Verdens første miljødesignere er uteksaminert
Forskere har utviklet en metode som tar vare på villaksen og samtidig bevarer kraftproduksjonen i norske vassdrag. Nå blir metoden satt ut i praksis gjennom en ny utdanning.
De ferske uteksaminerte studentene har fått lære hvordan man undersøker nåsituasjonen i elva, finner gode tiltak for å bedre situasjonen for laksen og samtidig øker eller opprettholder kraftproduksjonen.
– Tiltakene kan for eksempel være å endre vannføringen, eller gjøre forskjellige habitattiltak som å legge ut gytegrus, skape gode oppvekstområder for ungfisk, sier seniorforsker i SINTEF, Atle Harby.
Studiet er basert på en håndbok som heter “Miljødesign i regulerte laksevassdrag” og er utviklet av forskningssenteret Cedren.
Cedren er et senter for miljødesign av fornybar energi, og hovedforskningspartnere er SINTEF Energi, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I løpet av de siste åtte årene har forskerne ved senteret funnet stadig bedre metoder for samspill mellom natur, teknologi og samfunn.
Må ta vare på unik laksebestand
– Norge er en av få steder i verden hvor man har gode bestander av villaks. Det må vi ta vare på. Vi har derfor utviklet en god metode som tar vare på både vannkraftproduksjonen og laksebestanden, sier seniorforskeren.
Nylig satt 16 svært godt kvalifiserte studenter på skolebenken igjen, de fleste etter mange år som konsulenter eller rådgivere i forvaltningen. Kurset er basert på både samlinger og feltforsøk, og arrangeres av NTNU Videre i Trondheim.
– Vi har et europeisk vanndirektiv å forholde oss til og mange konsesjoner som skal revideres. Dette krever gode økologiske forhold i alle vassdrag. Samtidig trenger vi fornybar kraft fra vannkraft. For å få til det, trenger vi en ny metodikk. Det er den vi lærer bort nå, sier Harby.
Viktig med et tverrfaglig perspektiv
Ann Kristin Tuseth er hydrolog i Multiconsult og har deltatt på kurset for å lære mer om gode miljøtiltak i vassdrag.
– Jeg jobber til daglig med hydrologiske og hydrauliske beregninger, og er ofte involvert i prosjekter hvor det er nødvendig å ta hensyn til miljø – og spesielt fisk. Dette kan være relatert til kraftverk og reguleringer, men også samferdselsoppdrag og reguleringsplaner. Det er interessant å lære mer om disse problemstillingene fra et tverrfaglig perspektiv, slik at jeg bedre kan kombinere hydrologi og miljø i jobben min, sier Tuseth.
Hun får støtte fra sidekameraten på kurset. Han jobber i organisasjonen Norske lakseelver.
– Det er spennende hvis vi får til nye forvaltningsregimer i regulerte elver, hvor man ikke bare ser på muligheten for kraftutbytte men også får til en vinn-vinn-situasjon med kraft og gode forhold for lask og sjøørret, sier Pål Mugaas.
Undervisningen er både på skolebenken, men også ute i felten – altså ute i ulike elver i og rundt Trondheim. En av turene gikk til Nidelva.
– Studentene er veldig engasjerte og flinke. De har også samlet inn en del data fra feltøvelser vi har gjennomført og brukt det videre i arbeidet vi nå jobber med. Det ser ut til at vi er i ferd med å få en god, ny generasjon med miljødesignere, smiler Harby.