Covid-19: Fem år siden Norge stengte – hva har vi lært?
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Institutt for bygg- og miljøteknikk
LASTER INNHOLD
Roboter som gjør “the dirty work”
Det er ikke drømmejobben å lete etter lekkasjer i avløpsnettet. Hvorfor ikke sette roboter på jobben? Forskere i Europa har gode løsninger i sikte.
– Kunstsnø har ufortjent dårlig rykte
Snøkanoner og kunstig snø kan høres både naturstridig og klimafiendtlig ut. Men i en mildere og regntung fremtid kan kunstsnø være en bærekraftig løsning, mener forskere.
Snøkaos skyldes trangere byer og mer snø på kortere tid
Nyåret startet med snøfall, trafikkaos, kjeftbruk og urban unntakstilstand. – Prisen for å unngå kaos er skyhøy, så noen dager med snøkaos må vi finne oss i, mener Alex Klein-Paste – ekspert på drift av vinterveier.
Det er kort vei til en politikk for bygg som styrker klimasaken
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Synlig byggemateriale i massivt tre gir langt raskere brannutvikling
Det benyttes massivtre i bygninger, både private hjem og offentlige bygg. Bra for klimaet, og fint å se på. Men ikke så bra hvis flammene får tak.
Tre centimeter luft kan hindre brann mellom solcelleanlegg og tak
Solcelleanlegg på tak og fasader gir økt brannfare. Men små endringer i konstruksjonen viser seg å kunne utgjøre en stor forskjell, viser forskning.
Bli med til Gakkelryggen!
Ishavsforskere har dratt nordover for å studere is og livet i ishavet. På 3500 meters dyp har de funnet en «dumbo-blekksprut», en skapning som danser i dypet med ballerinaskjørt.
Snøfrie solcellepanel kan gi mer elektrisk strøm
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
Hjemmekontor påvirker fortsatt reisevanene
Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.
Disse tiltakene kan redusere flommer
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Norske elver må beskyttes bedre
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Norge må bygge ut mer vannkraft
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
Mer fornybar kraft i verden ved å bygge om dammer
Mange av verdens dammer benyttes ikke til vannkraft. En NTNU-studie viser at det kan produseres ny, fornybar energi fra disse dammene. – Dette vil være den aller mest bærekraftige løsningen for ny energiproduksjon i verden, mener professor Tor Haakon Bakken.
Kvikkleireskred i laboratoriet kan gjøre oss tryggere
Et kjent, gammelt skred studeres i Trondheim fra alle vinkler. Det skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.
Vi trenger flere eksperter på skred og flom
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
Bedre vei berger ikke distriktene, men kan forsterke veksten rundt byene
Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.
– Klimasmart er et konkurransefortrinn
Verdens transportnett vokser stadig. «Grønn asfalt» og bærekraftig busstransport skal lette på miljøavtrykket fra framtidens transportårer.
Dataspill kan begrense flom
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Vindmøller overflødig om vi fornyer vannkraften
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.
Vi salter veiene for mye
Snart er det vår, men fortsatt kan vi få snø på veiene. Et omstridt hjelpemiddel er salting. Salt er dårlig for miljøet og kan føre til rust på kjøretøy. Men vi kan bruke mindre salt uten at veiene blir mindre trygge.
Ikke-fossilt er ikke alltid det samme som bærekraftig
Alt som er ikke-fossilt er ikke nødvendigvis bra for jordkloden. Hvordan kan vi forsikre oss om at den storstilte omstillingen av energisektoren samtidig tar nødvendig hensyn til natur og miljø?
Studerer oljesøl i Arktis
Global oppvarming og politiske beslutninger åpner havområdene i Arktis for mer næringsvirksomhet. Men hva skjer om vi får oljeutslipp i nord?
Hull i rullebanen tettes med is
Når rullebanen til flyplassen ligger på 72 grader sørlig bredde og mer enn 4000 kilometer fra nærmeste storby, er det best å holde den i topp stand. Men i Antarktis, hvor de fleste rullebanene er laget av is, kan hull være et stort problem.