Sykkel eller elsparkesykkel – hva er helseeffektene?
Nå er SINTEF-forskere i gang med å måle helseeffektene av å gå, sykle og kjøre elsparkesykkel til jobb. Oppdragsgiver er Statens vegvesen.
Nå er SINTEF-forskere i gang med å måle helseeffektene av å gå, sykle og kjøre elsparkesykkel til jobb. Oppdragsgiver er Statens vegvesen.
Flere kan klare seg uten å kjøre så mye bil, men da må boligområdene planlegges slik at det blir enklere. Astrid Bjørgen har forsket på hvordan.
To sekunder med oppmerksomheten rettet mot noe annet enn trafikken, dobler faren for ulykker. Navigasjon på skjerm utfordrer oss mest.
En ny studie tar for seg 40 millioner flyvninger. Den viser at klimautslippene fra luftfart er 50 prosent høyere enn tidligere beregnet.
Ved hjelp appen slipper foreldre å kjøre barna selv. Så langt er den testet ut i Molde og Ålesund, nå vil SINTEF og teknologiselskapet Nimmo se på mulighetene for å oppskalere løsningen.
Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.
Nå anbefaler SINTEF å øke bredden på parkeringsplassene. Årsaken er at personbilene har blitt større, og antallet tvistesaker om parkering øker.
Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.
Risikoen for cyberangrep mot eit skip er reell. Operative mannskap om bord må få øve realistisk. No kan dei det.
Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.
Strømnettet vårt trenger avlastning i periodene «alle» bruker strøm. Varierende priser for hurtiglading av elbil kan være en av løsningene, viser forskning.
Flere byer har ordninger for sykkeldeling. Målet er å få folk til å reise mer miljøvennlig. Men syklene må være tilgjengelig hvor og når folk vil ha dem. En ny tilnærming kan sikre at syklene er der de trengs når de trengs.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Massevis av eksisterende data kunne fortalt oss hvordan ulykker med fritidsbåter mest effektivt forebygges – om opplysningene bare ble samlet og tilgjengeliggjort.
Vi hører stadig om tvistesaker rundt parkeringsplasser, særlig i boligkomplekser. Felles for tvistesakene er ofte at parkeringsplassene er for små og bilene for store.
En bil som ikke vet hvor den er, kan ikke kjøre selv. Dagens posisjoneringstjenester er ikke nøyaktige nok.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
Dagens støydempingssystemer og ørepropper er ikke nok til å senke støyen i motorsykkelhjelmer. Nå tester forskere effekten av verdens første hjelm med aktiv støydemping.
Snart kommer trolig Geofence-teknologien til et veikryss nær deg.
Byene våre støyer. Byggearbeid, trafikk, barnehager og tog. Men hvem er det egentlig som støyer mest og minst – og hvor kommer støyen fra? Kunstig intelligens har blitt et verktøy som kan gjøre hverdagen vår litt mindre bråkete.
Biler eller folk i sentrum? Mindre biltrafikk et viktig mål for mange byer. – Skaff dere kunnskap om alle trafikantgrupper før dere endrer på trafikkmønsteret, er SINTEFs råd til norske bykommuner.
Smalere veier er billigere, men gjør det utfordrende å plassere trafikkskilt etter dagens retningslinjer. Det blir også vanskeligere å stanse i veikanten uten å være til hinder for andre.