Litiumbatterier (LIB) for energilagring i bygninger er ny teknologi i Norge. Flere stiller spørsmål om brannsikkerheten til slike batterier. Ikke minst gjelder dette ved gjenbruk av bilbatterier til energilagring i bygninger. Men er de brannfarlige?
Den internasjonale konferansen om karbonfangst, transport og lagring (CCS) presenterer den nyeste forskningen til et bredt publikum som industri, beslutningstakere, akademia og studenter.
Hvordan vil den norske bilparken se ut i fremtiden? Vil alle person- og varebiler være batteridrevet, eller vil flere hydrogenkjøretøy innta veiene? Vil vi i det hele tatt eie vår egen bil, og kjøre den selv?
Løsningen reduserer stigmatisering og gir mindre uro. Men kommunene melder om store utfordringer med å skaffe egnede tomter og boliger. Så hva må til?
Digitale gjerder, også kalt “geofence”, kan gi helt nye muligheter for å regulere trafikken. Men for å ta ut potensialet må folk akseptere både teknologien og reguleringen fra myndighetene.
Hva gjør tusen nye elsparkesykler med trafikken, gatebildet og klimaet? Og hvor mange ulykker vil de føre til?
Med en digital lås kan du gi andre adgang til å låse opp inngangsdør eller vareboks ved døra, uten å være hjemme selv. Men hvordan kan varelevering gjøres trygt og sikkert – slik at du og jeg kan stole på systemet?
Automatiserte biler og busser kjører ikke i fylla, er ikke uoppmerksomme, søvnige eller aggressive. Helt selvkjørende biler vil kunne følge trafikkreglene til punkt og prikke.
Tegl er et materiale som egner seg godt til gjenbruk, likevel blir det meste liggende som avfall i deponier. Hva skal til for at teglstein fra bygninger som rives, brukes på nytt?
Å holde betongen varm på vei fra blandeverk til byggeplass, gir bedre, billigere og mer miljøvennlig betong. En ny type betongbil kan bidra til mindre svinn og bedre kvalitet på det viktige byggematerialet.
Forskning og lærdom fra tidligere skipsbranner river bena vekk under påstander i NRK-sendt dokumentar. Gjentatte ildspåsettelser er ikke eneste mulige årsak til at brannen blusset opp igjen og igjen.
Skjerpede krav til lufttetthet gir færre skader fra luftlekkasjer og kondensering. Men andelen nedbørsskader øker, spesielt for kompakte flate tak og terrasser. Det viser en gjennomgang av skader på norske bygg de siste fire årene.
Gjenvinning av fosfor og nitrogen kan gjøre vannsektoren mer lønnsom, og samtidig redusere prisen på gjødsel.
Mest er det å spare på lading av elbil, ventilasjon og oppvarming, viser en ny forskningsrapport. Men foreløpig er ikke byggene våre smarte nok til å utnytte potensialet.
Risikovurdering og bekymring avgjør hvilken transportform fotgjengere og syklister velger, viser ny forskning.
Hydrogendrevne kortbanefly skal være i lufta i 2028 og mellomdistansefly i 2035. Om vår hjemlige industri griper sjansen, kan grønn luftart få flyteknologi og bakkeløsninger fra Norge.
Framtidas nullutslippsnabolag skal være sosiale, trygge, inkluderende og miljøvennlige. Men ofte blir søkelyset rettet mot begrensningene istedenfor de gode bokvalitetene.
Men før det kan skje, skal forskere i SINTEF utvikle et verktøy som finner den beste plasseringen av fornybar kraftproduksjon, energilagring og lading av elbiler langs veiene.
Et nytt tilbud til ungdommer som trenger omsorg og psykisk helsehjelp, såkalt integrert institusjonstilbud, er analysert av forskere. De fant at beboere og ansatte hadde motstridende oppfatning av kvaliteten på tilbudet.
Bedre kunnskap om sammenhengen mellom varelevering og handlemønsteret til folk flest, samt nye måter å løse dette på, er ett av målene i forskningssamarbeidet.
Disse forskningsresultatene kan være gode nyheter for norsk byggenæring. De fleste kvikkleireskred utløses nemlig av menneskelig påvirkning.
Forskere gir nå sine råd i en ny rapport. Målet er å hjelpe industrien med å utforme en kystinfrastruktur og sikre at teknologiske løsninger ikke skader miljøet.
Kolonnekjøring og stengte veier koster samfunnet og transportbedriftene enorme summer hver vinter, og fjellovergangene i nord er mest utsatt. Nå utvikler forskere et dataverktøy som bruker kunstig intelligens (AI) til å forutse dårlige kjøreforhold
Det sier SINTEFs bærekraftdirektør Nils Røkke om regjeringens forslag om å investere i CO2-håndtering. Prosjektet har fått navnet Langskip, og kan bli en avgjørende brikke i kampen mot global oppvarming: Norsk sokkel har lagringskapasitet som tilsvarer minst 20 år med alle Europas klimagassutslipp.
