Collage av bilder tilknyttet flere konspirasjonsteorier.
Konspirasjonsteorier finnes det mange av, og det er sannsynlig at du tror på minst én av dem også. Collage: Kolbjørn Skarpnes, NTNU

Hvilken konspirasjonsteori tror du på?

Alle tror litt på minst én konspirasjonsteori, mener konspirasjonsforskere. For konspirasjonsteorier er ikke forbeholdt sinte republikanere i USA. Tror du Biden stjal valget?

Joe Biden er USAs nye president, selv om halvparten av republikanerne tror at han stjal valget. Mange tror på konspirasjonsteorier over Atlanteren. Men ikke bare der.

Bildet viser Joe Biden.

Joe Biden. Er du blant dem som tror han stjal valget? Foto: Andrew Cutraro, White House

For konspirasjonsteorier er ikke utelukkende utbredt blant folk som stormer Kongressen.

– Alle tror litt på minst én konspirasjonsteori, gliser professor Asbjørn Dyrendal ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han er spesialist på konspirasjonsteorier.

Jo flere konspirasjonsteorier du spør om, desto flere svarer ja på en av dem.

Den amerikanske konspirasjonsforskeren Joseph Uscinski ved University of Miami mener derfor at alle mennesker tror på minst én konspirasjonsteori, og Dyrendal omskriver ham altså bare med ordet «litt».

Dommeren er ute etter ditt lag

Kanskje tror du ikke at jorda er flat eller at månelandingene var gedigent juks som alle de 400.000 involverte greide å holde tett om. Kanskje tror du ikke at vaksiner gir autisme, og at myndighetene gjør dette med vilje, eller at 5G tuller med hodet ditt heller, selv om du i så fall ikke akkurat er alene.

Men vi er alle mer sårbare for å tro det vi synes passer, spesielt når identitet står på spill og følelsene blir sterke. Det kan ligne litt på følelsene knyttet til fotball.

– Kanskje tror du også at dommeren er ute etter å ta akkurat ditt fotballag, i hvert fall når din spiller går over ende innenfor 16-meteren uten å få straffe, fastslår Dyrendal.

Det er de samme mekanismene som virker inn når tanker samler seg og blir til en mer langvarig tro på konspirasjoner.

Kanskje tror du til og med at mange dommere er ute etter laget ditt, i hvert fall om du mener du ser et mønster i at laget ditt aldri, eller bare sjelden, får straffespark.

Dette er jo som regel ingen konspirasjonsteori i seg selv. Men det er de samme mekanismene som virker inn når tanker samler seg og blir til en mer langvarig tro på konspirasjoner.

Så det finnes grader av konspirasjonstenkning også. Det er forskjell på å skjelle ut dommeren i et opphetet øyeblikk og på å mene at jorda er flat.

Donald Trump.

Donald Trump. Er han egentlig en frelser? Foto: Michael Vadon, Wikimedia Commons

Fellestrekk

Folk som tror på de mest spesielle konspirasjonsteoriene finner du altså over alt, kanskje også i speilet.

– Men du kan se en del fellestrekk som ofte går igjen, sier professor Dyrendal.

Blant disse fellestrekkene finner du:

  • De har gjerne litt mindre utdanning.
  • De bor oftere i samfunn som ikke er så vellykkede demokratier, noe som påvirker tilliten til andre og til myndigheter.
  • De tilhører grupper som føler de burde hatt mer makt og innflytelse.
  • De tilhører litt oftere spesielle politiske organisasjoner eller religiøse grupper.
  • De bruker oftere intuisjon – «magefølelsen» – når de tar avgjørelser.
  • De ser oftere sammenhenger enn folk flest gjør, altså også der slike sammenhenger ikke finnes, og de er mer tilbøyelige til å se intensjon som årsak til hendelser.
  • De er litt mer narsissistiske (selvopptatte) og paranoide enn andre.
  • De henter oftere informasjon fra sosiale medier.

Noen av disse punktene kan vi se nærmere på.

Bildet viser kondensstriper etter et fly.

Chemtrails. Er stripene etter et fly egentlig kjemikalier som myndighetene sprayer oss med? Nei. Det er kondens. Vanndamp. Foto: Shutterstock, NTB

Sosiale mediers rolle

– Vi ser at konspirasjonstroende er noe mer tilbøyelige til å finne nyhetskildene sine på sosiale medier, sier professor Dyrendal.

Det har litt med hvordan sosiale medier fungerer.

Sosiale medier kan skape ekkokamre. Mediene er bygd opp sånn at du hører mest fra venner og andre kilder som du allerede er enig med. «Likes» og innlegg du trykker på påvirker hva du ser senere. Dermed får du lett bekreftet både mistanker og oppfatninger som du allerede har. Og du finner alltid et fellesskap av andre som føler og tenker litt som deg.

Men det er en grov overforenkling å bare skylde på Twitter og Facebook for at det kan se ut som om flere enn før tror på de merkeligste konspirasjonsteorier. Vi vet faktisk ikke om det er flere enn før.

Et flertall av amerikanerne tror ikke at Lee Harvey Oswald var alene om å drepe John F. Kennedy. Foto: Victor Hugo King

Kjønnsfordeling

Kanskje tror du at menn oftere er konspirasjonsteoretikere enn kvinner, men det stemmer egentlig ikke.

