Bilde av skrivepult med skolebøker.
I et prøveprosjekt med leksefri skole, svarte hele 83,8 prosent av elevene at de ble lei av skolen på grunn av leksene. Over halvparten av foreldrene ønsket seg en ordning med utvidet skoledag og leksefri. Foto: Idun Haugan/NTNU

– Er lekser egentlig nyttig og nødvendig?

Dette er ett av temaene som aktualiseres gjennom en ny opplæringslov som er ute på høring. Flere forskere er skeptiske til effekten av hjemmelekser.

Vi er vant til at lekser er en del av skolens læringsopplegg, men lekser er ikke noe som er påbudt. Det er kun en mulighet skolene har.

Det er i dag ikke en tydelig hjemmel i opplæringsloven for å kunne gi lekser. Det er altså opp til den enkelte kommune, skole og lærer hvorvidt de vil bruke hjemmelekser som en del av det pedagogiske opplegget.

Kunnskapsdepartementet mener at den nye opplæringsloven bør presisere at den enkelte skolen kan pålegge elevene å gjøre oppgaver og lekser utenfor skoletiden.

«Vi stiller oss undrende til hvilket kunnskapsgrunnlag det vises til når departementet mener dette. Et vedtak som hjemler lekser, vil være et alvorlig tilbakeslag for utviklingen av leksefrie/leksebevisste skoler og ikke minst for forskningen på dette».

Det skriver forskere og undervisere innen pedagogikk i universitet- og høgskolesektoren som har samlet seg om et høringssvar til den nye opplæringsloven.

Mer om deres innspill lenger ned i saken.

Endret mening om nytten av lekser

Det er mange meninger om lekser i skolen, og det etterspørres mer forskning om hvilken effekt lekser har på læring. Et forskningsprosjekt ved NTNU om leksefrie skoler har fanget opp interessante resultater.

Portrettfoto av mann.

Foto: Elin Iversen/ NTNU

Forsker og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn (bildet) var tidligere tilhenger av at hjemmelekser er positivt for læringsutbyttet hos barn og unge. I løpet av forskningsprosjektet endret han mening.

Mjaavatn er en del av gruppen ved NTNU som evaluerte et leksefriprosjekt i Trondheim og har skrevet sluttrapporten.

Trenger mer kunnskap

Det var bystyret i Trondheim som ville prøve ut leksefri på noen av byens grunnskoler for å få erfaring med en annen arbeidsmåte i skolen. Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU ble forespurt om å evaluere forsøket.

Formålet med prosjektet var å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om holdninger til og erfaringer med lekser i grunnskolen – og om effekten av lekser.

Selv om leksefriprosjektet måtte reduseres og etter hvert avbrytes på grunn av koronapandemien, gjorde forskerne flere interessante funn.

I skoleåret 2019/2020 hadde skolene Flatåsen og Stabbursmoen leksefri med to ekstra skoletimer i uka, mens Byåsen og Romulslia i Trondheim hadde leksefri uten endring i timeplanen. Fire kontrollskoler som benyttet tradisjonelle hjemmelekser samt leksehjelp på skolen, var også med i prøveprosjektet. Elever i 5.- 7. klasse deltok.

Leksefri senket konfliktnivået i familien

90 prosent av barna på skolene med leksefri opplevde å få mer tid til samvær med familie og venner. De opplevde dessuten at konfliktnivået i familien ble senket. Det gjorde også over halvparten av foreldrene.

«Mindre konflikter rundt leksegjøring, slipper å mase og følge opp om leksene er gjort. Bedre stemning i heimen» (forelder ved leksefri skole med utvidet skoledag).

«Godt for familien, men liten kontroll på utvikling for barnet mitt» (forelder ved leksefri skole med utvidet skoledag).

«Det var mindre krangling om lekser og når de måtte gjøres. Men tenker også at skoletiden må bli utvidet om det ikke skulle være lekser neste år» (forelder ved leksefri skole).

Fremmer eller hemmer lekser motivasjon?

Utdrag fra leksebok. Foto: Idun Haugan/NTNU

Mange elever er lei av lekser. Hele 83,8 prosent av elevene som deltok i prøveprosjektet svarte at de blir lei av skolen på grunn av leksene.

Under halvparten av lærerne mente lekser er med på å gjøre elevene interessert i skolearbeidet. Flertallet av foreldre (79 prosent) og lærere (89 prosent) mente at det først og fremst er tradisjonen i norsk skole som tilsier at elever bør få lekser.

