Her er forskernes kalde fakta om kropp og kulde
Er det bra å bade om vinteren? Stemmer det at det meste av varmetapet skjer via hodet, og blir vi syke av å fryse på beina? Her er forskernes svar.
Er det bra å bade om vinteren? Stemmer det at det meste av varmetapet skjer via hodet, og blir vi syke av å fryse på beina? Her er forskernes svar.
Utviklingen av nye batterikonsepter skal snart gå fem til ti ganger raskere enn i dag ved hjelp av internasjonalt samarbeid, roboter og kunstig intelligens.
Veikartet foreslår ulike typer forskning som må til slik at vi kan endre måten vi utvikler og designer batterier på. Målet er å øke både ytelse og holdbarhet, men også se på sikkerhet, bærekraft og å gjøre batteriene billigere.
En av tre får kreft i løpet av livet. Stadig flere blir friske, men sykdommen er lumsk og for mange er behandlingen tøff. Men en ny måte å behandle kreft på gir håp. Nå skal den testes ut på mennesker for første gang.
En ny oppfinnelse kan erstatte en kostbar kirurgisk prosedyre der kraniet må åpnes hos enkelte trafikkofre og andre pasientgrupper. Nå har den ultralydbaserte teknologien fått CE-godkjenning for det europeiske markedet.
Mange års forskningsinnsats har redusert kostnaden for fullskala fangst og lagring av CO2 betydelig, viser en studie fra SINTEF.
Med samarbeid og kulturfellesskap innenfor grønne næringer i Innlandet kan det skapes verdier for inntil 20 milliarder kroner og 25 000 arbeidsplasser, ifølge ny rapport.
Nå vil forskerne utvikle teknologi som kan hjelpe skiløpere med å velge den perfekte teknikk, ut fra terreng og hastighet.
Planlegging og bygging av veier og hus tar for lang tid. Det utgjør et samfunnsproblem i Norge. Men et nytt forskningsprosjekt har vist at tidsbruken kan halveres.
Det er forskernes råd til norske borettslag som skal rehabilitere. Ambisiøs energioppgradering av boligblokker gir vesentlig lavere klimafotavtrykk enn enkel oppgradering, selv når utslipp fra materialproduksjonen er medregnet.
En ny studie bekrefter at et nytt diagnoseverktøy som bruker ultralyd til å kartlegge trykket i hjernen etter en ulykke, virker. Nå tilføres teknologien kunstig intelligens slik at det blir mulig for ambulansepersonell å gjøre undersøkelsene allerede på skadestedet.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av solceller skal økes med tigangen. Det skal skje i et lite norsk tettsted.
I en hyperloop kan varer, og kanskje folk, transporteres i rør – helt uten friksjon og i 1200 km/t. Er det et realistisk konsept? Helt klart, mener forskere som peker på to hyperloop-fortrinn fra hjemmebanen.
At det er effektivt er hovedgrunnen til at mennesker bruker chatbots. Men noen ser også på dem som potensielle venner, ifølge studien «Why people use chatbots».
Hun har vært i Spania for å lære om skinkeproduksjon. Inna Petrova kom hjem med ny viten om når tørkeprosessen kan avsluttes for å oppnå den beste skinken.
Norske forskere bidrar til å utvikle verdens varmeste geotermiske brønn i et ikke-vulkansk område. Målet er å utnytte den utømmelige varmen fra jordas indre. Men det krever utstyr som tåler det aller, aller meste.
Med sin nye mikrofon for stemmestyring håper SINTEF-knoppskuddet sensiBel å bli et norsk industrieventyr.
Den første hydrogendrevne lastebilen i Nord-Europa vil rulle på midtnorske veier alt i år. Drivstoffet består delvis av forvandlet solcellestrøm – fra paneler på et trøndersk tak. Konseptet er en industrimulighet for Norge, mener forskere.
Selv om all industri i verden brukte fornybare energikilder, vil det fortsatt være prosesser som avgir klimagasser. Fanger vi disse gassene effektivt, er mye gjort. Teknologien finnes allerede, ifølge forskningsdirektør Mona Mølnvik ved SINTEF.
Utslippsfri produksjon av strøm er avgjørende for det grønne skiftet, ifølge Nils Røkke, forsker og direktør for bærekraft i SINTEF. Han ønsker en strengere klimapolitikk velkommen.
Mange kvier seg for å kjøpe frukt og grønnsaker på nett fordi vi vil sjekke kvaliteten. Men kanskje kan en slags Netflix eller Tinder for ferskvarer bli løsningen.
Flytende havvind spås en lysende fremtid av industrien. Nylig ble et helt nytt konsept testet i Trondheim.
Et headset og litt elektronikk kan være alt som skal til for at hørselshemmede Sharleen (9) kan få en utdannelse og et liv utenfor fattigdom. Nå får hun hjelp av norske forskere.
Forskere har utviklet en metode som tar vare på villaksen og samtidig bevarer kraftproduksjonen i norske vassdrag. Nå blir metoden satt ut i praksis gjennom en ny utdanning.