Skismurning endrer dyrenes hjerne og lever
Fluorforbindelser i skismurning påvirker organer hos mus, bekrefter ny forskning.
Kjemi
LASTER INNHOLD
Høythengende EU-støtte til NTNU
To professorer ved NTNU er tildelt prestisjefylte ERC Advanced Grants fra Det europeiske forskningsrådet.
Hvorfor blir noen legeringer sterkere i romtemperatur?
I mer enn 100 år har vi visst at noen metallblandinger blir sterkere av å oppbevares i romtemperatur. Men vi har ikke helt kjent detaljene. Før nå.
Giftige fluorstoffer – ikke bare i skismurning
Giften i skismurningen din forsvinner i grunnen aldri. En norsk innsjø og flere flyplasser er fulle av den, og det er nok kroppen din også.
Trær og planter kan bli nye tilsetningsstoffer i lettprodukter
For å redusere fettinnholdet i matprodukter, må stivelse tilsettes så maten får god konsistens. Cellulose ser ut til å kunne ta over denne rollen i lettprodukter vi spiser. I tillegg er den kalorifri.
NTNUs covid-19-test eksporteres til India og Danmark
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
Bioplast ikke tryggere enn annen plast
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Risikerer du metanol i kakene om du bruker treform?
Professor Ivar Ståle Ertesvåg svarar på spørsmålet du ikkje visste du trengte svar på. Det lengste svaret overraskar kanskje.
De vakreste solcellene er inspirert av naturen
De kalles organiske solceller, er lette å forme og billige å lage. De ikke er like effektive som de vanlige solcellene vi kjenner, men fungerer bedre når lyset er svakt, som innendørs.
Litt vann gjør karbonfangst enklere
Antakelig trengs karbonfangst for å få ned nivået av karbondioksid i atmosfæren. Et overraskende materiale kan kanskje hjelpe oss.
Grunnforskning kan gi bedre varsel før ras
PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.
Kvinnene bak periodesystemet
Gjennom lærebøker og media kan man få inntrykk av at periodesystemet var én manns verk, men visste du at mange av bidragsyterne bak naturens viktigste system var kvinner?
Råd for å bevare elsykkelbatteriet i vinterkulda
Bruker du el-sykkel på vinteren? Her er noen råd for å unngå at batteriet lader seg ut for fort.
Oppdaget ny behandling mot lungebetennelse
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
De som oppdaget alt i verden
Svenskene har vært med på å oppdage minst 20 av grunnstoffene. Norge ett eller to.
Forskere lager drivstoff av CO2 og bakterier
Oppskriften består blant annet av CO2, vann, strøm og bakterier. Og en dæsj nanoteknologi.
– Bare kutt i utslipp monner
Du kan se langt etter andre løsninger på klimaproblemet enn utslippskutt. I hvert fall etter løsninger som utgjør noen merkbar forskjell.
Datakraft løser molekylært mysterium
Ved å kombinere to simuleringsteknikker som ikke tidligere er brukt sammen, har forskere ved NTNU funnet en ny måte å undersøke molekylers oppførsel på. Det er gode nyheter for kjemisk industri.
Vil lage superbatteri i containerstørrelse
Gammel batteriteknologi i ny drakt, skal gi oss et av de grønneste og tryggeste batteriene på markedet. Sink og luft kan nemlig gi oss batteri proppfullt av energi – til en brøkdel av dagens pris.
Utviklet nytt bunnstoff ved å herme naturen
Et miljøvennlig antigroingsbelegg for båter og skip vil gi mindre forurensende utslipp, både i luft og vann. Derfor har forskere utviklet helt nye materialer ved å herme etter naturen.
Korleis verkar katalysatoren i bilen din?
Den reduserer utslepp av forureinande gassar, og har forbetra luftkvalitet i byar over heile verda i fleire tiår. Men korleis verkar ein bilkatalysator?
Får problematisk is til å sprekke opp
Is som legger seg på vindturbiner og solceller er et problem. Men forskere og ingeniører er på sporet av en ny løsning.
Jernets gåte
Våre forfedre fremstilte jern av topp kvalitet. Men hvor kom kunnskapen fra? En professor emeritus nærmer seg kanskje et svar.
Den magiske reinsdyrnesen
Reinsdyr har en fantastisk nese. Den varmer opp iskald luft på 40 grader til 38 plussgrader innen luften når lungene. Og – jo kaldere det er, jo mer energieffektiv er nesen. Hvordan er dette mulig?