Noen foreldre fortalte i sine kommentarer om elever som på grunn av leksefri ble mer motivert for skolen og flinkere på skolen. Andre foreldre sa det motsatte: Mangelen på lekser gjorde at elevene ble umotiverte og presterte dårligere.

Foreldre med innvandrerbakgrunn var mer positive til lekser enn gjennomsnittet av
foreldrene.

Jentene savnet lekser

Bare 28 prosent av elevene på de leksefrie skolene mente at lekser er nødvendig for at de skal lære alt som er forventet av dem. 20 prosent svarte at de savnet lekser, og det var særlig jentene på leksefriskolene som savnet leksene.

70 prosent av elevene på kontrollskolene med tradisjonelle lekser ville helst slippe lekser, men likevel var 74,5 prosent av elevene her enig i påstanden om at lekser er nødvendig for læring.

Matematikkfaget ser ut til å stå i en særstilling; her mente et klart flertall i alle de tre informantgruppene at hjemmeoppgaver er nødvendig for å få nok mengdetrening.

Foreldre og lærere foretrekker forskjellige løsninger

Over halvparten av foreldrene ønsket seg en ordning med utvidet skoledag og leksefri. Det er en løsning som tilfredsstiller både et ønske om lekser og et ønske om mindre stress med lekser hjemme.

Et klart flertall av lærerne foretrakk en ordinær skoledag med hjemmelekser.

«Leksefri var deilig. Jeg vil heller være på skolen lengre enn å ha problemer med leksene hjemme» (elev ved leksefri skole med utvidet skoledag).

Bidrar lekser til økt ulikhet?

En av skolens oppgaver er å redusere sosiale forskjeller i samfunnet. Et klart flertall av foreldrene (75 prosent) mente at lekser fører til større forskjeller mellom barn av foreldre med ulik utdanningsbakgrunn.

Her var lærerne uenig med foreldrene. Bare 39 prosent av lærerne mente lekser bidrar til økte forskjeller mellom barn med ulik sosioøkonomisk bakgrunn.

Lekser bør være repetisjon av kjent stoff. Likevel svarte 95 prosent av elevene at de fikk hjelp hjemme til å gjøre lekser i norsk og matematikk.

– Det gis altså i utstrakt grad lekser som elevene ikke klarer på egen hånd, noe som virker demotiverende. Elevene som hadde hjemmelekser var mindre motivert for disse fagene enn elevene som ikke hadde lekser, sier forsker Per Egil Mjaavatn.

75 prosent av foreldrene sa at de måtte hjelpe barna sine med leksene.

– Foreldre har ulike forutsetninger for å hjelpe sine barn med lekser, og dette kan gi barna ulike læringsvilkår, sier Mjaavatn.

Et flertall av foreldrene mente også at lekser også fører til større forskjeller mellom elever på ulikt faglig nivå.

Heller ikke her fikk foreldrene støtte av lærerne. Kun en tredjedel av lærerne delte foreldrenes oppfatning.

Hvor mye tid bør barna bruke på hjemmelekser i uka?

Foreldrene forventet mer leksearbeid med økende alder. Her var det en signifikant forskjell mellom mors og fars svar; far vil ha mer tid per uke til leksearbeid enn mor.

Lærerne lå litt over foreldrene når det gjelder hva de mener er passende tidsbruk for lekser i en vanlig skoleuke. Lærerne svarte i gjennomsnitt for 5. trinn 3, 27 timer per uke og for 7. trinn 3,55 timer.

Svarene spriker

Forskerne skriver i sin rapport at de ikke har effektmål som kan vise om leksefriprosjektet hadde betydning for elevenes innsats og læring.

«Men vi har fått kunnskap om elevenes, foreldrenes og lærernes oppfatning om dette spørsmålet. Svarene spriker i alle retninger, og vår konklusjon på spørsmålet om lekser fremmer læring og motivasjon er at det kommer an på hvem du spør».

Forskergruppen har bestått av professor Per Frostad, førsteamanuensis Jan Arvid Haugan, professor Vegard Johansen og førsteamanuensis Per Egil Mjaavatn

Les hele evalueringsrapporten: Rapport nr. 3 Endelig rapport 10.03.21

Feil type lekser skaper problemer

– Hovedproblemet med lekser er at det er alt for lite gjennomtenkt hva leksene skal være og hva de skal bidra med. Ofte kan elevene få lekser som de ikke har forutsetning for å klare, og da er utbyttet heller magert. Det er gjerne det som skaper problemer i hjemmet. Det sier Thomas Dahl, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU i en tidligere Gemini-artikkel.