– Når vi ser på stort antall ulike konspirasjonsteorier, finner vi ingen pålitelige kjønnsforskjeller i gjennomsnittsscore, sier professor Dyrendal.

Men det kan finnes forskjeller i hvem som tror på hvilke teorier, uten at det utelukkende har med kjønn å gjøre. Det har kanskje mest å gjøre med dominans.

– Folk som misliker likhet og foretrekker hierarki ser seg selv og sin gruppe som bedre enn andre, og tror mer på konspirasjonsteorier som spesifikt handler om sosiale utgrupper, sier Dyrendal.

Bildet viser Kongressen i USA.

Kongressen i USA. Mer åpen for å ta imot ubudne gjester enn vi trodde. Foto: Shutterstock, NTB

En slik preferanse for tydelig sosial rangordning kommer til uttrykk i generelle fordommer mot grupper lavere i det sosiale hierarkiet eller som oppleves som en trussel mot det.

– Disse kan lettere tro på konspirasjoner som for eksempel handler om innvandring, jødisk dominans, muslimer eller tilsvarende, og denne preferansen er litt sterkere hos menn, slår Dyrendal fast.

Gruppetilhørighet

Blant de mest fremtredende tegnene ved konspirasjonsteoretikere er at de ofte er organisert i ulike grupper som har mistillit til styresmakter og måten de fleste av oss lever på i dag.

– Om du tilhører en gruppe som allerede tror på dommedagsscenarier og en fremtidig frelser, er det nok lettere å tro på noen av konspirasjonsteoriene, mener Dyrendal.

Evangelikale kristne i USA vil for eksempel ha lettere for å adoptere konspirasjonsteorier som passer med andre trosforestillinger: Om du er overbevist om at verden som vi kjenner den snart skal ende med kampen mellom det gode og det onde ved Armageddon, er ikke spranget så langt til også å tro at politikere de siste tiårene egentlig er utsendinger fra Satan selv.

QAnon ikke mange

Blant dem som stormet Kongressen finner vi flere medlemmer av QAnon. Dette er en gruppe som tror at Donald Trump har kjempet en hemmelig krig mot en mektig gruppe Satan-dyrkende pedofile, som blant annet omfatter Hillary Clinton.

Hillary Clinton. Neppe del av et Satan-dyrkende nettverk av pedofile. Foto: US Department of State

Men tilhengerne av QAnon er ikke så mange som vi kan få inntrykk av i enkelte medier. I hvert fall ikke i andel av befolkningen i USA. Det ser mest slik ut fordi mange av konspirasjonsteoriene som inngår i QAnon allerede var veletablert og langt mer populære.

– Men i et land med 330 millioner innbyggere, blir det jo fort en god del likevel, sier Dyrendal.

Nevnte konspirasjonsforsker Uscinski i Miami har studert QAnon lenge, og mener gruppen ikke har vokst noe videre de siste årene. Han burde vite det, siden han har stilt befolkningen spørsmål om det omtrent siden det begynte.

De fleste er ikke ytterliggående

Men de fleste av dem som stormet Kongressen var helt andre folk. Og når halvparten av republikanerne tror på valgfusk som er avvist av mer eller mindre alle kilder, handler det ikke i stor grad om at de tilhører noen ytterliggående gruppe.

Dette er ikke bare fattigfolk som tror makta og de rike er ute etter å ta dem heller. Sammenhengene er innfløkte.

– Det handler også om at mye vil ha mer. Tilhengere av Trump er kanskje lavere utdannet enn befolkningssnittet, men de har høyere lønn, sier Dyrendal.

Medier fremstiller ofte Trump-tilhengere flest som lett tilbakestående, vanskeligstilte folk fra bygda, men dette stemmer rett og slett ikke.

Henger igjen

De fleste av oss er altså ikke så langt ute som de merkeligste er. 96 prosent av oss i Norge vaksinerer barna våre.

Men noen oppfatninger og mistanker kan henge igjen. Får ikke Manchester United veldig mange straffespark for tida? Hadde ikke Rosenborg alle dommerne på sin side da de vant 13 seriemesterskap på rad?

– Jeg har ennå ikke tilgitt dommeren i kampen mellom Leeds og Bayern München i 1975, medgir professor Dyrendal.

Bayern München vant europacupfinalen 2-0 etter at dommeren hadde annullert Peter Lorimers scoring, blåst av Billy Bremner for offside og latt være å gi straffe til Leeds to ganger.

Franske dommere. De hater britiske lag, det vet jo alle. Og de er skikkelig lette å bestikke. Eller?

Mer lesning:

Anastasiya Astapova, Eirikur Bergmann, Asbjørn Dyrendal, Annika Rabo, Kasper Grotle Rasmussen, Hulda Thórisdóttir, Andreas Önnerfors. Conspiracy Theories and the Nordic Countries.

Asbjørn Dyrendal, Leif Edward Ottesen Kennair, Mons Bendixen. Predictors of belief in conspiracy theory: The role of individual differences in schizotypal traits, paranormal beliefs, social dominance orientation, right wing authoritarianism and conspiracy mentality. Personality and Individual Differences Volume 173, April 2021, 110645. https://doi.org/10.1016/j.paid.2021.110645