Lokalkunnskap trengs for å minske faren for skred
Klimaendringene øker faren for skred. Lokalkjente folk må med i arbeidet for å redusere denne faren.
Skredfaren øker på grunn av klimaendringene. Dette må vi mennesker lære å leve med.
– Klimaendringer betyr flere skred. Derfor må vi være oppmerksomme på både klimatilpasning og tilpasning til økt skredfare, sier Robert Næss, førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.
Faren øker for nesten alle typer skred, slår Norges vassdrags- og energidirektorat fast. (Se faktaboks.)
Derfor øker skredfaren
- Snøskred: Med et varmere og våtere klima vil snøgrensen etter hvert bli høyere, og regn vil ofte falle på snødekt underlag. Dette kan redusere faren for tørrsnøskred, og øke faren for våtsnøskred og sørpeskred.
- Jordskred og flomskred: Økt nedbør og økt hyppighet av episoder med kraftig regn, øker sannsynligheten for løsmasseskred som jord- og flomskred.
- Steinsprang og steinskred: Hyppigere episoder med kraftig nedbør kan øke frekvensen av denne skredtypen.
- Store fjellskred: I områder med permafrost, kan denne varmes opp og tine. Dette spiller en rolle i framtidig utløsning av store fjellskred, men det er ikke ventet at faren for store fjellskred vil øke vesentlig.
Kilde: NVE
– For å motvirke dette er det viktig at vi bruker folks lokalkunnskap så godt som mulig, sier seniorforsker Sara Heidenreich ved samme institutt.
- Les også: Klimaendringer gir problemer for reinen
Lokale folk spesielt viktige i småkommuner
Både Heidenreich og Næss har vært involvert i arbeidet med en fersk artikkel om skredfare i Midt-Norge. Samtidig står de bak forskningsprosjektet CliCNord som kommer med anbefalinger for håndtering av skredfare med spesielle råd for små kommuner.
CliCNord
- Står for «Climate Change Resilience in Small Communities in the Nordic Countries» (NordForsk).
- Arbeider med hvordan små kommuner skal håndtere framtidas klimautfordringer.
– Å involvere lokalbefolkningen er spesielt viktig i små kommuner med få ressurser. Der er det helt avgjørende at innbyggerne deltar i klimatilpasning og forebygging av skred, sier Næss.
Sara Heidenreich. Foto: NTNU
– Vi finner at folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap og bidrar mye med forebyggingspraksiser, sier Heidenreich.
Denne kunnskapen, og disse praksisene, er det viktig å anerkjenne og vedlikeholde, og de må bli del av arbeidet med å tilpasse kommunene til et klima i endring, mener forskerne.
Ulike tiltak etter lokale forhold
Ulike, lokale forhold krever ulike tiltak. Noen steder er snøskred den største faren, andre steder steinskred, jordras eller leireskred. Her er den lokale kunnskapen kanskje spesielt viktig.
– Kommunene bør anerkjenne verdien av lokalkunnskap, og hvordan innbyggerne tilpasser seg skredfaren. Denne kunnskapen må kommunene samle inn ved å starte en effektiv dialog med innbyggerne om deres syn på lokale klimatilpasningstiltak og den rollen innbyggerne selv kan spille i skredforebygging og beredskap, sier Heidenreich.
Robert Næss. Foto: NTNU
Kunnskapen kommunene samler inn fra de lokale kjentfolkene må de dele effektivt med både nye generasjoner, tilflyttere og hytteturister.
Alle nivåer må delta aktivt
Det er selvsagt ikke bare de lokales ansvar å dempe faren for skred, eller i det minste minimere skadeomfanget når skredet først kommer.
– Ikke bare innbyggerne, men alle samfunnsaktører, både fra offentlig og privat sektor, bør delta aktivt og bli involvert i klimatilpasningen som er knyttet til skredfaren. Vi bør også styrke samarbeidet mellom de ulike myndighetsnivåene. Det gjelder både de lokale, regionale og nasjonale, sier Næss.
Referanser:
Heidenreich, S., Næss, R. Controlling the water: citizens’ place–related adaptation to landslides in mid-Norway. Reg Environ Change 24, 39 (2024). https://doi.org/10.1007/s10113-024-02207-6
Sara Heidenreich, Robert Næss. Villere og våtere klima vil sette små kommuner på prøve: Håndtering av skredfare. Policy Brief 2024.
