Satser på virtuelle skip i laben
Ved hjelp av innovative simuleringsverktøy kan alle delene av et skip testes samtidig og under ulike værforhold. Dette er starten på en ny æra innen skipsbygging, mener industrien.
Ved hjelp av innovative simuleringsverktøy kan alle delene av et skip testes samtidig og under ulike værforhold. Dette er starten på en ny æra innen skipsbygging, mener industrien.
– I løpet av noen år skal vi være i stand til å lade praktisk talt hvor og når vi vil, uten at vi trenger å bygge ut kraftnettet mer enn strengt tatt nødvendig, mener elkraftprofessor.
Digitale hjelpere inntar byggeplassen. Det gir bedre samarbeid og kortere byggetid.
Dynamisk posisjonering sørger for at et skip ligger i ro over et gitt punkt – selv i kraftig vind på røff sjø. 55 år etter at verdens første skip med dynamisk posisjonering ble sjøsatt, har forskere fått et eget fartøy med et DP-system der forskningen deres kan testes ut.
Gjennom å designe dråper ved hjelp av leire og litt salt i vannet, har forskere utvidet fysikkens naturlige muligheter. Dette kan trolig brukes til alt fra å øke oljeutvinning til å lage sminke og mat.
NTNU-professor Kristin Y. Pettersen ved Institutt for teknisk kybernetikk blir IEEE-fellow.
Forskere ville utnytte energien som industrien kvitter seg med som spillvarme. Nå har en bildel fått hovedrollen. Det kan gi store besparelser for energikrevende mat- og fôrproduksjon.
Høylytte omstillingsråd utenfra overdøver bedrifters enkle budskap om at forbedringer kommer innenfra.
I Japan lages det roboter som ligner på mennesker. Det eneste de skal er å gjøre mennesker glade. Snart vil roboter hjelpe barna våre med lekser, være selskap for eldre – eller være din kollega.
Vi åpner vinduet, justerer termostaten og lar lyset står på. Det hjelper ikke hvor energieffektivt det bygges når brukerne gjør som de vil, ikke som de skal.
Å bruke en smarttelefon er ingen enkel sak for eldre mennesker med dårlig finmotorikk, eller lettere funksjonshemminger. En oppfinnsom ingeniør og forskere tok derfor saken i egne hender. Nå skal en helt ny telefonløsning ut på markedet.
Smarttelefonen kan bli en hjelper for eldre som ramler i hjemmet. Den kan fange opp lyden av fall på fem meters avstand. Dermed er ikke eldre avhengig av å ha fallteknologien på kroppen.
En forsker og et student-team står bak systemet Colorophone som oversetter farger til lyd. Nå er prosjektet nominert til en internasjonal pris i studentinnovasjon.
Om alle personbiler i Norge tar i bruk fartsvarslingssystemet ISA vil det kunne redusere både fartsnivået og klimautslippene, konkluderer ny rapport. Lavere fartsnivå gir også færre drepte og hardt skadde i trafikken.
Den gamle damen faller ut av sengen. Hun treffer en sensormatte på gulvet og blir liggende. Alarmen går. Hjelpen må komme raskt.
Et team av norske, franske og australske forskere er de første i verden som har klart å måle effekten av strålene som treffer hver enkelt kreftcelle. Det gjør at strålebehandlingen kan skreddersys for hver svulst og dermed bli mer effektiv.
Datasystemer er som oss: møter veggen når de får for mye å gjøre. Snart blir det lettere å gi dem kapasiteten de trenger.
Kampanjer for datasikkerhet kan virke mot sin hensikt for en del arbeidstakere.
Japan er verdens tredje største økonomi, og en global kunnskapsfabrikk. NTNU har utvekslingsavtaler med mange land i hele verden, men i kun ett av dem jobber det noen for NTNU hver dag. I denne videoen kan du høre mer om hvorfor.
Bedriften Noen AS kurser egne veiledere for at de skal få et nært forhold til sine demenspasienter. Målet er økt livskvalitet. Et IT-verktøy utviklet av forskere skal hjelpe bedriften å dokumentere at de har satset riktig.
Flytting av hodearbeid til lavkostland gir ikke nødvendigvis gevinst. En bedrift som forsøkte, har blødd i fem år.
Kunstige kjølegasser truer klimaet. Bruk av naturlige stoffer, som CO2, er et godt mottiltak.
Designere i Moods of Norway samarbeider med skandinaviske forskningsmiljøer for å utvikle en unik reflekstråd til bruk i moteklær. Nå har de laget en prototyp som vekker oppsikt.
Skriftstørrelsen har mest å si for at svaksynte skal klare å lese tekst på papir. Men den trenger ikke være så stor som du kanskje tror.