Norge må bygge ut mer vannkraft

Du og jeg er vant til å ha tilgang til strøm til enhver tid på døgnet. Men forestill deg at bydelen din, eller bygda, mørklegges klokka sju, for da er det nabokommunen sin tur til å koke kaffe, lage mat eller kjøre vaskemaskina. Slik er det i mange byer i verden, og slik kunne det faktisk vært her også.

I Norge sikrer vannkraften oss konstant tilgang på strøm. Denne sikkerheten kommer fra store vannmagasin eller regulerte innsjøer som enkelt forklart kan sees på som et gigantisk batteri. Disse vannmagasinene er ladet med mer enn 40 prosent av det årlige energiforbruket i Norge, og det finnes ikke nok batterier i verden for å lagre like mye energi.

• Les også: Er det for sent å redde planeten?

Det blåser ikke alltid

Så hva er problemet? I dag er omtrent 70 prosent av energiforbruket i Norge fornybart og kommer hovedsakelig fra vannkraft og noe fra vindkraft. Hvis all strømmen vi bruker skal være fornybar energi, må vi bygge ut mer.

Norge har alle muligheter til å lage fornybar energi fra vann, vind og sol. Men hvis vi for eksempel skal bygge ut offshore vindkraft for å skaffe de manglende 30 prosent, så må du og jeg ha sikkerhet i at vi faktisk får tilgang på strøm til enhver tid. For siden vinden ikke alltid blåser, trenger vi en annen energikilde. Her må vannkraften bidra enda mer.

Ofte får kraftverk vann fra flere innsjøer. Akkurat det vil vi utnytte!

For i dag kan vi bruke vannkraften når det er vindstille, og når det blåser kan vi stoppe vannkraftverkene og spare vannet til senere. Men i noen tilfeller vil det blåse så mye at Norge ikke trenger energien fra vannkraftverkene i det hele tatt, og strømprisen er lav. Det er da vi bør lade batteriet vårt med vannkraft.

Vannmagasinene våre får vannet fra nedbør i store områder. Ofte henger disse sammen, slik at et kraftverk får vann fra flere innsjøer. Akkurat det vil vi utnytte!

For hvis vi i tider med god tilgang på energi pumper vann fra et vannmagasin som ligger på et lavt nivå til et magasin som ligger på et høyere nivå, kan vi bruke det samme vannet til å produsere strøm flere ganger. Slik kan vi utnytte både vannkraften og vindkraften bedre.

Nettopp derfor må vi bygge ut vannkraften i Norge. Det vil verken kreve nye vannmagasiner eller utvidelser av de vi allerede har. Det vil derimot kreve flere tunneler, større turbiner og at vi begynner å bruke pumper i vannkraftverk vi allerede har.

• Les også: Norge mangler en solcellestrategi

Må bli mer fornybare

Må vi bli (enda) mer fornybare? Det korte svaret er ja. En fersk rapport fra FNs klimapanel (IPCC) viser en skremmende utvikling på grunn av menneskeskapte utslipp fra energisektoren i verden, og den er tydelig på at vi må redusere fossile utslipp. I tillegg har det internasjonale energibyrået (IEA) anbefalt at vi slutter å lete etter olje, og gitt klar beskjed om å ivareta vannkraften som en sikker leverandør av energi i fremtiden.

På toppen har vi i sommer sett de enda mer nærliggende konsekvensene av klimaendringene i Europa og USA: Mer ekstremvær og flom. Vannmagasinene i Norge er bygd for å sikre vannkraftproduksjonen på vinteren når det er lite tilsig av vann. På våren er magasinene tomme og mange steder bidrar de til å dempe vårflommen. Vi har mange eksempler hvor uregulerte vassdrag har opplevd dramatiske flommer, mens flommene i nabovassdragene er blitt mindre fordi vi har brukt vannmagasin som buffer. I en framtid med større og hyppigere nedbørsmengder vil magasinenes flomdempende rolle bli enda viktigere.

Sikker energi fra vannkraft har vært avgjørende for å bygge industrien som er grunnlaget for det norske velferdssamfunnet.

Vi vil trolig også oppleve hyppigere og lengre tørkeperioder om sommeren. I slike perioder kan magasinene benyttes til å sikre vannføring i laksevassdrag, sørge for å holde vanntemperaturen nede og senke risikoen for sykdomsutbrudd i laksestammen.

Vannkraft avgjørende forutsetning

Historien forteller oss at tilgang på sikker energi fra vannkraft har vært en avgjørende forutsetning for å bygge industrien som er grunnlaget for det norske velferdssamfunnet. Hydro har framstilt aluminium og Yara kunstgjødsel. Selv garn og ullgensere fra Dale er produsert konkurransedyktig i Norge. Et av de nye mulige industrieventyrene er Freyr , som har planlagt stor batteriproduksjon i Mo i Rana. De peker på tilgangen til fornybar energi som et klart konkurransefortrinn.

Hvis vi skal greie å bruke gigantbatteriet vårt i fremtiden, må vi bygge videre på den verdensledende kompetansen.

Har vi teknologi til å sette i gang? Tja. Forskningsrådet startet i 2016 HydroCen, et forskningssenter for miljøvennlig energi fra vannkraft. Her jobber forskere og vannkraftindustri sammen for å løse utfordringene som står foran oss i nær fremtid – å sikre Norge nok energi, sikre at den er fornybar og sikre samvirket med de andre fornybare energikildene. Så vi er på god vei, og resultatene fra forskningen fører frem til nye løsninger som kan kommersialiseres og skape arbeidsplasser.

Men det er bare begynnelsen. Hvis vi skal greie å bruke gigantbatteriet vårt i fremtiden, og til og med bruke det til å tjene mer penger til det norske samfunnet, må vi bygge videre på den verdensledende kompetansen og opprettholde satsningen på forskning innenfor vannkraft.

Denne satsingen er essensiell for at Norge skal nå sine klimamål og for at vi kan skape ny vannkraftbasert industri med mange nye og grønne arbeidsplasser.

Denne kronikken ble først publisert i Adresseavisen 1. oktober 2021.