– Er lekser egentlig nyttig og nødvendig?

Vi er vant til at lekser er en del av skolens læringsopplegg, men lekser er ikke noe som er påbudt. Det er kun en mulighet skolene har.

Det er mange meninger om lekser i skolen, og det etterspørres mer forskning om hvilken effekt lekser har på læring. Et forskningsprosjekt ved NTNU om leksefrie skoler har fanget opp interessante resultater.

Foto: Elin Iversen/ NTNU VIS MER

Forsker og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn (bildet) var tidligere tilhenger av at hjemmelekser er positivt for læringsutbyttet hos barn og unge. I løpet av forskningsprosjektet endret han mening.

Mjaavatn er en del av gruppen ved NTNU som evaluerte et leksefriprosjekt i Trondheim og har skrevet sluttrapporten.

Trenger mer kunnskap

Det var bystyret i Trondheim som ville prøve ut leksefri på noen av byens grunnskoler for å få erfaring med en annen arbeidsmåte i skolen. Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU ble forespurt om å evaluere forsøket.

Formålet med prosjektet var å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om holdninger til og erfaringer med lekser i grunnskolen – og om effekten av lekser.

Selv om leksefriprosjektet måtte reduseres og etter hvert avbrytes på grunn av koronapandemien, gjorde forskerne flere interessante funn.

I skoleåret 2019/2020 hadde skolene Flatåsen og Stabbursmoen leksefri med to ekstra skoletimer i uka, mens Byåsen og Romulslia i Trondheim hadde leksefri uten endring i timeplanen. Fire kontrollskoler som benyttet tradisjonelle hjemmelekser samt leksehjelp på skolen, var også med i prøveprosjektet. Elever i 5.- 7. klasse deltok.

Leksefri senket konfliktnivået i familien

90 prosent av barna på skolene med leksefri opplevde å få mer tid til samvær med familie og venner. De opplevde dessuten at konfliktnivået i familien ble senket. Det gjorde også over halvparten av foreldrene.

«Mindre konflikter rundt leksegjøring, slipper å mase og følge opp om leksene er gjort. Bedre stemning i heimen» (forelder ved leksefri skole med utvidet skoledag).

«Godt for familien, men liten kontroll på utvikling for barnet mitt» (forelder ved leksefri skole med utvidet skoledag).

«Det var mindre krangling om lekser og når de måtte gjøres. Men tenker også at skoletiden må bli utvidet om det ikke skulle være lekser neste år» (forelder ved leksefri skole).

Fremmer eller hemmer lekser motivasjon?

Utdrag fra leksebok. Foto: Idun Haugan/NTNU VIS MER

Mange elever er lei av lekser. Hele 83,8 prosent av elevene som deltok i prøveprosjektet svarte at de blir lei av skolen på grunn av leksene.

Under halvparten av lærerne mente lekser er med på å gjøre elevene interessert i skolearbeidet. Flertallet av foreldre (79 prosent) og lærere (89 prosent) mente at det først og fremst er tradisjonen i norsk skole som tilsier at elever bør få lekser.

Noen foreldre fortalte i sine kommentarer om elever som på grunn av leksefri ble mer motivert for skolen og flinkere på skolen. Andre foreldre sa det motsatte: Mangelen på lekser gjorde at elevene ble umotiverte og presterte dårligere.

Foreldre med innvandrerbakgrunn var mer positive til lekser enn gjennomsnittet av
foreldrene.

Jentene savnet lekser

Bare 28 prosent av elevene på de leksefrie skolene mente at lekser er nødvendig for at de skal lære alt som er forventet av dem. 20 prosent svarte at de savnet lekser, og det var særlig jentene på leksefriskolene som savnet leksene.

70 prosent av elevene på kontrollskolene med tradisjonelle lekser ville helst slippe lekser, men likevel var 74,5 prosent av elevene her enig i påstanden om at lekser er nødvendig for læring.

Matematikkfaget ser ut til å stå i en særstilling; her mente et klart flertall i alle de tre informantgruppene at hjemmeoppgaver er nødvendig for å få nok mengdetrening.

Foreldre og lærere foretrekker forskjellige løsninger

Over halvparten av foreldrene ønsket seg en ordning med utvidet skoledag og leksefri. Det er en løsning som tilfredsstiller både et ønske om lekser og et ønske om mindre stress med lekser hjemme.

Et klart flertall av lærerne foretrakk en ordinær skoledag med hjemmelekser.

«Leksefri var deilig. Jeg vil heller være på skolen lengre enn å ha problemer med leksene hjemme» (elev ved leksefri skole med utvidet skoledag).

Bidrar lekser til økt ulikhet?

En av skolens oppgaver er å redusere sosiale forskjeller i samfunnet. Et klart flertall av foreldrene (75 prosent) mente at lekser fører til større forskjeller mellom barn av foreldre med ulik utdanningsbakgrunn.

Her var lærerne uenig med foreldrene. Bare 39 prosent av lærerne mente lekser bidrar til økte forskjeller mellom barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

Lekser bør være repetisjon av kjent stoff. Likevel svarte 95 prosent av elevene at de fikk hjelp hjemme til å gjøre lekser i norsk og matematikk.

– Det gis altså i utstrakt grad lekser som elevene ikke klarer på egen hånd, noe som virker demotiverende. Elevene som hadde hjemmelekser var mindre motivert for disse fagene enn elevene som ikke hadde lekser, sier forsker Per Egil Mjaavatn.

75 prosent av foreldrene sa at de måtte hjelpe barna sine med leksene.

– Foreldre har ulike forutsetninger for å hjelpe sine barn med lekser, og dette kan gi barna ulike læringsvilkår, sier Mjaavatn.

Et flertall av foreldrene mente også at lekser også fører til større forskjeller mellom elever på ulikt faglig nivå.

Heller ikke her fikk foreldrene støtte av lærerne. Kun en tredjedel av lærerne delte foreldrenes oppfatning.

• Les også: Feil type lesker skaper problemer 

Hvor mye tid bør barna bruke på hjemmelekser i uka?

Foreldrene forventet mer leksearbeid med økende alder. Her var det en signifikant forskjell mellom mors og fars svar; far vil ha mer tid per uke til leksearbeid enn mor.

Lærerne lå litt over foreldrene når det gjelder hva de mener er passende tidsbruk for lekser i en vanlig skoleuke. Lærerne svarte i gjennomsnitt for 5. trinn 3, 27 timer per uke og for 7. trinn 3,55 timer.

Svarene spriker

Forskerne skriver i sin rapport at de ikke har effektmål som kan vise om leksefriprosjektet hadde betydning for elevenes innsats og læring.

«Men vi har fått kunnskap om elevenes, foreldrenes og lærernes oppfatning om dette spørsmålet. Svarene spriker i alle retninger, og vår konklusjon på spørsmålet om lekser fremmer læring og motivasjon er at det kommer an på hvem du spør».

Forskergruppen har bestått av professor Per Frostad, førsteamanuensis Jan Arvid Haugan, professor Vegard Johansen og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn

Les hele evalueringsrapporten: Rapport nr. 3 Endelig rapport 10.03.21

Saken er oppdatert 10.08.2026

Skal all læring forgå på skolen eller er det viktig med hjemmelekser i tillegg? Foto: Elin Iversen/NTNU VIS MER