Overgangen til grønt hydrogen vil få betydelige miljøkonsekvenser
Mer grønt hydrogen i Europa kommer til å redusere klimagassutslippene, men samtidig føre til andre miljøpåvirkninger. Nå har forskere regnet på konsekvensene.

Mer grønt hydrogen i Europa kommer til å redusere klimagassutslippene, men samtidig føre til andre miljøpåvirkninger. Nå har forskere regnet på konsekvensene.
Det er tilsynelatende helt jevnt mellom partene før valget i USA 5. november. Men woke er en udetonert bombe.
Hils på roboten «Bifrost». Ved hjelp av KI har den fått taktile evner som gjør det mulig å forme myke objekter på bestilling. Det er verdensrekord.
Vi kaster og brenner stadig mer avfall som fint kan gjenvinnes. Unøyaktige målemetoder, usikre data og lite åpenhet om hvor søpla vår ender opp gjør at norsk avfallspolitikk mislykkes.
Kvinner med bekkenbunnplager avstår oftere fra sex enn andre. Én gruppe avstår fire ganger så ofte som gruppen med minst plager.
De er viktig for livet på jorda, både på land og i havet. De lager mye av oksygenet vi puster i. Og de kan ses fra verdensrommet. Men vi mangler ennå mye kunnskap om plante- og dyreplanktonet.
Driften er lagt ned for lenge siden, men metaller lekker fra gamle gruver og ut i elva. Forskere ser på om vi kan utvinne og bruke metallene isteden.
Du lærer mye bedre av å skrive for hånd enn på et tastatur. For barnas hjerneutvikling er det viktig å bruke finmotorikken.
Byene våre må bli klimanøytrale. Men hvordan gjør vi det? På Fornebu viser forskere hvordan omstillingen kan gjennomføres i praksis.
Det som startet med en sprø idé har siden oppstarten skapt innovasjoner i verdensklasse.
Nyvinningen kan sette fart på nødvendig karbonfangst i en rekke industrier. Teknologien ble nylig demonstrert ved et avfallsforbrenningsanlegg i Bergen, med gode resultater.
Nanomedisin med gassbobler har vist seg å være en unik måte å transportere cellegift inn i lungene til kreftpasienter. Metoden gjør presis og konsentrert behandling mulig – og hindrer samtidig en rekke bivirkninger fordi den bare virker lokalt.
Hvor høy prosentandelen av batterikapasiteten i en elbil bør lades, om målet er lang levetid på batteriet? Ny forskning på nikkelrike katoder kan gjøre framtidas batterier enda bedre – og øke levetiden på de vi allerede har.
Kunstig intelligens gjør det lettere å lage og spre villedende informasjon på nettet. Løsningen? Mer kunstig intelligens.
Antall elever med skolevegring øker. Ny forskning viser at skolevegring kan henge sammen med utdanningspolitiske føringer og den offentlige skolens rammevilkår.
Flere kan klare seg uten å kjøre så mye bil, men da må boligområdene planlegges slik at det blir enklere. Astrid Bjørgen har forsket på hvordan.
Ny norsk teknologi kan avsløre kvaliteten på mRNA, budbringermolekylet som på rekordtid har blitt et våpen mot svært mange sykdommer. Høy kvalitet i dette leddet er helt avgjørende for denne typen medisiner.
– For å si det enkelt, så slutter konflikter på tre ulike måter, sier fredsforsker Karin Dyrstad.
Inga Strümke tror ikke kunstig intelligens tar over verden med drapsroboter. Men området trenger likevel regler. Nå får vi dem.
Ute av syne, ute av sinn? Langt i fra. Tiss, bæsj og dopapir er det eneste som skal i do. Alt annet påvirker livet i havet.
Nevroforsker Nancy Kanwisher fant et område i hjernen som er viktig for å identifisere ansikter. Nå er hun vinner av Kavliprisen i nevrovitenskap.
Afghanistanveteraner flest greier seg fint. Men noen sliter. Sinne er hovedproblemet, ikke PTSD.
Det kan se sånn ut. Mange av dem har minst like gode egenskaper som nye, ifølge SINTEF. Det er godt nytt for ombruk.
Et legemiddel under utprøving mot kreft, kan trolig også brukes til å drepe bakterier som er resistente mot antibiotika.