En av de største og dyreste satsingene i norsk skole er ikke evaluert
Fra 1990 til 2008 fikk grunnskolen 1359 timer ekstra på timeplanen. Det finnes ingen undersøkelser som gir et fullgodt svar på hvilken effekt det har hatt.
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU)
LASTER INNHOLD
Ett sosialt medium kan dempe konspirasjonsteorier
Tidlig under pandemien spredde konspirasjonsteorier seg raskt, og sosiale medier fikk mye skyld. Men noen sosiale medier er likere enn andre.
Hjelpemiddel for svømming blir gratis
Svømming er livsviktig. NTNU og Norges svømmeforbund tilbyr nå et hjelpemiddel gratis.
Og bakom truer atomvåpnene
Ukraina presser visst Russland i krigen. Hvordan kan det gå an? Og er dette gode nyheter mot et autoritært regime med atomvåpen?
Sånn påvirker terror holdningene våre
Noen typer terror påvirker folk mye mer enn andre. Islamistisk terror gir tilsynelatende sterkest motreaksjoner.
Slagpasienter med delirium kan streve mer etterpå
Slagpasienter som opplever delirium under slaget, kan være mer utsatt for å utvikle kognitive og følelsesmessige vansker.
Sånn holder du hjernen frisk
Det går litt tregere rundt for mange av oss når vi blir eldre. Men hjernen din kan holde seg frisk lengre med litt innsats.
– Er lekser egentlig nyttig og nødvendig?
Dette er ett av temaene som aktualiseres gjennom en ny opplæringslov som er ute på høring. Flere forskere er skeptiske til effekten av hjemmelekser.
– Ikke statens oppgave å skaffe strøm til alle
Forskere er uenige om strømstøtteordningen vil redde arbeidsplasser eller først og fremst berike bedriftseiere.
Skolen, krigen og krisehåndteringen
Norske skoler starter igjen etter pandemiens kriseår og med pågående krig i Ukraina. Elevenes opplevelser er ulike, men alle barn kommer til å bli preget av disse krisene, noen mange år etterpå.
Hvordan kombinerer du idrett og skole best?
Hvilke utfordringer møter den som satser på både toppidrett og utdannelse? Forskere har spurt idrettsutøvere som prøver å greie begge deler.
Gir skolesystemet større sosiale forskjeller?
Forskere har undersøkt konsekvensene av resultatstyring og fritt skolevalg i grunnskolen. Det har fått dem til å spørre om den norske fellesskolen er under avvikling.
Slik skal forskere få elever til å røre seg mer
Det er ikke belønning som får elever og folk flest til å bli mer fysisk aktive. Det må andre grep til.
Økt BMI kommer før usunn spiseatferd hos barn i skolealder
Noen barn tyr til mat som trøst, eller spiser mer av andre grunner. Men sammenhengen mellom antatt fedmefremmende spiseatferd og høy BMI er kanskje ikke som du tror.
Fysisk aktivitet påvirker gutter og jenter ulikt
Jenter får ikke mindre kroppsfett av å være mer fysisk aktive. Hvor runde de er har heller ikke betydning for hvor aktive de er. Men for gutter finner forskerne sammenhenger.
Pasienter liker offentlig helsetilbud best
Mange land har innført markedskonkurranse og privatisering i helsevesenet de siste årene. Men de mest fornøyde pasientene finner du i land der en stor del av systemet håndteres av det offentlige.
De mest fysisk aktive greide seg dårligere under pandemien
Fysisk aktive som økte aktivitetsnivået tidlig under pandemien, hadde dårligere utvikling i mental helse enn de fysisk aktive som drøyde det.
Hukommelsen kommer ofte tilbake etter hjerneslag
Mange som får redusert hukommelse etter hjerneslag, får den tilbake innen tre måneder.
Å gruble på grublingen gir mer depresjon
Mange unge har depressive symptomer. Å gruble, og til og med tenke over at du grubler så mye, forsterker dem. Men det finnes håp.
Gutters spillvaner kan si noe om hvor aktive de blir
Gutter som øker spillingen, går også ned i fysisk aktivitet. Gamere utvikler dessuten lavere tro på egne fysiske ferdigheter.
Slik kan ungdomsskoleelever oppleve skolen mindre stressende
Ungdomsskoleelever melder om stress og mangel på motivasjon. Men estetiske uttrykksformer i teoretiske fag kan redusere elevenes frykt for å gjøre feil. Likevel utdannes få lærere i estetiske fag.
Denne flørtingen virker best
Noen lykkes oftere med flørting. Flere er åpenbart mer attraktive enn resten av oss, men i tillegg ser det ut som om mange av dem vet hva som fungerer. Nå gjør forskere det også.
Flere innvandrere, men velferdsordninger står støtt
Mer innvandring øker skepsisen til samfunnets velferdsordninger. Men bare blant dem som allerede er skeptiske til innvandrere.
De sykeste er mest solidariske med helsevesenet
Friske og vellykkede mennesker er minst villige til å bidra mer til det offentlige helsevesenet.