På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning. Og et tilfeldig møte med en sveitsisk forsker.
Med frisk kapital satser SINTEF-knoppskuddet SonoClear internasjonalt med en ny væske som skal lette kirurgenes jakt på svulstvev i hjernen.
Et nytt medisinsk navigasjonssystem vil gjøre det lettere å ta prøver etter mistenkelige funn på røntgen. Det kan tredoble suksessraten for lungekreft-diagnostikk.
Norsk langrennssport går vitenskapelig til verks for å analysere hvordan våre gullhåp utnytter kreftene sine når de går på ski. Sensorbasert forskning skal gi løperne verdifulle treningstips og hjelpe dem med å finne det helt perfekte skipar.
For barn som trenger hjelp av såkalt velferdsteknologi for å få hverdagen til å fungere, er det viktig at hjelpen er usynlig for andre. Mange har god hjelp av en app som kan installeres i telefonen.
4 av 10 slagpasienter som trengte operasjon i halspulsåren, fikk ikke denne behandlingen i tide. Forsker vil derfor innføre en standardundersøkelse av halspulsåren for å spare folk for hjerneslag.
Et norsk-sveitsisk forskerteam har klart å dyrke bruskceller av alger. I tillegg demper cellene betennelser. Nyheten gir håp for mennesker med artrose, eller såkalt slitasjegikt.
Mange behandles unødvendig for prostatakreft. Norske forskere vil bidra til å redusere overbehandlingen, og samtidig finne de sykeste. Nå får de EU-støtte.
En ny behandlingsmetode for kreft kombinerer ultralyd, bobler og nanopartikler med cellegift. I forsøk har metoden kurert kreft hos mus.
En norsk sensorbasert blodtrykksmåler er under utvikling. Den gir kontinuerlige og mer nøyaktige målinger enn dagens utstyr. Det er gode nyheter for mange risikopasienter.
Et enzym fra bakterien som gir oss halsbetennelse har gitt menneskeheten et billig og effektivt verktøy for å klippe og lime i våre egne gener. Teknologien CRISPR brukes også til å forstå hvordan immunsystemet reagerer på virusangrep.
Væsken, som etterlikner hjernevev, gjør at ultralydbildene blir lettere å tolke under operasjonen. Det vil gjøre det enklere og mer nøyaktig å fjerne svulster i hjernen.
Amerikanske myndigheters granskning fastslår nå at pacemakere og implanterte hjertestartere “på nett” har farlige sikkerhetshull.
En strikket raggsokk satte professoren på sporet av et medisinsk hjelpemiddel. Det kan spare pasienter for store operasjoner.
Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Men med kvinner med hjerte- og karsykdom som gjennomgår åpen hjertekirurgi, er det annerledes.
En oppdagelse som i år hedres med nobelpris, kan gi pasienter med uhelbredelig blodkreft bedre behandling, ifølge norske forskere.
Eldre som utvikler demens kommer seg ofte for sent til legen. Nå vil spillforskere bidra til at tegn på demens oppdages tidligere.
Én av seks nordmenn plages på natta med hyppige pustestopp og gisping etter luft. Kirurgene mangler verktøy til å kunne forutsi resultat av inngrep. Men nå tilbyr matematikere og ingeniører hjelp.
Treningsspill kan gi helseeffekt hos eldre, både i opptrening etter sykdom eller skade, og for å holde seg i fysisk aktivitet. Men dagens spill må videreutvikles.
Forskere bruker alginat fra alger når de forsøker å få celler til å danne nye kroppsdeler.
Om du har høy eller lav BMI påvirker kvaliteten på undersøkelsen. I verste fall kan diagnosen bli gal.
Kreft i føflekker er ikke alltid lett å se med det blotte øye. Datamaskiner skal oppdage kreft i føflekker automatisk ved å analysere bilder.
Et bildebasert 3D-navigasjonsverktøy skal gi lungeleger verden over hjelp til å finne svulster. Verktøyet, som er utviklet av norske forskere, kan lastes ned på en vanlig pc og er helt gratis.
Alle dyrene overlevde under forsøk med en ny metode for å levere kreftmedisin i kroppen. Snart kan metoden bli tilgjengelig for mennesker.