Derfor gjør Trump som han gjør
Donald Trump benekter at han har tapt valget, sparker folk som ikke er lojale nok og hjelper ikke sin etterfølger i gang. Hvorfor?
President Donald Trump har nektet å godta valgresultatet fra forrige uke. I dagene etterpå har han ikke bare satt i gang en rekke rettssaker i kampen for å få fortsette. Han gjør heller ingenting for å hjelpe Joe Biden med å ta over i overgangsperioden frem til den offisielle overtakelsen 20. januar neste år.
Det er ikke direkte vanlig at en avtroppende president ikke hjelper sin etterfølger i gang.
– Nei, dette er unikt i amerikansk politikk. Én gang tidligere har det vært virkelig strid om resultatet av et presidentvalg i USA, og det var da Abraham Lincoln ble valgt, sier professor Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.
Da må vi altså 160 år tilbake, til 1860 og en borgerkrig som kom stadig nærmere. Årsaken den gang – som nå – var at landet var så dypt splittet politisk at valgets seierherre ble betraktet som illegitim av sine politiske motstandere.
Selv om sammenligningen ikke bør strekkes for langt, er dagens situasjon farlig.
– Dermed ble det stilt spørsmål ved selve valgavviklingen. Men årsaken til kontroversen rundt Lincoln var at politiske grupperinger i USA ikke aksepterte ham som en legitim kandidat i utgangspunktet. Dette var uttrykk for en dyp politisk splittelse i amerikansk politikk. Og jeg tenker at det er nasjonens manglende verdikonsensus som er den underliggende årsaken til stridighetene denne gangen også, sier Lindstrøm Knutsen.
– Selv om sammenligningen ikke bør strekkes for langt, er dagens situasjon farlig, sier professor Jennifer Leigh Bailey ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Hun er enig i at vi må tilbake til 1860 for å se noe lignende.
- Les også: – Valg kan aldri bli 100 prosent sikre
Fjerner motstandere
President Trump nekter ikke bare å godta valgresultatet eller hjelpe Bidens folk i gang. De siste dagene har han sparket forsvarsministeren, flere ledere i forsvaret er ute, og det spekuleres i at CIA og FBI står for tur.
Det korte svaret er at han ikke er riktig vel bevart, og at dette har vært klinkende klart i fire år nå.
Hvorfor oppfører Trump seg slik?
– Det korte svaret er at han ikke er riktig vel bevart, og at dette har vært klinkende klart i fire år nå. Et mer akademisk svar er at Trump trolig fjerner motstandere og rydder plass for sine egne tilhengere, sier professor Torbjørn Lindstrøm Knutsen.
Trump kan nemlig ha svært så logiske grunner for å opptre i strid med vanlig kutyme.
Får inn egne folk
– Trumps politikk har hele tiden gått ut på å få sine egne folk inn i styrende organer på både det føderale nivå og på delstatsnivå. Han har for eksempel utnevnt en god del konservative dommere på rettssystemets forskjellige nivåer – høyesterettsnivå, ankerettsnivå og distriktsnivå. De kan ikke fjernes uten videre. Det later til at forsvarets øverste ledere har et lunkent forhold til Trump, men at han har støttespillere i nivået under, sier professor Lindstrøm Knutsen.
CNN er blant nyhetsmediene som har uttrykt bekymring for at Trump nå plasserer sine egne folk i fremtredende posisjoner i forsvaret.
– Vi bør ta med i betraktningen at CNN ikke er noen nøytral nyhetskilde her. CNN har utviklet seg til en markant kritiker av Trump og er mer å regne som et kritisk kommentarorgan enn en uhildet nyhetskanal i sin dekning av POTUS, mener Lindstrøm Knutsen.
- Les også: Er Europa gratispassasjer i Nato?
Ikke lett å gjøre om
Men det er ikke nødvendigvis så enkelt for Biden og hans folk å gjøre om på disse juridiske og militære utnevnelsene etter at han, høyst sannsynlig, har tatt over 20. januar. I tillegg står Biden overfor andre utfordringer.
Biden kan neppe få noe særlig utrettet uten å utnytte Husets knappe demokratiske flertall maksimalt og dertil spe på med executive orders.
– Maktforholdet mellom Presidenten og Kongressen er etter valget blitt slik at Biden neppe kan få noe særlig utrettet uten å utnytte Husets knappe demokratiske flertall maksimalt og dertil spe på med executive orders der innsatsen er størst, mener Lindstrøm Knutsen. (Se faktaboks.)
Executive orders
- Executive orders, eller presidentordre, er direkte befalinger fra presidenten som føderale etater er nødt til å følge opp.
- Hvor vanlig dette er, varierer fra president til president. Franklin D. Roosevelt ga over 3700 av dem, mens Barack Obama nøyde seg med 277 i løpet av åtte år. Donald Trump ligger foreløpig på i underkant av 200 i løpet av sine snart fire år.
Kongressen i USA består av to kamre. Demokratene har flertall i Representantenes Hus. Hvordan balansen blir i Senatet, vet vi ikke nøyaktig før i januar, men her får republikanerne sannsynligvis flertall.
Republikanerne kan gjøre seg vrange
– Med Senatet under kontroll av republikanerne, kan de forhindre Biden i å utnevne føderale dommere, og i tillegg statsråder, ambassadører og en rekke andre stillinger, sier professor Bailey. – Til gjengjeld er det mye Biden kan gjøre gjennom presidentordrer. Han kan bygge opp statskapasitet igjen.
Men Biden kan få problemer om Kongressen ikke godkjenner et budsjett.
– Alt avhenger av hvordan republikanerne og deres majoritetsleder Mitch McConnell velger å oppføre seg. De siste to årene av Obamas periode prøvde de å hindre alt de kunne, påpeker professor Bailey.
– Fremtiden ser prekær ut for meg, sier hun.
Bananrepublikansk parti?
Et hovedspørsmål nå er hva som skjer frem mot og etter 20. januar. Trump posisjonerer seg for tida etterpå, og flere medier har spekulert i om han vil forsøke å bli president igjen om fire år.
Mange republikanske politikere kvier seg for å uttale seg negativt om den blant velgerne svært populære presidenten. Det er nok grunn til å tro at mange av dem fortsatt er engstelige for at Trump på ulike måter kan skade dem og deres egne sjanser til gjenvalg.
– Jeg holder blikket rettet på republikanerne, hvor medlemmene nå må bestemme seg for om de skal ta avstand fra presidenten eller gå sammen med ham inn i et nytt, bananrepublikansk parti, konstaterer professor Lindstrøm Knutsen.