– Lekser er heller ikke et viktig tema i de fleste lærerutdanninger. Lærerstudenter lærer i liten grad om hvordan de skal bruke lekser på en god måte, sier Dahl.

Ny opplæringslov

Tilbake til den nye opplæringsloven som er ute på høring i runde to. Drøyt 30 forskere og undervisere innen pedagogikk i universitet- og høgskolesektoren har altså samlet seg om et høringssvar knyttet til nettopp lekser.

Teksten er forfattet av Elisabeth Rønningen, universitetslektor i pedagogikk ved NTNU og Kjersti Lien Holte, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold.

På spørsmål om lekser er nyttig og nødvendig, så kommer svaret an på for hvem og med hvilket formål. Hvem sine perspektiver blir lagt til grunn når problemstillinger knyttet til lekser blir utformet? Lekser er et komplekst fenomen som involverer mange ulike aktører, sier Elisabeth Rønningen (bildet) ved NTNU.

Her er utdrag fra høringssvaret:

Slik begrunner lærere sitt syn på lekser
En kvalitativ studie som undersøkte hvordan og hvorfor lærere gir lekser i barneskolen viste at lærere begrunner lekser med:
• at det gir mer læring
• at læringen skal bli gjort til elevens egen
• at det gir elevene gode arbeidsvaner
• at det er en god måte å samarbeide med hjemmene på
• at skolen er avhengig av foreldre for å rekke alle kompetansemålene
• at elevene får tid og ro til refleksjon, repetisjon og automatisering av grunnleggende ferdigheter

Tynt kunnskapsgrunnlag

Problemet er at kunnskapsgrunnlaget for disse begrunnelsene er veldig tynt, skriver forskerne i høringssvaret. Forskning viser for eksempel ingen tydelig sammenheng mellom lekser og læring.

Den australske skoleforskeren John Hattie viser til 161 studier som konkluderer med at lekser har liten eller ingen effekt på læring, og aller minst i barneskolen.

I litteraturgjennomgangen om forskning på lekser fra Utdanningsdirektoratet (2021) vises det heller ikke til studier som kan dokumentere sterk sammenheng mellom lekser og elevers læring. Der står det blant annet at det for Norges del ikke er en signifikant korrelasjon mellom tiden elevene bruker på lekser og deres resultater i matematikk ifølge PISA-undersøkelsen.

Lekser kan føre til dårlige arbeidsvaner

Forskning viser heller ingen tydelig sammenheng mellom lekser og utvikling av gode arbeidsvaner hos elever. Harris Cooper m.fl. viser i sin forskningsoppsummering at lekser like gjerne kan føre til utvikling av dårlige som gode arbeidsvaner hos elever.

Lekser kan blant annet føre til hastverksarbeid, at oppgaver blir gjort med lite engasjement og lite flid, kopiering fra nett eller at en får andre til å gjøre oppgavene for seg.

Referanse: Cooper, H., Robinson, J., & Patall, E. (2006). Does Homework Improve Academic Achievement? A Synthesis of Research, 1987–2003. Review of Educational Research.

Stress og konfliktfylte familierelasjoner

I høringssvaret fra forskerne og underviserne innen pedagogikk etterlyses derfor et kunnskapsgrunnlag som tydelig viser en sammenheng mellom lekser og utvikling av gode arbeidsvaner dersom det skal brukes som argument for at opplæringsloven skal gi hjemmel for at skolen skal kunne pålegge elever å gjøre skolearbeid etter skoletid.

Praksisen med å gi lekser gjennom pålegg kan virke mot sin hensikt. Kjersti Lien Holtes forskning fra 2016 viste at lekser kan bidra til å ødelegge gode nære relasjoner mellom foreldre og barn fordi leksene hos noen fører til økt stressnivå og konfliktfylte relasjoner.

Referanse: Homework in Primary school: How could it be made more child-friendly?

I høringssvaret foreslår forskerne og underviserne at lovformuleringen endres til:
Skolen kan ikkje påleggje elevane å gjere oppgåver utanom skoletid (lekser).

En slik formulering setter en tydelig grense mot en undervisningspraksis som det ikke finnes et godt kunnskapsgrunnlag for og som kan ha svært negative konsekvenser både på individ- og samfunnsnivå. Denne formuleringen er mest i tråd med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag, skriver forskerne.

Les hele høringssvaret.

Skal all læring forgå på skolen eller er det viktig med hjemmelekser i tillegg? Foto: Elin Iversen/NTNU