.
«Hyblifisering» og ustabile nabolag er en av hovedgrunnene til at barnefamilier flytter fra sentrale byområder. Forskere har sett på hva som kan få dem til å bli.
Mange norske boliger varmes opp kun ved hjelp av strøm. Ved langvarig strømbrudd vil energieffektive hus holde varmen vesentlig lengre enn hus bygget etter minstekravene, skriver forskerne bak denne bloggen.
ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg. Så langt er det en suksess.
Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.
Ved å forutsi det faktiske oppvarmingsbehovet i et bygg kan man spare mye energi.
Å forstå mer om hvorfor og hvordan såkalt subarktisk is dannes, er viktig for å sikre bygder mot å bli avskåret fra samfunnet.
Om bygge- og anleggsbedrifter samhandlet litt mer digitalt, ville det alene gitt utslippskutt nok til å redde 2023-målet i Norges klimaavtale med EU.
Er det trygt å bruke renset avløpsvann til vanning av gress og grønnsaker? Mye tyder på det.
Hvem skal sikre eksisterende bebyggelse mot skred og flom? Utydelige retningslinjer kan føre til passivitet og manglende klimatilpasning, skriver forskere i denne kronikken.
Det er fullt mulig å drifte ventilasjonsanlegg slik at de både gir godt inneklima og god energiøkonomi i skoler.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Tre grep kan avverge ufred av “Sørenga-typen” om badeliv versus privatliv – konflikter som lett oppstår når havner forvandles til boligstrøk og attraktive uteområder.
God utforming av uteområdene kan motvirke inaktivitet og stillesitting. Siden stort sett alle barn går på skole eller i barnehage, kan uteområdene også bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse.
Vi hører stadig om tvistesaker rundt parkeringsplasser, særlig i boligkomplekser. Felles for tvistesakene er ofte at parkeringsplassene er for små og bilene for store.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Kunstgress er vanskelig å gjenvinne, og det finnes ingen åpenbare returløsninger på markedet. Men nå skal forskere lete etter en løsning.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Snart får kommunane betre hjelp til å forstå kva ein flaum eller eit skred faktisk vil kosta. Ein ny modell reknar ut samla kostnadar ved klimahendingar. Med data frå forsikringsselskapa kan modellen bli endå betre.
Hvordan kan naturinngrepene for ny E6-trase minskes? undret lokalpolitikerne. Da kom beskjeden fra Nye Veier: Om dere velger bort “fartsgrense 110-alternativet”, utsettes prosjektet.
Å bruke ikke-resirkulerbart plastavfall som brensel i stedet for kull, kan hindre enorme mengder plast i å havne i havene våre. Samtidig reduseres CO2-utslippene. Det viser en nylig gjennomført SINTEF-ledet pilotstudie i Vietnam.
En ny veileder gir råd om hvordan byggematerialer kan brukes om igjen.
Hva om et betongbygg kunne varmes opp “helt av seg selv” – mens det bygges? Denne besnærende tanken er forskere i ferd med å gjøre til virkelighet.
Mange rehabiliterer eldre bygninger uten å gi konstruksjonen bedre vinterklær. Det truer Norges mål for energieffektivisering.
Mangel på fosfor har gjort at gjødselprisen har skutt i været. Men på Hamar har de slått to fluer i en smekk og lager fosfor som en del av miljøvennlig rensing av avløpsvannet i regionen.