Styrtregn setter ingeniørene under etisk press
Ekstremværet Hans setter ikke bare fart i debatten om hvordan vi skal bygge og hvor vi kan bo. Tilpasning til villere og våtere vær betyr også at ingeniører utsettes for større etisk press.

Ekstremværet Hans setter ikke bare fart i debatten om hvordan vi skal bygge og hvor vi kan bo. Tilpasning til villere og våtere vær betyr også at ingeniører utsettes for større etisk press.
Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.
Med en helt ny type pæleskjøt kan jordvarme hentes direkte via pælene som forankrer bygg i bakken. Oppfinnelsen gjør det enklere, raskere, billigere og tryggere å utnytte miljøvennlig energi.
I dag kan ikke bønder dele sin overskuddsstrøm med nabogården. Eller skolen i nærheten. Regjeringen må åpne for at fornybar energi kan deles.
Noen er bekymret. Andre er entusiastiske. Men, hvor intelligent er egentlig kunstig intelligens?
Fossilbiler drikker bensin og elbiler sluker metaller og mineraler. Batteriindustrien er så glupsk på litium at vi nærmer oss en forsyningskrise som kan true klimamålene, mener forskere.
Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.
Spesialstålet kom i fokus ved en bilulykke i 2021. Normalt skal slike legeringer korrodere langsomt, men de bør ikke brukes i rekkverk langs veier som vintersaltes. Andre steder i veinettet kan materialet gi lang levetid og kostnadsbesparelser.
På en skjerm hos SINTEF kan ingeniører nå prøvekjøre en digital tvilling av et virkelig produksjonsanlegg – og snart få se om planlagte endringer får den effekten det er lagt opp til.
Dataprogrammet vårt kostet mange millioner. Plutselig regnet det feil – grunnet et snikende problem som trolig rammer mange virksomheter i det skjulte.
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
Det er lastebil- og drivstoffprodusentene selv som nå har gått sammen med forskere for å gjøre Europas tungtransport mer klimavennlig. Det hele skjer med norske SINTEF “bak rattet”.
«Hyblifisering» og ustabile nabolag er en av hovedgrunnene til at barnefamilier flytter fra sentrale byområder. Forskere har sett på hva som kan få dem til å bli.
Hydrogen finnes i store mengder på jorda, ikke minst i havet. Hydrogen blir løftet fram som en viktig løsning i overgangen til klimavennlig energi. Men hydrogensatsing i Norge skaper også heftig debatt. Hva er greia med hydrogen?
Faren for at samtaleroboter, eller “ChatGPT”, skaper juksemakere er til å leve med. Skolen bør la elevene prøve ut ny teknologi.
Forskere ved NTNU har oppdaget en ny og overraskende metode for å lage sterkere materialer av aluminium.
Det er nesten ingen grenser for hvor mye data vi kan samle inn og ta vare på i 2023. Men hva kan vi bruke informasjonen til, og hvordan får vi tilgang på det dataene kan fortelle oss?
Kan også Europa bruke energikrisen for å få fart på jobben med å oppnå null utslipp av klimagasser innen 2050? Det mener EUs rådgivergruppe for klimaendringer.
Fiberoptiske kabler går på kryss og tvers i verdenshavene. Disse kablene kan bli et billig redskap for å overvåke mye av aktiviteten under vannflaten.
Ved å forutsi det faktiske oppvarmingsbehovet i et bygg kan man spare mye energi.
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Snart kan kanskje smarte dingser i hjemmet finne ut hva som feiler deg. Men teknologien er godt nytt for mye annet også.
Atmosfæren på månen er helt uten oksygen. Skal man oppholde seg der over lengre tid, vil det være en stor fordel å lage oksygen der oppe isteden for å måtte frakte alt med seg fra jorda. Men er det i det hele tatt mulig?