Apper og spill får oss til å trene oftere, leke mer, løpe lenger, lære bedre og jobbe smartere. Møt nyskaperne som får deg til å gjøre ting du bør, men kanskje ikke har så lyst til.
Nesten en tredel av norske barn kan ikke lese etter første skoleår. 70 prosent av disse er gutter. Et NTNU-prosjekt på Island viser at det er fullt mulig å få både gutter og jenter til å lære å lese i første klasse.
Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.
Blodforgiftning, eller sepsis, forekommer hyppigere enn fagfolk trodde. Men dødeligheten har gått kraftig ned. Dette henger sammen.
Er huset ditt skadet som følge av ekstremværet “Hans”? Her er det du kan gjøre for å begrense skadeomfanget, ifølge SINTEF.
De som har bedre kondisjon, henter ut færre medisiner mot angst og depresjon på apoteket.
Hydrogen, batterier og solceller gjør det mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner også der strømtilgangen fra nettet er begrenset, viser beregninger fra SINTEF.
Å trene på diskusjoner kan gi elevene mestring i å stå i opplevelser der det er uenighet.
Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.
– Skal kystsamfunn være bærekraftige, er fellesskap mellom generasjonene avgjørende. Betydningen av barns læring gjennom arbeid er undervurdert, sier professor Anne Trine Kjørholt.
3D-printing har i de siste årene eksplodert i popularitet, og kan gi vei til en helt ny tid for raskere og mer klimavennlig produksjon. Men er dette virkelig framtidas produksjonsmetode?
Faststoffbatterier kan være framtidas løsning for elbiler og andre bruksområder. Forskere i blant annet Norge forbedrer batteriene.
Svært mange barn og unge bruker mye tid på sosiale medier, til foreldres og foresattes bekymring. Nå har forskere ved NTNU sett nærmere på hvilke konsekvenser bruk av sosiale medier som Instagram, Snapchat og TikTok har for de unges psykiske helse.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
En ny studie gir den beste oversikten til nå over hvordan matproduksjon påvirker det biologiske mangfoldet. Resultatet kan bli et mer bærekraftig kosthold.
Forskerne har utviklet en ny metode for å påvise stoffskiftesykdom som rammer kyr etter kalving. Målet er å avsløre om kua er i risikosonen – før hun blir syk.
Studien er liten, men viser at det kan lages et værvarsel for hvordan migrene kan utvikle seg – et helt døgn av gangen.
Bli litt klokere og få litt større tro på framtida mens du nyter sol og varme, med podkasten Smart forklart på øret i ferien.
Da arkeologene for litt siden hadde en utgraving på Vinjeøra sør i Trøndelag, gjorde de et overraskende funn de lenge har drømt om.
Talet på lemen varierer sterkt frå år til år. Også andre artar har liknande svingingar. Kvifor er det slik, og kva skjer om lemenår kjem sjeldnare?
Det rammer 1 milliard mennesker og anses som dødsårsak nummer 1 på verdensbasis. Nå kan massetesting av genvarianter kaste lys over årsaken til for høyt blodtrykk.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
En fysisk forslagskasse funker ikke i 2023. Men hvorfor ikke bare lage en Facebook–gruppe eller sette opp en epostadresse? Alternativet skal du få vite mer om nå.
Diskriminerer vi folk med fremmedklingende navn? Et fiffig eksperiment med fiktive fotballjenter gir noen svar som kanskje overrasker deg.