Dette diesellokomotivet kan bli elektrisk
Lokomotiv som går på diesel, kan elektrifiseres. Da sparer vi både CO2-utslipp og den totale energibruken reduseres betydelig, viser ny studie.
Lokomotiv som går på diesel, kan elektrifiseres. Da sparer vi både CO2-utslipp og den totale energibruken reduseres betydelig, viser ny studie.
Nyåret startet med snøfall, trafikkaos, kjeftbruk og urban unntakstilstand. – Prisen for å unngå kaos er skyhøy, så noen dager med snøkaos må vi finne oss i, mener Alex Klein-Paste – ekspert på drift av vinterveier.
Mannskapsmangel i Ferge-Norge gir mange innstilte avganger. Kontrollrom på land og ny sikkerhetsteknologi er noe av det som kan åpne for seiling med lavere bemanning.
Når teknologioptimistene er de eneste som tester KI, blir ikke resultatene gode nok. Her gjorde Tesla en stor feil, som helsevesenet nå kan lære av.
Ny forskning kan gjøre fremstilling av flydrivstoff fra biomasse mer effektiv.
Færre velger elbil om batteriene blir dyrere. Ny teknologi bruker billigere og lettere tilgjengelige metaller. Det kan løse saken.
Hvordan kan vi avkarbonisere storskala kraftproduksjon og luftfart så raskt som mulig? Det europeiske forskningsrådet har innvilget en betydelig sum til et forskerteam som skal utforske dette.
Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.
Faststoffbatterier kan være framtidas løsning for elbiler og andre bruksområder. Forskere i blant annet Norge forbedrer batteriene.
De fleste nye biler i Norge er elbiler. De har svære batterier som er vanskelige å resirkulere. – Vi kan bistå industrien med å lage batterier som er mye lettere å gjenbruke, sier NTNU-forsker.
For første gang har forskere greid å følge finnhvaler i nær sanntid ved hjelp av fiberoptiske kabler.
Risikoen for cyberangrep mot eit skip er reell. Operative mannskap om bord må få øve realistisk. No kan dei det.
Det er lastebil- og drivstoffprodusentene selv som nå har gått sammen med forskere for å gjøre Europas tungtransport mer klimavennlig. Det hele skjer med norske SINTEF “bak rattet”.
Da landet stengte ned under pandemien, erstattet mange gamle vaner med nye. Noen av de nye vanene varer ennå. Reisemønsteret er endret. Vi reiser mindre kollektivt.
Med strengere krav til utslipp vil det bli omstilling i årene fremover, men hvordan vil denne foregå?
I tidligere tider hadde byer som Trondheim og Bergen en fløttmann som rodde folk fra sted til sted i byene. De var vannveienes drosjesjåfører. Nå blir en ny og fremtidsrettet vanntransport tilgjengelig for publikum.
Digital infrastruktur på og langs veien vil bli stadig viktigere for trafikksikkerhet, effektivitet og miljøhensyn. Her må vi tenke langsiktig. Oppgradering i ettertid er kostbart.
Spesialbygde droner utstyrt med sensorer og datakapasitet åpner for nye forskningsmetoder innenfor en rekke fagområder.
Forslaget om å lage en “jernsti” i fjellet Andersnatten i Viken har satt sinnene i kok hos mange. La oss håpe engasjementet smitter over på folks tanker om alt fra hyttefelt til motorveier. For nå har vi snakket om å bevare natur og miljø i 50 år.
I Arktis opererer flere enn 600 fiskefartøyer. 26 store tankskip forurenser mer enn alle fiskefartøyene til sammen. Tankskipene blir dermed de største forurensningssynderne i denne sårbare regionen.
Hvordan kan naturinngrepene for ny E6-trase minskes? undret lokalpolitikerne. Da kom beskjeden fra Nye Veier: Om dere velger bort “fartsgrense 110-alternativet”, utsettes prosjektet.
De lar båt og bane erstatte lastebiler. Nå vil de også levere utslippsfri energi til lands og til vanns. Havnene kan bli gull verdt for Norges grønne skifte.
Fremtidens teknologi for energistyring kommer snart til en elbillader nær deg. Den vil minske behovet for dyr nettutbygging – og begrense ladeutgiftene dine.
Snart kommer trolig Geofence-teknologien til et veikryss nær deg.