Dagens spillteknologi til opptrening etter skader eller sykdom, er brukbar, men ikke god nok. – Det er for lett å jukse for å score poeng, sier Nina Skjæret Maroni. Foto: Thor Nielsen

Exergames for eldre

Treningsspill kan gi helseeffekt hos eldre, både i opptrening etter sykdom eller skade, og for å holde seg i fysisk aktivitet. Men dagens spill må videreutvikles.

TRENING: Pokémon Go har fått folk i alle aldre ut av spillrommene og sofaene. Spill som krever at en beveger seg, har lenge vært på markedet.

Forskere ved NTNUs gruppe Geriatri, bevegelse og slag har sett på om treningsspillene som fins på markedet i dag, er godt nok egnet for generell fysisk aktivitet hos eldre og om de er velegnet til opptrening etter sykdom eller skade.  De har også kartlagt hva eldre selv syns om teknologien

Treningsspill er velferdsteknologi som kan bidra til å løse helseutfordringene vi kommer til å få framover. Foto: Thor Nielsen, NTNU

Treningsspill er velferdsteknologi som kan bidra til å løse helseutfordringene vi kommer til å få framover. Foto: Thor Nielsen, NTNU

For lett å jukse

Spesielt er stegspill blitt vurdert, spill som er designet for å ta steg for å få poeng.

Og funnene er klare: Eldre er positive og ser nytten av dataspillene – hvis de er tilpasset aldersgruppen i utforming og brukervennlighet. Spillene kan generelt egne seg for fysisk aktivitet, men dagens utgaver er ikke gode nok for å trene grundig konkrete bevegelser.

– Det fins flere TV-baserte spill på markedet som tilbyr fysisk trening for utøverne. De har et godt potensial, men er generelt ikke bra nok. Selv om spillene promoterer seg som rehabiliterende og godt egnet for fysisk trening, oppnår en ikke alltid god effekt, sier doktorgradsstudent ved NTNUs Institutt for nevromedisin, Nina Skjæret Maroni.

– Det er lett å lære seg hvordan en gjør bevegelsene på en enklere måte, for å få poeng. Det er rett og slett for lett å jukse for å få score på bevegelsene, sier Maroni, som nettopp har skrevet en avhandling om spillteknologi hos eldre.

Viktig velferdsteknologi

Hun håper at spillprodusenter og forskere kan samarbeide for å videreutvikle treningsspill, slik at de i framtiden blir godt egnet til å brukes klinisk.

– Flere avdelinger på St. Olavs hospital har vist interesse for å bruke spillteknologi for å få pasienter raskt i aktivitet og i opptrening, forteller hun.

Det finnes flere interaktive treningsprogram. Her en variant fra Nintendo. Foto: Nintendo

Det finnes flere interaktive treningsprogram. Her en variant fra Nintendo. Foto: Nintendo

Maroni påpeker at treningsspill er velferdsteknologi som kan bidra til å takle helseutfordringene vi kommer til å få framover.

– Sett i et større perspektiv kan det være viktig og nyttig å forbedre treningsspillene. Levealderen øker, men vi rører oss ikke nok til å holde unna helseplager som følger med alder og for lite aktivitet. Vi må regne med flere år med nedsatt funksjon, helseplager og sykdommer enn før.

– I tillegg synker den yrkesaktive andelen av befolkningen. Dette kan gi personalmangel i helsesektoren. Forbedret spillteknologi kan gi bedre egentrening for eldre, og redusere belastningen på fysioterapeuter og annet helsepersonell.

Satsing på exergaming for eldre

Forskningen på exergaming vil videreføres i Exact-prosjektet (Exergaming for active and healthy ageing), og er en del av satsingsområdet NTNU Helse. Formålet er å stimulere til mer fysisk aktivitet blant eldre, og legge til rette for hjemmebaserte rehabiliteringsformer som er skreddersydd for hver enkelt person. Her skal bevegelsesvitere, fysioterapeuter og dataeksperter ved NTNU samarbeide. I tillegg skal de kartlegge hvordan hjerneaktiviteten påvirkes av dataspill – sammen med forskere ved Universitetet i Flensburg i Tyskland.

NTNU-professor Beatrix Vereijken har vært Maronis hovedveileder.

Nina Skjæret Maronis avhandling

Videre lesning:

http://journal.frontiersin.org/article/10.3389/fpsyg.2016.00964/full

http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1386505615300514

http://www.karger.com/Article/Abstract/365755