Hører du naboen din snorke, er det noe feil med bygget dere bor i
Mener du fyren ovenpå beveger seg som en sekk poteter over hodet ditt? Det er ikke hans feil. Det er bygget dere bor i som ikke beskytter dere godt nok mot lyd.

Mener du fyren ovenpå beveger seg som en sekk poteter over hodet ditt? Det er ikke hans feil. Det er bygget dere bor i som ikke beskytter dere godt nok mot lyd.
Norge investerer hvert år milliarder i nye veier, men den samfunnsøkonomiske nytten av disse investeringene er på vei ned.
Selvkjørende biler trenger å vite nøyaktig hvor i gata de befinner seg. En ny oppfinnelse kan revolusjonere utviklingen av førerløse kjøretøy. Og gi oss mer nøyaktig GPS på mobiltelefonen og treningsklokka.
Den hadde sovet i 800 år, men i mars 2021 våknet vulkanen i Fagradalsfjall på Island. Mens utbruddet pågikk, ble det gjort storskala feltforsøk med å bygge jordvoller for å bremse den glødende lavastrømmen.
Hvordan påvirket covid-19 Norge og livene våre? Forskere vet mye om det som endret seg, og om det som ble nøyaktig det samme etterpå.
Det er ikke drømmejobben å lete etter lekkasjer i avløpsnettet. Hvorfor ikke sette roboter på jobben? Forskere i Europa har gode løsninger i sikte.
Snøkanoner og kunstig snø kan høres både naturstridig og klimafiendtlig ut. Men i en mildere og regntung fremtid kan kunstsnø være en bærekraftig løsning, mener forskere.
Nyåret startet med snøfall, trafikkaos, kjeftbruk og urban unntakstilstand. – Prisen for å unngå kaos er skyhøy, så noen dager med snøkaos må vi finne oss i, mener Alex Klein-Paste – ekspert på drift av vinterveier.
Klimaregnskap for bygg er et effektivt verktøy for å nå klimamålene. Nå må kravene følges opp med politikk også i Norge.
Det benyttes massivtre i bygninger, både private hjem og offentlige bygg. Bra for klimaet, og fint å se på. Men ikke så bra hvis flammene får tak.
Solcelleanlegg på tak og fasader gir økt brannfare. Men små endringer i konstruksjonen viser seg å kunne utgjøre en stor forskjell, viser forskning.
Ishavsforskere har dratt nordover for å studere is og livet i ishavet. På 3500 meters dyp har de funnet en «dumbo-blekksprut», en skapning som danser i dypet med ballerinaskjørt.
Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.
Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.
Flommer har igjen herjet deler av landet. Hvordan kan vi flomsikre vassdrag uten å skade miljøet? Vi har flere forslag til løsninger.
Når kraftverkene brått stenger av vannet, risikerer vi at fiskeyngel og annet liv i elver dør. Regler må endres, menes forskere og fiskere.
Vannmagasinene våre er et gigantisk naturlig batteri som lader seg selv, men for å bli 100 prosent fornybare må vi utnytte denne ressursen bedre. Dette kan vi få til uten vesentlige naturinngrep.
Mange av verdens dammer benyttes ikke til vannkraft. En NTNU-studie viser at det kan produseres ny, fornybar energi fra disse dammene. – Dette vil være den aller mest bærekraftige løsningen for ny energiproduksjon i verden, mener professor Tor Haakon Bakken.
Et kjent, gammelt skred studeres i Trondheim fra alle vinkler. Det skal gjøre oss bedre forberedt på kvikkleireskred i framtida.
En million tonn kvikkleire skled ut og tok med seg liv og verdier på Gjerdrum. For å unngå slike katastrofer i framtida, må vi utdanne flere fagfolk og øke antall geofaglige stillinger i blant annet kommunene.
Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.
Verdens transportnett vokser stadig. «Grønn asfalt» og bærekraftig busstransport skal lette på miljøavtrykket fra framtidens transportårer.
Flom er dyrt, og kan være farlig. NTNU vil lage et katastrofe-dataspill som viser hvordan flom i de ulike kommuner vil arte seg. Dette kan gjøre det lettere for politikerne å skjønne konsekvensene av en flom i sitt område. – Kanskje blir de motiverte til å sette inn mottiltak, sier professor Oddbjørn Bruland.
Opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep.